Gå til innhold
Hundesonen.no

Mulig drektig. Abort ? (Tjuvparring)


Recommended Posts

Guest lissjaaa
Skrevet

Vell, hvor skal jeg starte ..
Jeg har ei tispe på 9 mnd (Jack Russell blanding, litt større enn en gjennomsnittlig JR). Hun har sin første løpetid nå, på dag 12, og jeg har prøvd å passet godt på henne. Har en hannhund også, en stor blandingshund (schæfer/alaskahusky/malamute), men kastrert sådan (nei, han har ikke rørt tispa).
Vi bor i utlandet, i ei blokk med inn-gjerdet uteområde. Skulle ta ut tispa for en siste tisserunde før natten. Tar henne kun ut i hagen og i nærheten nå som hun har løpetid, og her er det masse løshunder, så vil ikke ta sjansen på å møte på en flokk yre-hannhunder.
Igår så ble vi fulgt av en unghund når vi var på en kort tur i nabolaget med mine 2 hunder. Denne hannhunden ble helt i hundre, og prøvde flere ganger å ri på tispa mi. Det var ikke så lett å holde han unna siden jeg hadde en hund i hver hånd, og denne luringen var sykt innpå slitende, og tispa mi var tydeligvis veldig intr. Uansett, vi kom oss innenfor porten til slutt. Men ikke f... om vi ble kvitt den, han sto utenfor porten i hele natt å ulte og prøvde å komme seg inn. Og jammen var han der idag å.
Som sagt, så skulle jeg ta ut tispa på do før natten, vi var kun inne i hagen. Denne desperate hannhunden sto på utsiden å skreik. Jeg bekymret meg ikke, for tispa kan ikke komme seg ut, og ikke tenkte jeg at hannhunden kunne komme seg inn eller, men der tok jeg vist feil ..
Jeg satt på en benk ute i hagen mens tispa for å gikk rundt i hagen å gjorde sitt. Men plutselig så hører jeg hun skriker, og jeg løper på baksiden for å så finne den j.... hannhunden bak henne, låst til hverandre .. Jeg ble helt ute av meg, og tispa skreik i starten å prøvde å komme seg løs. Jeg vet jo at når de først har låst seg så må man bare vente til det er ferdig.. Jeg måtte bare sitte der å trøste lille jenta mi som syntes dette var litt skummelt, og peip når han eller hun prøvde å gå.. Fikk så vondt ..

Det som må nevnes her; denne hannhunden er ikke noen liten hund. Han er tydelig ung, men vanskelig å si hvilken rase det er (er nokk blanding av mye rart). Kan vell sammenligne størrelsen og kroppsfasongen med en pointer. Minner litt om en rottweiler blanding, men ikke i kroppsfasongen, absolutt ikke så kraftig som en rottweiler. Tispa mi er liten/mellomstor, rundt 10 kilo. Rask og frisk, super sprek liten hund. Hun er en Jack Russel blanding, men litt større en de fleste. Vil si hun er ganske lik en dansk svensk gårdshund i størrelsen og kroppsfasongen.
Så mitt spørsmål er, hva skal jeg gjøre om det viser seg at hun har blitt drektig ? Først og fremst så er hun jo veldig ung, hun vil være 11 mnd, nesten 12 når hun får valper, om det viser seg at hun er drektig. For det andre så er hannhunden større enn henne osv. Vil hun kunne føde valpene normalt, vil det være noe problem for henne å bære frem valpene ? Eller er absolutt det beste abort isåfall ?

Jeg har hatt tispe med valper før (drektig gatehund som jeg tok inn og fikk nytt hjem til etter valpene var vokst opp), og er godt hundevant. Så ansvaret, stell osv er ikke det det står på. Og finne hjem skal heller ikke bli noe problem da jeg har mange bekjente her som er skikkelige dyreelskere.
Men jeg tenker på tispa mi, kan det være farlig for henne? Vil valpene bli for store til at hun kan føde de normalt? .. Noen med erfaringer fra lignende situasjon??

Dette skulle jo absolutt ikke skje. Og jeg har prøvd å passet på tispa mi. Alltid holdt henne i bånd eller i hagen (som jeg så på som en trygg plass da hele hagen er godt gjerdet inn, med høy mur/gjerde. Hannhunden må ha funnet seg ett hull eller noe jeg ikke har vist om, for jeg er ganske sikker på at han ikke har kunnet klatret over, ikke uten at jeg hadde merket det ihvertfall..)

Så hva bør jeg gjøre om det skal vise seg at hun er drektig ? Kom med deres meninger, men for guds-skyld hold dere seriøse, og ingen stygge kommentarer takk.
(Dere får ha meg unnskyldt for ett litt rotete innlegg)

Skrevet

Gå til veterinær og rådfør deg med dem. Få en abortsprøyte hvis du tror hun kan ha tatt seg så er du på den sikre siden :) Det tar på en så ung kropp å være drektig så jeg ville utgått det

Sent fra min D6603 via Tapatalk

Skrevet

Ingen tvil om hva du bør gjøre her, abort er det eneste riktige :-) Tispa er alt alt for ung, hun er blanding og hannhunden er mye større enn henne

  • Like 4
Skrevet

Abort. Du vet ingenting om denne hannhunden, helsetilstand, gemytt osv. Du vet kanskje heller ikke så mye om bakgrunnen til tispa di, siden hun og er en blanding? Og som du skriver er det mye løshunder der du bor, så det høres jo ikke akkurat ut som det er et godt valpemarked. Faren er jo der for at en av de potensielle valpene havner på gata. Og tispa er alt for ung.

Abort er det eneste riktige her, i mine øyne. Gi henne en abortsprøyte nå, det vil vel være en større påkjenning å gi den senere i drektigheten, skulle man tro? (jeg vet ikke).

  • Like 2
Skrevet

Jeg ville tatt abortsprøyte. Hovedsaklig fordi hun er ung, men også fordi du ikke vet noe om hannhund og kan i verste fall få en gjeng syke valper, det er ikke hyggelig hverken for avkommet selv eller for familien som kanskje må avlive en ung hund eller bruke mye tid å penger på behandling og tilrettelegging.

Skrevet

Som de andre sier; tispa di er alt for ung for å få valper. Bare å ta abortsprøyte først som sist. Når de har hengt skal det godt gjøres at det ikke blir valper.

Skrevet

Her er det for meg bare én ting å gjøre, og det er å komme seg til veterinær for abortsprøyter. Med en så ung tispe og en hannhund som er såpass mye større, så ville jeg absolutt sørget for at det ikke kommer noen valper.

Lykke til. :)

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...