Gå til innhold
Hundesonen.no

Lammelse i strupehodet, erfaringer ang operasjon?


Recommended Posts

Etter uendelig med undersøkelser og funderinger i tre år viser det seg nå at Montis pesing skyldes en lammelse i strupehodet. "Klaffene" åpner og lukker seg ikke og hindrer derfor at han puster ordentlig.

Så er alternativene våre å la det være (han får forstørret hjerte og betennelser av dette) eller opererere. Operasjonen har dessverre en del risikoer, en lang operasjon som krever mange mennesker. Men jeg regner med det blir operasjon uansett til uken.

Har noen erfaringer med dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Den kom ut uten problemer Takk for hyggelige hilsner. I går var litt Berg og dalbane, ingen tvil om at formen kommer seg, han vil helst leke, tilbyr utgangsstilling og var kvikk. Samtidig peset han t

Takk dere Jeg er SÅ glad for å kunne si at det går kjempefint! Dyrlegene var helt forfjamset over hvor "uforskammet" pigg han var i dag. Egentlig skulle han ligget på intensiv overvåking og slitt end

Da er Monti ferdig med operasjonen og so far so good. De måtte bane vei forbi både nerver og blodårer, så de neste timene blir også spennende. Men det verste er heldigvis over!

Etter uendelig med undersøkelser og funderinger i tre år viser det seg nå at Montis pesing skyldes en lammelse i strupehodet. "Klaffene" åpner og lukker seg ikke og hindrer derfor at han puster ordentlig.

Så er alternativene våre å la det være (han får forstørret hjerte og betennelser av dette) eller opererere. Operasjonen har dessverre en del risikoer, en lang operasjon som krever mange mennesker. Men jeg regner med det blir operasjon uansett til uken.

Har noen erfaringer med dette?

Oisann. Flott at de endelig fant ut av hva det var!!

Har ikke noe erfaring, men lurer på om det er begge sidene som er lammet, eller bare ene siden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oisann. Flott at de endelig fant ut av hva det var!

Har ikke noe erfaring, men lurer på om det er begge sidene som er lammet, eller bare ene siden?

Veldig flott ja! En dyrlege herfra og to nyutdannede fra en stor klinikk i München la hodene sine i bløtt og klarte jammen å knekke koden til tross for at han ikke har noen av de typiske symptomene som rar bjeffing, hosting, rare lyder, etc.

Begge sider er lammet, det er rett og slett ingen bevegelse der i det hele tatt. Så sånn jeg skjønner det går de inn fra siden og syr fast den ene siden så de åpner opp for bedre plass til å puste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke personlignerfaring som i at jeg selv har hatt hunder med dette problemet, men jeg har vært med på tre-fire slike operasjoner(tie-back). Nå har jeg ikke hatt mulighet til å følge disse hundene i lengre tid, men det gikk bra med dem den tiden jeg fulgte dem.

Selv om begge sider er lammet så foretrekker man å kun operere én side i de fleste tilfeller, først og fremst fordi dette gir mindre sjanse for aspirasjonspneumoni.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke personlignerfaring som i at jeg selv har hatt hunder med dette problemet, men jeg har vært med på tre-fire slike operasjoner(tie-back). Nå har jeg ikke hatt mulighet til å følge disse hundene i lengre tid, men det gikk bra med dem den tiden jeg fulgte dem.

Selv om begge sider er lammet så foretrekker man å kun operere én side i de fleste tilfeller, først og fremst fordi dette gir mindre sjanse for aspirasjonspneumoni.

Takk for svar! Gikk alle de operasjonene bra? Evt var det komplikasjoner? Jeg anker mest i forhold til at han har et ganske stort hjerte, men det er ikke sikkert det har så mye å si.. Veterinæren som skal gjøre dette måtte avlive en pga hjertestans under operasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Gikk alle de operasjonene bra? Evt var det komplikasjoner? Jeg anker mest i forhold til at han har et ganske stort hjerte, men det er ikke sikkert det har så mye å si.. Veterinæren som skal gjøre dette måtte avlive en pga hjertestans under operasjon.

Alle operasjonene gikk bra og uten komplikasjoner relatert til operasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Vet om 3 hoffer som har vært gjennom slik operasjon (dog ikke i Norge) og alle de levde i mange år etterpå (de døde etterhvert av alderdom og ikke pga lammelsene i strupehodene).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet om 3 hoffer som har vært gjennom slik operasjon (dog ikke i Norge) og alle de levde i mange år etterpå (de døde etterhvert av alderdom og ikke pga lammelsene i strupehodene).

Så godt å høre! Operasjon blir på torsdag og tre flinke veterinærer skal være med, så da håper jeg det går fint og at han kommer godt ut av det. Ble de mye bedre etter operasjon?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Så godt å høre! Operasjon blir på torsdag og tre flinke veterinærer skal være med, så da håper jeg det går fint og at han kommer godt ut av det. Ble de mye bedre etter operasjon?

De ble bedre, den ene måtte slutte å jobbe som redningshund, men hadde mang fine år. De andre var familiehunder som levde noen år etter operasjonene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det er slik jeg har forstått det, en ganske vanlig operasjon på hest. Den pleier å være "ukomplisert" i den grad noe kan være det på så skjøre dyr, så krysser fingrene for at det går superbra med dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er slik jeg har forstått det, en ganske vanlig operasjon på hest. Den pleier å være "ukomplisert" i den grad noe kan være det på så skjøre dyr, så krysser fingrene for at det går superbra med dere.

Takk for det :) Så bra å høre. Av hva jeg har forstått er det ikke nødvendigvis selve operasjonen som er risikoen. Det er det at det tar lang tid fordi det er noe vanskelig å utføre og Monti har jo fra før av et overarbeidet hjerte feks. Men de skal være tre veterinærer som skal være på operasjonen, så satser på at det går fint. Også er jeg så heldig at @Marthe er på jobb og skal ta imot han, så da får vi bare krysse alt som krysses kan :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...