Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Casper sin bestevenn/"niese" har alltid vært veldig begeistret for ham, og i de snart 5 årene de har kjent hverandre (fra hun var valp) har det alltid vært hun som har prøvd å erte med seg Casper til lek, og gire ham opp. De har lekt masse masse sammen, og alltid vært perlevenner. ALDRI noe tull mellom de to, hun har aldri kjeftet på ham, han aldri på henne, og han har ALDRI prøvd å ri på henne eller vist interesse for rumpa, selv ikke når hun har vært i starten eller slutten av løpetiden.

Men nå har dette forholdet endret seg. De siste 5 mnd har hun vært veldig hurpete mot ham, og han på sin side har vært overivrig på å snuse på bakparten, og prøver desperat å få henne med i lek. Noe hun ikke gidder. Han oppfører seg som om hun skulle være høyløpsk egentlig (men har ikke prøvd å ri). Helt kaos. Hun er jo frisk og fin, leker med den andre hunden hun bor med, svømmer og leker osv osv. så det er litt rart. Mot Casper blir hun dritsur, kjefter og smeller, og han får ikke engang se på henne omtrent (!). Han får kjeft bare han er i nærheten, uten å være pågående.

Er det slik at tisper etter de blir voksne kan endre lukt/sende ut mer hormoner eller noe sånt? Er lenge siden hun hadde løpetid. Men ikke lenge nok til at det er tid for neste enda. Uansett har det aldri vært slik før, noe sted i syklusen.

Så ble litt nysgjerrig på hva det kan være bare. Håper de finner tilbake til det harmoniske forholdet de har hatt før, ellers så kan de ikke være løs sammen lenger... (litt fordi hun synes han er plagsomt, men mest fordi Casper faktisk ødelegger ryggen sin mer på dette, han klarer ikke begrense seg. Så deilig er hun.)

Skrevet

Jeg hadde levert en urinprøve å fått den sjekket for krystaller i urinen. En tispe jeg trente med tidligere slet med det i perioder og da synes de fleste hannhunden at hun var megadeilig :P

Skrevet

Hmm interessant! Men det forklarer likevel ikke oppførselen hennes? Hadde det vært for ett år siden hadde hun vært overlykkelig for å få oppmerksomheten hans.

Skrevet

Om jeg forsto det riktig, så kunne krystaller i urinen og hormoner ha en sammenheng. Husker ikke årsaken/forklaringen på dette men verd å sjekke opp i :)

Skrevet

Det blir jo litt O.T. da, men som en videre rulling av tankene til *mokken*.. Søstra til Chess fikk nylig påvist nyrestein (?). MASSE nyrestein. Så mye at hun trolig hadde gått med det i 1-2 år (eier hadde ikke merket noen store endringer på hunden før den siste tiden). En veterinær mistenkte at det var livmorbetennelse og var i ferd med å ta ut hele greia, mens eier nektet å slå seg til ro med det. De dro til en annen veterinær som fant masse steiner, som måtte ha gjort veldig vondt. Og det skulle visst kunne påvirke både humør og hormoner. De ble tatt ut, og bikkja er friskere enn på lenge.

Skrevet

Det blir jo litt O.T. da, men som en videre rulling av tankene til *mokken*.. Søstra til Chess fikk nylig påvist nyrestein (?). MASSE nyrestein. Så mye at hun trolig hadde gått med det i 1-2 år (eier hadde ikke merket noen store endringer på hunden før den siste tiden). En veterinær mistenkte at det var livmorbetennelse og var i ferd med å ta ut hele greia, mens eier nektet å slå seg til ro med det. De dro til en annen veterinær som fant masse steiner, som måtte ha gjort veldig vondt. Og det skulle visst kunne påvirke både humør og hormoner. De ble tatt ut, og bikkja er friskere enn på lenge.

Hvilke symptomer hadde hun? Hvordan påviser man urinkrystaller og stener?

Skrevet

Jeg vet lite om historien altså. Bare nevnte det siden det var noe de selv ble så overrasket over og siden det ble nevnt over her. Sier ikke at det er greia i denne saken her.

Chess hadde en skikkelig drage-periode da hun var 8. Hun skulle ta alt som gikk på fire bein. Etter løpetiden ble hun seg selv igjen, og er snillere enn noen gang. Men det var noen måneder der jeg ikke kunne stole på henne. Hun var bare så innmari bitch! Hvorfor aner jeg ikke, men hormoner var nok en viktig faktor.

Det kan rett og slett bare være hormoner og voksen hund. Eller masse annet vi ikke skjønner fordi vi ikke får spurt hundene hvorfor de er som de er :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...