Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Casper sin bestevenn/"niese" har alltid vært veldig begeistret for ham, og i de snart 5 årene de har kjent hverandre (fra hun var valp) har det alltid vært hun som har prøvd å erte med seg Casper til lek, og gire ham opp. De har lekt masse masse sammen, og alltid vært perlevenner. ALDRI noe tull mellom de to, hun har aldri kjeftet på ham, han aldri på henne, og han har ALDRI prøvd å ri på henne eller vist interesse for rumpa, selv ikke når hun har vært i starten eller slutten av løpetiden.

Men nå har dette forholdet endret seg. De siste 5 mnd har hun vært veldig hurpete mot ham, og han på sin side har vært overivrig på å snuse på bakparten, og prøver desperat å få henne med i lek. Noe hun ikke gidder. Han oppfører seg som om hun skulle være høyløpsk egentlig (men har ikke prøvd å ri). Helt kaos. Hun er jo frisk og fin, leker med den andre hunden hun bor med, svømmer og leker osv osv. så det er litt rart. Mot Casper blir hun dritsur, kjefter og smeller, og han får ikke engang se på henne omtrent (!). Han får kjeft bare han er i nærheten, uten å være pågående.

Er det slik at tisper etter de blir voksne kan endre lukt/sende ut mer hormoner eller noe sånt? Er lenge siden hun hadde løpetid. Men ikke lenge nok til at det er tid for neste enda. Uansett har det aldri vært slik før, noe sted i syklusen.

Så ble litt nysgjerrig på hva det kan være bare. Håper de finner tilbake til det harmoniske forholdet de har hatt før, ellers så kan de ikke være løs sammen lenger... (litt fordi hun synes han er plagsomt, men mest fordi Casper faktisk ødelegger ryggen sin mer på dette, han klarer ikke begrense seg. Så deilig er hun.)

Skrevet

Jeg hadde levert en urinprøve å fått den sjekket for krystaller i urinen. En tispe jeg trente med tidligere slet med det i perioder og da synes de fleste hannhunden at hun var megadeilig :P

Skrevet

Hmm interessant! Men det forklarer likevel ikke oppførselen hennes? Hadde det vært for ett år siden hadde hun vært overlykkelig for å få oppmerksomheten hans.

Skrevet

Om jeg forsto det riktig, så kunne krystaller i urinen og hormoner ha en sammenheng. Husker ikke årsaken/forklaringen på dette men verd å sjekke opp i :)

Skrevet

Det blir jo litt O.T. da, men som en videre rulling av tankene til *mokken*.. Søstra til Chess fikk nylig påvist nyrestein (?). MASSE nyrestein. Så mye at hun trolig hadde gått med det i 1-2 år (eier hadde ikke merket noen store endringer på hunden før den siste tiden). En veterinær mistenkte at det var livmorbetennelse og var i ferd med å ta ut hele greia, mens eier nektet å slå seg til ro med det. De dro til en annen veterinær som fant masse steiner, som måtte ha gjort veldig vondt. Og det skulle visst kunne påvirke både humør og hormoner. De ble tatt ut, og bikkja er friskere enn på lenge.

Skrevet

Det blir jo litt O.T. da, men som en videre rulling av tankene til *mokken*.. Søstra til Chess fikk nylig påvist nyrestein (?). MASSE nyrestein. Så mye at hun trolig hadde gått med det i 1-2 år (eier hadde ikke merket noen store endringer på hunden før den siste tiden). En veterinær mistenkte at det var livmorbetennelse og var i ferd med å ta ut hele greia, mens eier nektet å slå seg til ro med det. De dro til en annen veterinær som fant masse steiner, som måtte ha gjort veldig vondt. Og det skulle visst kunne påvirke både humør og hormoner. De ble tatt ut, og bikkja er friskere enn på lenge.

Hvilke symptomer hadde hun? Hvordan påviser man urinkrystaller og stener?

Skrevet

Jeg vet lite om historien altså. Bare nevnte det siden det var noe de selv ble så overrasket over og siden det ble nevnt over her. Sier ikke at det er greia i denne saken her.

Chess hadde en skikkelig drage-periode da hun var 8. Hun skulle ta alt som gikk på fire bein. Etter løpetiden ble hun seg selv igjen, og er snillere enn noen gang. Men det var noen måneder der jeg ikke kunne stole på henne. Hun var bare så innmari bitch! Hvorfor aner jeg ikke, men hormoner var nok en viktig faktor.

Det kan rett og slett bare være hormoner og voksen hund. Eller masse annet vi ikke skjønner fordi vi ikke får spurt hundene hvorfor de er som de er :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...