Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen som har erfaringer med å ha valp som alenehund kontra å få valp når man ha en voksen? Jeg har bare hatt valp sammen med voksen. De gangene jeg har hatt alenehund har den allerede vært voksen.

Har dere merket noe forskjell på valpens utvikling av språk f.eks? Er det mer arbeid med aktivisering av valp når man har den alene kontra sammen med voksen? Elller synes dere kanskje det er mindre arbeid med bare valp enn valp og voksen? Jeg innbiller meg at man får en del gratis når man har en voksen hund i tillegg.

Det er bare noe jeg har fundert på, jeg vurderer ikke i nær framtid å ha valp alene altså, hehe. Trives veldig godt med de to jeg har ;)

Skrevet

Jeg skal, så sant det er mulig, alltid ha voksen hund i tillegg når jeg har valp. Syns man får ekstremt mye gratis, spesielt i forhold til valpebiting. Krever jo at hunden man har er bra med valper. Den voksne får bare "kosejobben" med leking, aktivisering og lære litt forsiktige grenser, selve oppdragelsen er jo min uansett og den voksne må skjermes ved behov. Men likevel synes jeg det er mye mer behagelig å ha valp sammen med voksen enn kun valp. Jeg har hatt begge deler.

  • Like 1
Skrevet

Jeg skal, så sant det er mulig, alltid ha voksen hund i tillegg når jeg har valp. Syns man får ekstremt mye gratis, spesielt i forhold til valpebiting. Krever jo at hunden man har er bra med valper. Den voksne får bare "kosejobben" med leking, aktivisering og lære litt forsiktige grenser, selve oppdragelsen er jo min uansett og den voksne må skjermes ved behov. Men likevel synes jeg det er mye mer behagelig å ha valp sammen med voksen enn kun valp. Jeg har hatt begge deler.

Jeg tenker akkurat sånn som deg. Min voksne er kjempesnill med valpen og har vært veldig fin å ha sammen med mini. Hun er ikke noe veldig fan av fremmede valper, men vår valp har hun tatt godt i mot. Jeg merker nå at hun begynner å bli litt lei. Mini er nå 12 uker og har blitt mer voldsom og hardhendt så jeg skjermer den voksne en del, mini har jo veldig skarpe tenner og går etter ører, poter og hale på den store. Hun har fortsatt et hav av tålmodighet, men har satt mini på plass to ganger den siste uka. Kort og kontant beskjed som lille har hørt etter på, men jeg vil likevel ikke la mini plage den voksne. De har, og kommer til å ha, mye selskap i hverandre, det er jeg sikker på.

Min voksne er vokst opp med flere andre hunder og hun har et veldig bra språk og hun leser andre hunder ekstremt godt, og det tror jeg nok jeg kan takke de voksne hundene hun har vokst opp med for. Det håper jeg at mini også lærer etter hvert.

Den voksne skjønner godt at mini er liten. Så selv om schäferen elsker å jage på whippeter som løper, har hun ikke hatt antydning til å løpe etter mini på tur, det kommer nok etter hvert når mini blir eldre, hehe

Ellers finner hun seg i det meste så lenge mini ikke blir for hardhendt.

11403438_10207008476072878_6442887898947

  • Like 7
Skrevet

Tenker at hva slags hund den voksne er vil legge mange av forutsetningene for hva valpen får ut av det. Litt selvsagt, men.

Det jeg følte jeg fikk mest ut av med valp + voksen var selskapet innendørs (følte ikke at jeg trengte å ha øyne på stilk like mye, og den voksne aktiviserte valpen en del) og alene hjemme "trening" :) . Tror ikke den valpen jeg hadde da fikk noe bedre hundespråk av den voksne den bodde sammen med.

Jeg tror at jeg har vært flinkere med valpen nå til å dra mye rundt omkring, oppsøke forskjellige hunder jeg vet er ok (familie og venner), situasjoner, være med på besøk osv enn jeg var da jeg hadde voksen + valp. Hun har mye bedre språk enn den valpen jeg hadde sammen med voksen hund, men det har hun også hatt fra dag 1.. :)

Skrevet

Første hunden min fikk jeg alene og jeg synes det var mere slitsomt enn nummer to eller tre eller fire. Da hadde de hverandre å lære av. Bitetreninga slet jeg veldig mye med eldstemann men de andre gikk det mye lettere siden de lærte av de store hundene.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...