Gå til innhold
Hundesonen.no

Mulig drektig. Abort ? (Tjuvparring)


Recommended Posts

Guest lissjaaa
Skrevet

Vell, hvor skal jeg starte ..
Jeg har ei tispe på 9 mnd (Jack Russell blanding, litt større enn en gjennomsnittlig JR). Hun har sin første løpetid nå, på dag 12, og jeg har prøvd å passet godt på henne. Har en hannhund også, en stor blandingshund (schæfer/alaskahusky/malamute), men kastrert sådan (nei, han har ikke rørt tispa).
Vi bor i utlandet, i ei blokk med inn-gjerdet uteområde. Skulle ta ut tispa for en siste tisserunde før natten. Tar henne kun ut i hagen og i nærheten nå som hun har løpetid, og her er det masse løshunder, så vil ikke ta sjansen på å møte på en flokk yre-hannhunder.
Igår så ble vi fulgt av en unghund når vi var på en kort tur i nabolaget med mine 2 hunder. Denne hannhunden ble helt i hundre, og prøvde flere ganger å ri på tispa mi. Det var ikke så lett å holde han unna siden jeg hadde en hund i hver hånd, og denne luringen var sykt innpå slitende, og tispa mi var tydeligvis veldig intr. Uansett, vi kom oss innenfor porten til slutt. Men ikke f... om vi ble kvitt den, han sto utenfor porten i hele natt å ulte og prøvde å komme seg inn. Og jammen var han der idag å.
Som sagt, så skulle jeg ta ut tispa på do før natten, vi var kun inne i hagen. Denne desperate hannhunden sto på utsiden å skreik. Jeg bekymret meg ikke, for tispa kan ikke komme seg ut, og ikke tenkte jeg at hannhunden kunne komme seg inn eller, men der tok jeg vist feil ..
Jeg satt på en benk ute i hagen mens tispa for å gikk rundt i hagen å gjorde sitt. Men plutselig så hører jeg hun skriker, og jeg løper på baksiden for å så finne den j.... hannhunden bak henne, låst til hverandre .. Jeg ble helt ute av meg, og tispa skreik i starten å prøvde å komme seg løs. Jeg vet jo at når de først har låst seg så må man bare vente til det er ferdig.. Jeg måtte bare sitte der å trøste lille jenta mi som syntes dette var litt skummelt, og peip når han eller hun prøvde å gå.. Fikk så vondt ..

Det som må nevnes her; denne hannhunden er ikke noen liten hund. Han er tydelig ung, men vanskelig å si hvilken rase det er (er nokk blanding av mye rart). Kan vell sammenligne størrelsen og kroppsfasongen med en pointer. Minner litt om en rottweiler blanding, men ikke i kroppsfasongen, absolutt ikke så kraftig som en rottweiler. Tispa mi er liten/mellomstor, rundt 10 kilo. Rask og frisk, super sprek liten hund. Hun er en Jack Russel blanding, men litt større en de fleste. Vil si hun er ganske lik en dansk svensk gårdshund i størrelsen og kroppsfasongen.
Så mitt spørsmål er, hva skal jeg gjøre om det viser seg at hun har blitt drektig ? Først og fremst så er hun jo veldig ung, hun vil være 11 mnd, nesten 12 når hun får valper, om det viser seg at hun er drektig. For det andre så er hannhunden større enn henne osv. Vil hun kunne føde valpene normalt, vil det være noe problem for henne å bære frem valpene ? Eller er absolutt det beste abort isåfall ?

Jeg har hatt tispe med valper før (drektig gatehund som jeg tok inn og fikk nytt hjem til etter valpene var vokst opp), og er godt hundevant. Så ansvaret, stell osv er ikke det det står på. Og finne hjem skal heller ikke bli noe problem da jeg har mange bekjente her som er skikkelige dyreelskere.
Men jeg tenker på tispa mi, kan det være farlig for henne? Vil valpene bli for store til at hun kan føde de normalt? .. Noen med erfaringer fra lignende situasjon??

Dette skulle jo absolutt ikke skje. Og jeg har prøvd å passet på tispa mi. Alltid holdt henne i bånd eller i hagen (som jeg så på som en trygg plass da hele hagen er godt gjerdet inn, med høy mur/gjerde. Hannhunden må ha funnet seg ett hull eller noe jeg ikke har vist om, for jeg er ganske sikker på at han ikke har kunnet klatret over, ikke uten at jeg hadde merket det ihvertfall..)

Så hva bør jeg gjøre om det skal vise seg at hun er drektig ? Kom med deres meninger, men for guds-skyld hold dere seriøse, og ingen stygge kommentarer takk.
(Dere får ha meg unnskyldt for ett litt rotete innlegg)

Skrevet

Gå til veterinær og rådfør deg med dem. Få en abortsprøyte hvis du tror hun kan ha tatt seg så er du på den sikre siden :) Det tar på en så ung kropp å være drektig så jeg ville utgått det

Sent fra min D6603 via Tapatalk

Skrevet

Ingen tvil om hva du bør gjøre her, abort er det eneste riktige :-) Tispa er alt alt for ung, hun er blanding og hannhunden er mye større enn henne

  • Like 4
Skrevet

Abort. Du vet ingenting om denne hannhunden, helsetilstand, gemytt osv. Du vet kanskje heller ikke så mye om bakgrunnen til tispa di, siden hun og er en blanding? Og som du skriver er det mye løshunder der du bor, så det høres jo ikke akkurat ut som det er et godt valpemarked. Faren er jo der for at en av de potensielle valpene havner på gata. Og tispa er alt for ung.

Abort er det eneste riktige her, i mine øyne. Gi henne en abortsprøyte nå, det vil vel være en større påkjenning å gi den senere i drektigheten, skulle man tro? (jeg vet ikke).

  • Like 2
Skrevet

Jeg ville tatt abortsprøyte. Hovedsaklig fordi hun er ung, men også fordi du ikke vet noe om hannhund og kan i verste fall få en gjeng syke valper, det er ikke hyggelig hverken for avkommet selv eller for familien som kanskje må avlive en ung hund eller bruke mye tid å penger på behandling og tilrettelegging.

Skrevet

Som de andre sier; tispa di er alt for ung for å få valper. Bare å ta abortsprøyte først som sist. Når de har hengt skal det godt gjøres at det ikke blir valper.

Skrevet

Her er det for meg bare én ting å gjøre, og det er å komme seg til veterinær for abortsprøyter. Med en så ung tispe og en hannhund som er såpass mye større, så ville jeg absolutt sørget for at det ikke kommer noen valper.

Lykke til. :)

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...