Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen som har erfaringer med å ha valp som alenehund kontra å få valp når man ha en voksen? Jeg har bare hatt valp sammen med voksen. De gangene jeg har hatt alenehund har den allerede vært voksen.

Har dere merket noe forskjell på valpens utvikling av språk f.eks? Er det mer arbeid med aktivisering av valp når man har den alene kontra sammen med voksen? Elller synes dere kanskje det er mindre arbeid med bare valp enn valp og voksen? Jeg innbiller meg at man får en del gratis når man har en voksen hund i tillegg.

Det er bare noe jeg har fundert på, jeg vurderer ikke i nær framtid å ha valp alene altså, hehe. Trives veldig godt med de to jeg har ;)

Skrevet

Jeg skal, så sant det er mulig, alltid ha voksen hund i tillegg når jeg har valp. Syns man får ekstremt mye gratis, spesielt i forhold til valpebiting. Krever jo at hunden man har er bra med valper. Den voksne får bare "kosejobben" med leking, aktivisering og lære litt forsiktige grenser, selve oppdragelsen er jo min uansett og den voksne må skjermes ved behov. Men likevel synes jeg det er mye mer behagelig å ha valp sammen med voksen enn kun valp. Jeg har hatt begge deler.

  • Like 1
Skrevet

Jeg skal, så sant det er mulig, alltid ha voksen hund i tillegg når jeg har valp. Syns man får ekstremt mye gratis, spesielt i forhold til valpebiting. Krever jo at hunden man har er bra med valper. Den voksne får bare "kosejobben" med leking, aktivisering og lære litt forsiktige grenser, selve oppdragelsen er jo min uansett og den voksne må skjermes ved behov. Men likevel synes jeg det er mye mer behagelig å ha valp sammen med voksen enn kun valp. Jeg har hatt begge deler.

Jeg tenker akkurat sånn som deg. Min voksne er kjempesnill med valpen og har vært veldig fin å ha sammen med mini. Hun er ikke noe veldig fan av fremmede valper, men vår valp har hun tatt godt i mot. Jeg merker nå at hun begynner å bli litt lei. Mini er nå 12 uker og har blitt mer voldsom og hardhendt så jeg skjermer den voksne en del, mini har jo veldig skarpe tenner og går etter ører, poter og hale på den store. Hun har fortsatt et hav av tålmodighet, men har satt mini på plass to ganger den siste uka. Kort og kontant beskjed som lille har hørt etter på, men jeg vil likevel ikke la mini plage den voksne. De har, og kommer til å ha, mye selskap i hverandre, det er jeg sikker på.

Min voksne er vokst opp med flere andre hunder og hun har et veldig bra språk og hun leser andre hunder ekstremt godt, og det tror jeg nok jeg kan takke de voksne hundene hun har vokst opp med for. Det håper jeg at mini også lærer etter hvert.

Den voksne skjønner godt at mini er liten. Så selv om schäferen elsker å jage på whippeter som løper, har hun ikke hatt antydning til å løpe etter mini på tur, det kommer nok etter hvert når mini blir eldre, hehe

Ellers finner hun seg i det meste så lenge mini ikke blir for hardhendt.

11403438_10207008476072878_6442887898947

  • Like 7
Skrevet

Tenker at hva slags hund den voksne er vil legge mange av forutsetningene for hva valpen får ut av det. Litt selvsagt, men.

Det jeg følte jeg fikk mest ut av med valp + voksen var selskapet innendørs (følte ikke at jeg trengte å ha øyne på stilk like mye, og den voksne aktiviserte valpen en del) og alene hjemme "trening" :) . Tror ikke den valpen jeg hadde da fikk noe bedre hundespråk av den voksne den bodde sammen med.

Jeg tror at jeg har vært flinkere med valpen nå til å dra mye rundt omkring, oppsøke forskjellige hunder jeg vet er ok (familie og venner), situasjoner, være med på besøk osv enn jeg var da jeg hadde voksen + valp. Hun har mye bedre språk enn den valpen jeg hadde sammen med voksen hund, men det har hun også hatt fra dag 1.. :)

Skrevet

Første hunden min fikk jeg alene og jeg synes det var mere slitsomt enn nummer to eller tre eller fire. Da hadde de hverandre å lære av. Bitetreninga slet jeg veldig mye med eldstemann men de andre gikk det mye lettere siden de lærte av de store hundene.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...