Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er veldig skeptisk til bruk av munnkurv på usikre hunder. Det kan skremme bort andre, men det kan også gjøre at hunden blir mer usikker fordi du tar fra den muligheten til selvforsvar (som den selvfølgelig ikke skal bruke, men det handler om hva hunden opplever). Her er det såklart individuelle forskjeller og man må se an egen hund, men jeg er rimelig sikker på at Odin ihvertfall ville blitt langt verre med munnkurv på.

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har en rase som ramler sammen om den får på sele, men det er bare å ta den på og gå, så faller verden i vater igjen (jeg veit vel om 1-2 individer som alltid kjemper mot sela også ute på tur, men

All adferd gir læring. Fungerte det å snappe i dag, gjør det trolig det i morgen og. Ofte kan usikre individer ha veldig godt av klare rammer og grenser. I steden for "å bli fortstått ihjel". Men nå f

Tro meg det er grundig tenkt over... og det gjenstår å se hva som faktisk utløser denne atferden og om det er mulig å jobbe med. Etter å ha først krisemaksimert og dømt hunden nord og ned, har jeg fåt

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg er veldig skeptisk til bruk av munnkurv på usikre hunder. Det kan skremme bort andre, men det kan også gjøre at hunden blir mer usikker fordi du tar fra den muligheten til selvforsvar (som den selvfølgelig ikke skal bruke, men det handler om hva hunden opplever). Her er det såklart individuelle forskjeller og man må se an egen hund, men jeg er rimelig sikker på at Odin ihvertfall ville blitt langt verre med munnkurv på.

Jeg er uenig. Med munnkurv får hunden gitt nøyaktig de samme signaler, men får ikke mulighet til å sette tenna i noen.
Skrevet

Jeg er uenig. Med munnkurv får hunden gitt nøyaktig de samme signaler, men får ikke mulighet til å sette tenna i noen.

Du mener at hunden ikke har noen opplevelse av at den blir fratatt kontroll? Den får jo ikke gitt signaler den ellers ville gitt med bitt/markering med bitt, for eksempel?

Guest Klematis
Skrevet

Jeg er veldig skeptisk til bruk av munnkurv på usikre hunder. Det kan skremme bort andre, men det kan også gjøre at hunden blir mer usikker fordi du tar fra den muligheten til selvforsvar (som den selvfølgelig ikke skal bruke, men det handler om hva hunden opplever). Her er det såklart individuelle forskjeller og man må se an egen hund, men jeg er rimelig sikker på at Odin ihvertfall ville blitt langt verre med munnkurv på.

Hunden må uansett vennes til å ha munnkurven på, og den må assosieres med noe positivt, som godbiter.

Skrevet

Tenker litt høyt her, men grima hindrer vel mer enn munnkurv?

Altså av hundens signaler og slikt, for kaster den seg frem blir jo hodet vridd til siden, og med nærmere ettertanke ble jeg litt skeptisk til det på T om han faktisk er usikker... for da får han seg jo en karamell om han gjør utfall.

Kanskje det er bedre med en munnkurv, da kan jeg slappe av og samtidig skremmer vi kanskje vekk folk.

Guest Klematis
Skrevet

Poenget med munnkurv er at man skal kunne senke skuldrene som eier, uten å risikere skader, samtidig som man fjerner seg fra situasjonen.

Skrevet

Hunden må uansett vennes til å ha munnkurven på, og den må assosieres med noe positivt, som godbiter.

Såklart, men den vil fortsatt frata hunden noe av kontrollen.

Tenker litt høyt her, men grima hindrer vel mer enn munnkurv?

Altså av hundens signaler og slikt, for kaster den seg frem blir jo hodet vridd til siden, og med nærmere ettertanke ble jeg litt skeptisk til det på T om han faktisk er usikker... for da får han seg jo en karamell om han gjør utfall.

Kanskje det er bedre med en munnkurv, da kan jeg slappe av og samtidig skremmer vi kanskje vekk folk.

Med grime bør man ha kort nok bånd til at hunden ikke kan skade seg ved utfall, ja. De periodene vi har brukt det har jeg kun klipset over på grimen ved møter o.l. Og ja, den påvirker mer hundens kontroll på hodet og signalene den gir, men den vil fortsatt kunne forsvare seg.

Om du tror han kan være komfortabel med munnkurv kan du like gjerne prøve det, da er du også garantert at han ikke får skadet noen, og det hjelper på din holdning også.

  • Like 2
Guest Klematis
Skrevet

Såklart, men den vil fortsatt frata hunden noe av kontrollen.

Med grime bør man ha kort nok bånd til at hunden ikke kan skade seg ved utfall, ja. De periodene vi har brukt det har jeg kun klipset over på grimen ved møter o.l. Og ja, den påvirker mer hundens kontroll på hodet og signalene den gir, men den vil fortsatt kunne forsvare seg.

Om du tror han kan være komfortabel med munnkurv kan du like gjerne prøve det, da er du også garantert at han ikke får skadet noen, og det hjelper på din holdning også.

Munnkurven hindrer eventuelle bitt, og det er et stort ansvar å gå rundt med en hund som man ikke helt vet hvordan kan reagere, og da er det bedre med en munnkurv man har vent hunden til å gå med, enn å risikere at hunden biter noen. Det er viktig å ikke bare smelle på en munnkurv om hunden ikke har gått med det før, men venne den til det gradvis, gi godbiter når hunden har den på osv. Man skal jo jobbe med problemet også, som en del av programmet (jeg nevner bare deler av programmet min hund fikk av atferdskonsulenten), men man har ikke alltid stålkontroll på at andre holder seg unna selv om de får beskjed om det.

Skrevet

Munnkurven hindrer eventuelle bitt, og det er et stort ansvar å gå rundt med en hund som man ikke helt vet hvordan kan reagere, og da er det bedre med en munnkurv man har vent hunden til å gå med, enn å risikere at hunden biter noen. Det er viktig å ikke bare smelle på en munnkurv om hunden ikke har gått med det før, men venne den til det gradvis, gi godbiter når hunden har den på osv. Man skal jo jobbe med problemet også, som en del av programmet (jeg nevner bare deler av programmet min hund fikk av atferdskonsulenten), men man har ikke alltid stålkontroll på at andre holder seg unna selv om de får beskjed om det.

Jeg synes ikke det er verdt prisen om det eventuelt kan gjøre hunden verre enn den var i utgangspunktet. Hittil har Tetris bare bitt når mennesker har oppsøkt ham i en situasjon der han ikke har hatt mulighet til å komme unna (bundet), og man kan håpe at det ikke er verre enn det, selv om han kan utagere i andre situasjoner. Men dette er en vurderingssak både på individ og situasjon, og kost/nytte, som det er vanskelig å gjøre over et forum. Det er uansett greit at man er klar over risikoen, mener jeg.

Skrevet

Men hva har dere gjort når dette har skjedd? Latt det stå til, bli bekymret, evt annet? Eller korrigert og sagt at bikkja ikke trenger å ta ansvar?

Guest Klematis
Skrevet

Jeg synes ikke det er verdt prisen om det eventuelt kan gjøre hunden verre enn den var i utgangspunktet. Hittil har Tetris bare bitt når mennesker har oppsøkt ham i en situasjon der han ikke har hatt mulighet til å komme unna (bundet), og man kan håpe at det ikke er verre enn det, selv om han kan utagere i andre situasjoner. Men dette er en vurderingssak både på individ og situasjon, og kost/nytte, som det er vanskelig å gjøre over et forum. Det er uansett greit at man er klar over risikoen, mener jeg.

Jeg tenker at det alltid er lurt å høre med fagfolk når det gjelder atferd, og få vurdert egen hund der. Som f.eks Nina Haaland, som kan treffe hunden, lage eget program ut i fra samtaler med eier, og når hun har sett hvordan hunden fungerer i praksis.

Jeg har ikke brukt munnkurv på min foreløpig, vanskelig å få tak i liten nok størrelse, i tillegg til at jeg vet at han trenger lang tid til å venne seg til en munnkurv. Tror de fleste hunder kunne blitt mer engstelige om man bare puttet på de en munnkurv uten en tilvenningsperiode. Og det bør være riktig type, og så videre. Og det er selvfølgelig opp til hva eier er komfortabel med og ikke også, jeg var skeptisk selv, men jeg har tro på Nina, og jeg ser jo absolutt poenget, og ansvaret man som eier har.

Skrevet

Men hva har dere gjort når dette har skjedd? Latt det stå til, bli bekymret, evt annet? Eller korrigert og sagt at bikkja ikke trenger å ta ansvar?

Ingenting egentlig, i alle situasjonene unntatt hilsesituasjonen der han sto klar til tur har ikke jeg vært i nærheten.

Personene det gjelder har skvettet og gått vekk.

Når jeg sto ved siden av ble jeg så paff at jeg bare sa "hey!" og dro han til meg.

Ved gjerdet har vi prøvd å kjefte, men da jeg følte det ble feil har vi gått over til bare å kreve at han går vekk fra situasjonen, og nå i det siste har vi sørget for at han unngår situasjonen.

  • Like 1
Skrevet

Ingenting egentlig, i alle situasjonene unntatt hilsesituasjonen der han sto klar til tur har ikke jeg vært i nærheten.

Personene det gjelder har skvettet og gått vekk.

Når jeg sto ved siden av ble jeg så paff at jeg bare sa "hey!" og dro han til meg.

Ved gjerdet har vi prøvd å kjefte, men da jeg følte det ble feil har vi gått over til bare å kreve at han går vekk fra situasjonen, og nå i det siste har vi sørget for at han unngår situasjonen.

Så kort sagt blir han usikker og dust når mor ikke er der? Da sørger du for at det ikke skjer... Gjør han det allikevel når du er der, bør det være med nulltoleranse.

Skrevet

Så kort sagt blir han usikker og dust når mor ikke er der? Da sørger du for at det ikke skjer... Gjør han det allikevel når du er der, bør det være med nulltoleranse.

Nå skal jeg få hjelp til å se på ham, så nå får jeg bare sørge for at han ikke får noen sjanse til det. Men skulle det skje så aner jeg ikke hvordan jeg skal ta tak i det på best mulig måte...

  • Like 2
Skrevet

Så kort sagt blir han usikker og dust når mor ikke er der? Da sørger du for at det ikke skjer... Gjør han det allikevel når du er der, bør det være med nulltoleranse.

Nulltoleranse for å ikke takle en situasjon? Dust å vise at han er redd/usikker?

Ta nå for all del hunden ut av situasjonen han ikke takler (slik de gjør nå), og jobb med å lære hunden å takle situasjonen på en mer fornuftig måte. Det beste de kan gjøre nå er å hindre at det skjer.

En av (mange...) adferdseksperter vi har vært hos sammenligner det å korrigere utfall (med grunn i usikkerhet) litt som å skjelle ut noen som akkurat har vraka bilen din. De VET at det var feil, men det er litt sent å gjøre noe med det akkurat nå. Kom tilbake etter en ny runde med kjøretimer.

Skrevet

Nulltoleranse for å ikke takle en situasjon? Dust å vise at han er redd/usikker?

Ta nå for all del hunden ut av situasjonen han ikke takler (slik de gjør nå), og jobb med å lære hunden å takle situasjonen på en mer fornuftig måte. Det beste de kan gjøre nå er å hindre at det skjer.

En av (mange...) adferdseksperter vi har vært hos sammenligner det å korrigere utfall (med grunn i usikkerhet) litt som å skjelle ut noen som akkurat har vraka bilen din. De VET at det var feil, men det er litt sent å gjøre noe med det akkurat nå. Kom tilbake etter en ny runde med kjøretimer.

All adferd gir læring. Fungerte det å snappe i dag, gjør det trolig det i morgen og. Ofte kan usikre individer ha veldig godt av klare rammer og grenser. I steden for "å bli fortstått ihjel". Men nå får ts flinke folk til å se på hunden, så det blir nok bra :)

  • Like 6
Skrevet

Med et lite barn i huset, som snart begynner å kravle rundt, og muligens oppsøke hunden og gjøre uforutsette ting. Har TS tenkt over DEN settingen? Med en usikker hund i et hjem med små barn kan en del uforutsette situasjoner oppstå. Og ingen greier å ha kontroll på all logistikk 100 % av tiden.
Just sayin...

Skrevet

Med et lite barn i huset, som snart begynner å kravle rundt, og muligens oppsøke hunden og gjøre uforutsette ting. Har TS tenkt over DEN settingen? Med en usikker hund i et hjem med små barn kan en del uforutsette situasjoner oppstå. Og ingen greier å ha kontroll på all logistikk 100 % av tiden.

Just sayin...

Tro meg det er grundig tenkt over... og det gjenstår å se hva som faktisk utløser denne atferden og om det er mulig å jobbe med.

Etter å ha først krisemaksimert og dømt hunden nord og ned, har jeg fått tenkt masse på det og jeg skylder oss alle å gjøre en skikkelig innsats for å få det til å fungere. Men selvom han betyr ufattelig mye for meg, og jeg egentlig ikke kan se for meg et liv uten ham, så forstår jeg endelig 100% det med barnet først.

  • Like 6
Skrevet (endret)

:hug: Kjip situasjon!

Altså, jeg ville aldri i verden tatt en sjans med baby i huset. Han (babyen) kommer til å bli rimelig uforutsigbar for Tetris og orker du virkelig å gå å være redd hele tiden? Skal Tetris måtte leve bak grinder og dører i ett par år fremover? Nå snakker jeg fra en som har hatt aggressiv hund med små barn i huset. Den lettelsen det var å komme hjem etter det siste besøket hos veterinæren kan ikke beskrives, endelig kunne barna røre seg fritt.

@simira

Når det kommer til munnkurv, så kan jo hunden helt klart gi ALT av signaler, den får bare ikke satt tenna i kjøtt. Hunden får dyttet borti det "farlige", og trenger ikke smaken av kjøtt og hud for å markere seg. Ingen ble skadet og kanskje hunden ikke fikk forsterket atferden i at folk trekker seg. For uansett årsak til denne atferden (den kan ikke vi snakke om her, da vi ikke ser hunden i disse situasjonene) så vil en som trekker seg og skriker opp være selvforsterkende. Med munnkurv får ikke Tetris gjort annet enn å dytteborti eventuelt knurre. Samt at folk respekterer den munnkurven mye mer. For min del er grime mye verre sånn sett. Vi vrir hode og øyne vekk fra "faren" og hunden får ikke fulgt med på "faren" og gitt de nødvendige signalene, samt at fører ikke får slappet av og gitt hunden de signalene. Med grime må fører følge nøye med overalt og unngå farer, ergo gå litt på tå hev. Med munnkurv kan fører nyte solen og barnet uten å bekymre seg for at hunden "smaker" litt på de som går forbi og strekker ut en hånd, samt at hunden slapper av og kanskje ikke føler seg så utrygg på ting.

Vi snakker jo ikke om munnbind ala det vi bruker hos veterinæren.

Endret av Margrete
  • Like 4
Skrevet

Det er ikke slik at jeg mener ikke at siden jeg ikke liker munnkurv eller korreksjon at man ikke skal gjøre noe med situasjonen... Og om SiriEveline går tur med konstant angst for at han skal kaste seg over og spise opp forbipasserende så er det en bedre løsning. Men med både munnkurv og korreksjon så mener jeg at det finnes bedre løsninger, også midlertidige, mens man venter på hjelp. Du kan korrigere bort adferden, men ikke nødvendigvis redselen, og det gjør ikke nødvendigvis noen ting bedre for bikkja.

Lykke til, håper vi får oppdatering! Og, det er absolutt fullt gjørbart! Nå har du vel ikke sett Odin så mye i det siste, men jeg bruker ham gjerne som et godt eksempel. På et tidspunkt klikket han i vinkel når han så en hund på 100 meters avstand og var avlivingskandidat. I dag går han helt fint med de aller fleste, han kan reagere på plutselige møter, men da er det mest bråk og lite alvor.

Skrevet

:hug: Kjip situasjon!

Altså, jeg ville aldri i verden tatt en sjans med baby i huset. Han (babyen) kommer til å bli rimelig uforutsigbar for Tetris og orker du virkelig å gå å være redd hele tiden? Skal Tetris måtte leve bak grinder og dører i ett par år fremover? Nå snakker jeg fra en som har hatt aggressiv hund med små barn i huset. Den lettelsen det var å komme hjem etter det siste besøket hos veterinæren kan ikke beskrives, endelig kunne barna røre seg fritt.

 

 

 

@simira

Når det kommer til munnkurv, så kan jo hunden helt klart gi ALT av signaler, den får bare ikke satt tenna i kjøtt. Hunden får dyttet borti det "farlige", og trenger ikke smaken av kjøtt og hud for å markere seg. Ingen ble skadet og kanskje hunden ikke fikk forsterket atferden i at folk trekker seg. For uansett årsak til denne atferden (den kan ikke vi snakke om her, da vi ikke ser hunden i disse situasjonene) så vil en som trekker seg og skriker opp være selvforsterkende. Med munnkurv får ikke Tetris gjort annet enn å dytteborti eventuelt knurre. Samt at folk respekterer den munnkurven mye mer. For min del er grime mye verre sånn sett. Vi vrir hode og øyne vekk fra "faren" og hunden får ikke fulgt med på "faren" og gitt de nødvendige signalene, samt at fører ikke får slappet av og gitt hunden de signalene. Med grime må fører følge nøye med overalt og unngå farer, ergo gå litt på tå hev. Med munnkurv kan fører nyte solen og barnet uten å bekymre seg for at hunden "smaker" litt på de som går forbi og strekker ut en hånd, samt at hunden slapper av og kanskje ikke føler seg så utrygg på ting. 

Vi snakker jo ikke om munnbind ala det vi bruker hos veterinæren.

 

Den tanken der surrer innmari høyt i bakhodet mitt... endel av meg tenker at jeg bare må modne med tanken, men så ser jeg for meg utfallet og alt gjør bare vondt.

Men jeg kommer til å være helt ærlig med meg selv i denne situasjonen. For jeg må kunne stole på hunden i den livssituasjonen jeg er i nå. I den grad man kan stole på en hund da, jeg er fullt klar over at man ikke etterlater baby og hund alene i et rom, men å ikke kunne ha dem i samme rom selv når man er tilstede er ikke akuelt for meg.

Skrevet

Ang munnkurv vs grime så er det sikkert ulikt fra hund til hund. Men jeg er skråsikker på at grime.ville gjort vondt verre for min hund, og at hans utfall ville gått på meg istedenfor (frustrasjon og overslag), men med munnkurv ville han fremdeles kunne holde konsentrasjonen samtidig som han ikke er farlig.

I forhold til barn ville jeg aldri bundet han i nærheten. Sperret han av, hold de adskilt. Ville ikke tatt sorgene på forskudd mtp om dere kan ha han eller ikke, se an først med et evt treningsopplegg og evt fremgang. Jan være det går helt fint :) sønnen din er så liten enda at du har ganske god kontroll inntil videre.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Det finnes nok ingen triks for å holde folk unna dessverre, dvs de som stuper bort til hunden før man rekker å mukke. Andre er jeg bare snar med å si ifra om at "hun vil ikke hilse", omtrent før jeg sier hei til vedkomende, bare for å være sikker. Evt så leverer jeg over noen godbiter å spør om de gidder å fore bikkja litt for å få en slags hilsesituasjon som er positiv uten at det blir for påtrengende med kos og klapp eller voldsom hoiing fra de vi møter.

Munnkurv er jo absolutt et godt alternativ for å kunne føle seg tryggere. Grime gjorde ikke ting bedre på Varga ihvertfall når vi hadde litt passeringsproblemer av både folk og fe, jeg tror nok hun følte seg litt for "fanget" der og av en eller annen grunn så føler jeg at jeg har bedre kontroll med sele/halsbånd enn grime i alle andre situasjoner enn der jeg evt måtte trenge grima pga at hunden er for sterk. Men det er jo også absolutt verdt forsøket, for mange fungerer det jo bra.

Å unngå å utsette hunden for situasjoner som trigger adferden er jo egentlig det meste av løsningen, i tillegg til å gjøre det lystbetont der man kan og ha mye fokus på lydighet og kontroll. Litt må man presse på etterhvert for å få fremgang, men greit å passe på så man ikke presser på for mye i gangen. Ellers så blir slik adferd korrigert ganske hardt her i huset, det er selvsagt ikke sånn vi trener på det, men skulle det skje så er det bare klar beskjed om at det er ikke greit under noen omstendigheter, så får hun heller gå vekk om hun synes det er ekkelt. Det hjelper en del her ihvertfall, jeg gjetter på at det er fordi hun roer seg litt da, skrur på hjernen å begynner å tenke litt istedet for å bare reagere. Og det er selvsagt jeg som sier ifra, ikke de som hilser e.l. med mindre det er noen hun kjenner som er rolig og ikke bryr seg om tullet hennes, da kan de få si rolig "nei" e.l. for å avbryte selv mens de står i det.

Varga tåler jo ikke barn spesielt godt, jeg regner med at det vil gå seg til litt ihvertfall om det kommer barn i hus her som blir en del av vår "flokk", men det er jo vanskelig å si hvordan det blir før man befinner seg der. Jeg ser ihvertfall for meg at hun må finne seg i å ha på seg munnkurv skal hun oppholde seg sammen med oss og barnet, ihvertfall en god stund til jeg er helt sikker på at hun evt ikke trenger det lengre. Bare for å være helt sikker på at hun ikke får mulighet til å nafse eller glefse. Så får vi vell se på løsninger for å skjerme henne litt innimellom, typ hundegård e.l.

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg tenker jo at du kanskje må begynne med deg selv. Her har du sikkert på et eller annet tidspunkt gitt noen signaler som skaper usikkerhet hos han. Som f.eks. at du blir stresset av at han stresser og så binder du han vekk - tror kanskje koblingen kom der - allerede første gangen du gjorde det.

Dette blir jo en ond sirkel, men jeg ville nå vel kanskje - når det samme skjer flere ganger - tenkt at det IKKE er så lurt å binde han unna, og når du først gjør det så må det være sånn at folk ikke får hilse.

Jeg ville tatt han med meg til Line jeg i første omgang, for å få en vurdering på om du burde bruke flere tusen på en adferdsspesialist.

Han er i siste modning, du er usikker, han blir usikker - dette behøver ikke være noe digert adferdsproblem - mer en uheldig læring.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...