Gå til innhold
Hundesonen.no

Mulig drektig. Abort ? (Tjuvparring)


Guest lissjaaa
 Share

Recommended Posts

Guest lissjaaa

Vell, hvor skal jeg starte ..
Jeg har ei tispe på 9 mnd (Jack Russell blanding, litt større enn en gjennomsnittlig JR). Hun har sin første løpetid nå, på dag 12, og jeg har prøvd å passet godt på henne. Har en hannhund også, en stor blandingshund (schæfer/alaskahusky/malamute), men kastrert sådan (nei, han har ikke rørt tispa).
Vi bor i utlandet, i ei blokk med inn-gjerdet uteområde. Skulle ta ut tispa for en siste tisserunde før natten. Tar henne kun ut i hagen og i nærheten nå som hun har løpetid, og her er det masse løshunder, så vil ikke ta sjansen på å møte på en flokk yre-hannhunder.
Igår så ble vi fulgt av en unghund når vi var på en kort tur i nabolaget med mine 2 hunder. Denne hannhunden ble helt i hundre, og prøvde flere ganger å ri på tispa mi. Det var ikke så lett å holde han unna siden jeg hadde en hund i hver hånd, og denne luringen var sykt innpå slitende, og tispa mi var tydeligvis veldig intr. Uansett, vi kom oss innenfor porten til slutt. Men ikke f... om vi ble kvitt den, han sto utenfor porten i hele natt å ulte og prøvde å komme seg inn. Og jammen var han der idag å.
Som sagt, så skulle jeg ta ut tispa på do før natten, vi var kun inne i hagen. Denne desperate hannhunden sto på utsiden å skreik. Jeg bekymret meg ikke, for tispa kan ikke komme seg ut, og ikke tenkte jeg at hannhunden kunne komme seg inn eller, men der tok jeg vist feil ..
Jeg satt på en benk ute i hagen mens tispa for å gikk rundt i hagen å gjorde sitt. Men plutselig så hører jeg hun skriker, og jeg løper på baksiden for å så finne den j.... hannhunden bak henne, låst til hverandre .. Jeg ble helt ute av meg, og tispa skreik i starten å prøvde å komme seg løs. Jeg vet jo at når de først har låst seg så må man bare vente til det er ferdig.. Jeg måtte bare sitte der å trøste lille jenta mi som syntes dette var litt skummelt, og peip når han eller hun prøvde å gå.. Fikk så vondt ..

Det som må nevnes her; denne hannhunden er ikke noen liten hund. Han er tydelig ung, men vanskelig å si hvilken rase det er (er nokk blanding av mye rart). Kan vell sammenligne størrelsen og kroppsfasongen med en pointer. Minner litt om en rottweiler blanding, men ikke i kroppsfasongen, absolutt ikke så kraftig som en rottweiler. Tispa mi er liten/mellomstor, rundt 10 kilo. Rask og frisk, super sprek liten hund. Hun er en Jack Russel blanding, men litt større en de fleste. Vil si hun er ganske lik en dansk svensk gårdshund i størrelsen og kroppsfasongen.
Så mitt spørsmål er, hva skal jeg gjøre om det viser seg at hun har blitt drektig ? Først og fremst så er hun jo veldig ung, hun vil være 11 mnd, nesten 12 når hun får valper, om det viser seg at hun er drektig. For det andre så er hannhunden større enn henne osv. Vil hun kunne føde valpene normalt, vil det være noe problem for henne å bære frem valpene ? Eller er absolutt det beste abort isåfall ?

Jeg har hatt tispe med valper før (drektig gatehund som jeg tok inn og fikk nytt hjem til etter valpene var vokst opp), og er godt hundevant. Så ansvaret, stell osv er ikke det det står på. Og finne hjem skal heller ikke bli noe problem da jeg har mange bekjente her som er skikkelige dyreelskere.
Men jeg tenker på tispa mi, kan det være farlig for henne? Vil valpene bli for store til at hun kan føde de normalt? .. Noen med erfaringer fra lignende situasjon??

Dette skulle jo absolutt ikke skje. Og jeg har prøvd å passet på tispa mi. Alltid holdt henne i bånd eller i hagen (som jeg så på som en trygg plass da hele hagen er godt gjerdet inn, med høy mur/gjerde. Hannhunden må ha funnet seg ett hull eller noe jeg ikke har vist om, for jeg er ganske sikker på at han ikke har kunnet klatret over, ikke uten at jeg hadde merket det ihvertfall..)

Så hva bør jeg gjøre om det skal vise seg at hun er drektig ? Kom med deres meninger, men for guds-skyld hold dere seriøse, og ingen stygge kommentarer takk.
(Dere får ha meg unnskyldt for ett litt rotete innlegg)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Abort. Du vet ingenting om denne hannhunden, helsetilstand, gemytt osv. Du vet kanskje heller ikke så mye om bakgrunnen til tispa di, siden hun og er en blanding? Og som du skriver er det mye løshunder der du bor, så det høres jo ikke akkurat ut som det er et godt valpemarked. Faren er jo der for at en av de potensielle valpene havner på gata. Og tispa er alt for ung.

Abort er det eneste riktige her, i mine øyne. Gi henne en abortsprøyte nå, det vil vel være en større påkjenning å gi den senere i drektigheten, skulle man tro? (jeg vet ikke).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville tatt abortsprøyte. Hovedsaklig fordi hun er ung, men også fordi du ikke vet noe om hannhund og kan i verste fall få en gjeng syke valper, det er ikke hyggelig hverken for avkommet selv eller for familien som kanskje må avlive en ung hund eller bruke mye tid å penger på behandling og tilrettelegging.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det for meg bare én ting å gjøre, og det er å komme seg til veterinær for abortsprøyter. Med en så ung tispe og en hannhund som er såpass mye større, så ville jeg absolutt sørget for at det ikke kommer noen valper.

Lykke til. :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...