Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg lurte på om dere har noen råd til følgende problem;

Har en yorkshire terrerier jente på 4 år. Frisk og fin til vanlig. Blid, leken og elsker tur.

Det siste døgnet har hun verken spist eller drukket.

Urinen er mørkegul, og hun blir slappere og slappere.

Ettersom det er ganske varmt begynner jeg å bli litt bekymret..

Har kontaktet væterinær, men der var det litt ventetid.

Har dere noen råd til hva jeg kan gi henne, eller hva jeg kan gjøre?

Hilsen Sandra

Skrevet

Er hunden slapp og blir slappere ville jeg dratt til veterinær med en gang. Dehydrering er skummelt. Du kan jo eventuelt tvangsvanne med engangssprøyte i mellomtiden, men vær forsiktig så hun ikke får det i vranga.

Hva mener du med ventetid? Hvor lenge? De har vel drop-in timer eller må du bestille time?

Skrevet

Hei, Sandra.

Nå veit jeg ikke hvor du bor, men om dette vedvarer og veterinæren din ikke tar deg på alvor, så kan du stikke innom smådyrvakta på veterinørhøyskolen i Oslo. Dette høres IKKE bra ut, og dersom hunden virkelig svinner hen og ikke bare er sær og uinteressert i føde akkurat nå, så ville jeg ringt igjen og vært svært så insisterende.

Her har du kontaktinfo til smådyrvakta.

  • Like 1
Guest Jonna
Skrevet

Da drar du til veterinær asap og tropper opp på kontoret. En hund som blir slappere og slappere er noe akutt.

Skrevet

Om hunden begynner å bli påvirket av det at hun ikke har spist/drukket så ville jeg dratt inn til vet med en gang, samme hva de har sagt i tlf. Evt ta kontakt med en annen dyrlege om dere har flere enn en i nærheten.

Sånn ellers så kan dere jo prøve å blande noe ekstra godt i vannet, om hunden er mottakelig for godis. Leverpostei, tunfisk i olje eller noe annet snadder :)

Skrevet

Hei

Takk for svar!

Med ventetid mener jeg at de ikke kunne ta henne akkurat nå, men eventuelt litt senere.

Skal ihvertfall prøve å få tak i noen så fort som mulig!

Ok. Som sagt, ta med hunden til dyrlegekontoret, og sett dere om nødvendig og vent i kø. Forklar i resepsjonen hva som er problemet og krev at de tar deg alvorlig. Dehydrering er ikke bra og det kan bli verre raskt.

  • Like 1
Guest Kåre Lise
Skrevet

Dette er jo ikke svar fra vet.

To ting jeg ville sjekket selv med en gang:

Nakkeskinnet om det henger igjen når du tar i det.

Tannkjøttet, om det får igjen fargen raskt om du trykker på det så det blir "gult".

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...