Gå til innhold
Hundesonen.no

Ha valp alene kontra å ha voksen i tillegg


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Er det noen som har erfaringer med å ha valp som alenehund kontra å få valp når man ha en voksen? Jeg har bare hatt valp sammen med voksen. De gangene jeg har hatt alenehund har den allerede vært voksen.

Har dere merket noe forskjell på valpens utvikling av språk f.eks? Er det mer arbeid med aktivisering av valp når man har den alene kontra sammen med voksen? Elller synes dere kanskje det er mindre arbeid med bare valp enn valp og voksen? Jeg innbiller meg at man får en del gratis når man har en voksen hund i tillegg.

Det er bare noe jeg har fundert på, jeg vurderer ikke i nær framtid å ha valp alene altså, hehe. Trives veldig godt med de to jeg har ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal, så sant det er mulig, alltid ha voksen hund i tillegg når jeg har valp. Syns man får ekstremt mye gratis, spesielt i forhold til valpebiting. Krever jo at hunden man har er bra med valper. Den voksne får bare "kosejobben" med leking, aktivisering og lære litt forsiktige grenser, selve oppdragelsen er jo min uansett og den voksne må skjermes ved behov. Men likevel synes jeg det er mye mer behagelig å ha valp sammen med voksen enn kun valp. Jeg har hatt begge deler.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal, så sant det er mulig, alltid ha voksen hund i tillegg når jeg har valp. Syns man får ekstremt mye gratis, spesielt i forhold til valpebiting. Krever jo at hunden man har er bra med valper. Den voksne får bare "kosejobben" med leking, aktivisering og lære litt forsiktige grenser, selve oppdragelsen er jo min uansett og den voksne må skjermes ved behov. Men likevel synes jeg det er mye mer behagelig å ha valp sammen med voksen enn kun valp. Jeg har hatt begge deler.

Jeg tenker akkurat sånn som deg. Min voksne er kjempesnill med valpen og har vært veldig fin å ha sammen med mini. Hun er ikke noe veldig fan av fremmede valper, men vår valp har hun tatt godt i mot. Jeg merker nå at hun begynner å bli litt lei. Mini er nå 12 uker og har blitt mer voldsom og hardhendt så jeg skjermer den voksne en del, mini har jo veldig skarpe tenner og går etter ører, poter og hale på den store. Hun har fortsatt et hav av tålmodighet, men har satt mini på plass to ganger den siste uka. Kort og kontant beskjed som lille har hørt etter på, men jeg vil likevel ikke la mini plage den voksne. De har, og kommer til å ha, mye selskap i hverandre, det er jeg sikker på.

Min voksne er vokst opp med flere andre hunder og hun har et veldig bra språk og hun leser andre hunder ekstremt godt, og det tror jeg nok jeg kan takke de voksne hundene hun har vokst opp med for. Det håper jeg at mini også lærer etter hvert.

Den voksne skjønner godt at mini er liten. Så selv om schäferen elsker å jage på whippeter som løper, har hun ikke hatt antydning til å løpe etter mini på tur, det kommer nok etter hvert når mini blir eldre, hehe

Ellers finner hun seg i det meste så lenge mini ikke blir for hardhendt.

11403438_10207008476072878_6442887898947

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker at hva slags hund den voksne er vil legge mange av forutsetningene for hva valpen får ut av det. Litt selvsagt, men.

Det jeg følte jeg fikk mest ut av med valp + voksen var selskapet innendørs (følte ikke at jeg trengte å ha øyne på stilk like mye, og den voksne aktiviserte valpen en del) og alene hjemme "trening" :) . Tror ikke den valpen jeg hadde da fikk noe bedre hundespråk av den voksne den bodde sammen med.

Jeg tror at jeg har vært flinkere med valpen nå til å dra mye rundt omkring, oppsøke forskjellige hunder jeg vet er ok (familie og venner), situasjoner, være med på besøk osv enn jeg var da jeg hadde voksen + valp. Hun har mye bedre språk enn den valpen jeg hadde sammen med voksen hund, men det har hun også hatt fra dag 1.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første hunden min fikk jeg alene og jeg synes det var mere slitsomt enn nummer to eller tre eller fire. Da hadde de hverandre å lære av. Bitetreninga slet jeg veldig mye med eldstemann men de andre gikk det mye lettere siden de lærte av de store hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...