Gå til innhold
Hundesonen.no

Ha valp alene kontra å ha voksen i tillegg


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Er det noen som har erfaringer med å ha valp som alenehund kontra å få valp når man ha en voksen? Jeg har bare hatt valp sammen med voksen. De gangene jeg har hatt alenehund har den allerede vært voksen.

Har dere merket noe forskjell på valpens utvikling av språk f.eks? Er det mer arbeid med aktivisering av valp når man har den alene kontra sammen med voksen? Elller synes dere kanskje det er mindre arbeid med bare valp enn valp og voksen? Jeg innbiller meg at man får en del gratis når man har en voksen hund i tillegg.

Det er bare noe jeg har fundert på, jeg vurderer ikke i nær framtid å ha valp alene altså, hehe. Trives veldig godt med de to jeg har ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal, så sant det er mulig, alltid ha voksen hund i tillegg når jeg har valp. Syns man får ekstremt mye gratis, spesielt i forhold til valpebiting. Krever jo at hunden man har er bra med valper. Den voksne får bare "kosejobben" med leking, aktivisering og lære litt forsiktige grenser, selve oppdragelsen er jo min uansett og den voksne må skjermes ved behov. Men likevel synes jeg det er mye mer behagelig å ha valp sammen med voksen enn kun valp. Jeg har hatt begge deler.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal, så sant det er mulig, alltid ha voksen hund i tillegg når jeg har valp. Syns man får ekstremt mye gratis, spesielt i forhold til valpebiting. Krever jo at hunden man har er bra med valper. Den voksne får bare "kosejobben" med leking, aktivisering og lære litt forsiktige grenser, selve oppdragelsen er jo min uansett og den voksne må skjermes ved behov. Men likevel synes jeg det er mye mer behagelig å ha valp sammen med voksen enn kun valp. Jeg har hatt begge deler.

Jeg tenker akkurat sånn som deg. Min voksne er kjempesnill med valpen og har vært veldig fin å ha sammen med mini. Hun er ikke noe veldig fan av fremmede valper, men vår valp har hun tatt godt i mot. Jeg merker nå at hun begynner å bli litt lei. Mini er nå 12 uker og har blitt mer voldsom og hardhendt så jeg skjermer den voksne en del, mini har jo veldig skarpe tenner og går etter ører, poter og hale på den store. Hun har fortsatt et hav av tålmodighet, men har satt mini på plass to ganger den siste uka. Kort og kontant beskjed som lille har hørt etter på, men jeg vil likevel ikke la mini plage den voksne. De har, og kommer til å ha, mye selskap i hverandre, det er jeg sikker på.

Min voksne er vokst opp med flere andre hunder og hun har et veldig bra språk og hun leser andre hunder ekstremt godt, og det tror jeg nok jeg kan takke de voksne hundene hun har vokst opp med for. Det håper jeg at mini også lærer etter hvert.

Den voksne skjønner godt at mini er liten. Så selv om schäferen elsker å jage på whippeter som løper, har hun ikke hatt antydning til å løpe etter mini på tur, det kommer nok etter hvert når mini blir eldre, hehe

Ellers finner hun seg i det meste så lenge mini ikke blir for hardhendt.

11403438_10207008476072878_6442887898947

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker at hva slags hund den voksne er vil legge mange av forutsetningene for hva valpen får ut av det. Litt selvsagt, men.

Det jeg følte jeg fikk mest ut av med valp + voksen var selskapet innendørs (følte ikke at jeg trengte å ha øyne på stilk like mye, og den voksne aktiviserte valpen en del) og alene hjemme "trening" :) . Tror ikke den valpen jeg hadde da fikk noe bedre hundespråk av den voksne den bodde sammen med.

Jeg tror at jeg har vært flinkere med valpen nå til å dra mye rundt omkring, oppsøke forskjellige hunder jeg vet er ok (familie og venner), situasjoner, være med på besøk osv enn jeg var da jeg hadde voksen + valp. Hun har mye bedre språk enn den valpen jeg hadde sammen med voksen hund, men det har hun også hatt fra dag 1.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første hunden min fikk jeg alene og jeg synes det var mere slitsomt enn nummer to eller tre eller fire. Da hadde de hverandre å lære av. Bitetreninga slet jeg veldig mye med eldstemann men de andre gikk det mye lettere siden de lærte av de store hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...