Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, i går ble hunden vår kastrert, pga MYE stress.

Vi fikk med et lite skriv om dette, men er vel mer nysgjerrig på hvordan andre opplevde tiden etter kastrering. Hvilke medisiner og hvor lenge fikk din hund det, komplikasjoner, hvor lang tid fra det begynte å fungere og når hadde dere ca max effekt?

Fant lite info om det på nett.

Odin ble ganske dårlig igår etter narkosen, hadde ikke matlyst, og spydde endel. Er heldigvis bedre idag, men enda litt redusert. Han går nå på tramadol, metacam og antibiotica. Er ikke så glad i kragen men har er nok nødt å bruke den fordet :P han er helt besatt av å vaske seg mellom beina :P

Skrevet

Min er også kastrert grunnet stress.. husker ikke hvike medisiner ol han fikk, men det tok ikke et døgn engang før han var klar for tur og det var en utfordring å holde han i ro i 10 dager!

Endringene begynte jeg å se først etter et par tre uker, men det tok vel omlag 6mnd før han hadde blitt den hunden han er i dag(3år etter).

Han har blitt litt mer brølape i bånd, han blir ridd på av andre hannhunder om de er løse. Lunta hans er lengre enn før kastrering, men der jeg før kunne raskt si om han kunne gå løs med andre hunder, kan det nå krasje med hunder han kjenner godt om de begynner å ri. Om hunden har utagerer på i bånd stopper opp(eller er løs og hilser) går han fra brøling til frustrert "mumling" og inviterer til lek:p

Men stresset derimot! Han er fortsatt seg selv og blir lett stresset, men han bruker ikke lenger flere timer på å roe seg! Han sluttet å kaste opp i stressituasjoner, han sluttet å jage halen sin når vi kom hjem og tåler "stressende" situasjoner bedre enn før:)

Han brøler mer i bånd, men etter 10m er han "rolig" igjen. Før kastreringen var et slikt møte nok til at han var superstressa resten av turen, jaga halen hjemme og kasta opp maten sin..

Jeg var fullt klar over at utagering var en risiko, men med et slikt stress var også avlivning et alternativ..

I dag er han en happy klovn med en smule kortere lunte på frekke hunder, og et tidvis høylytt passeringsproblem:p

Skrevet

haha, tror hundene våre er temmelig like i personligheten før kastrering iallefall!

vi prøvde først kjemisk kastrering da, og det fungerte kjempebra, så håper på likt resultat da =)

Skrevet

Hunden min ble kastrert i Desember pga kronisk forhudskatarr. Han ble bare sedert og fikk lokalbedøvelse, ingen narkose. Metacam i et par dager etter operasjonen, han var klar for tur og vel så det dagen etter han :P Forhudskatarren ble vekk med en gang, og han har samtidig blitt mye greiere med andre hannhunder (noe jeg var redd skulle få motsatt effekt av kastreringen), men det tok nå noen måneder for å få full effekt på den delen :)

Skrevet

ååh, odin er også plaget med forhudskatarr! ser fram til den forsvinner helt og jeg slipper og vaske grønne flekker på gulvene x antall ganger om dagen :x

rart at din ikke fikk narkose og kun metacam i et par dager.. odin skal ha tramadol i 2 dager og metacam i 7 dager... kanskje de bruker forkjellige metoder eller noe... :huh:

Skrevet

Null grønne flekker her lengre hvertfall :D

Kanskje inngrepene ble gjort på forskjellige måter? De skar bare et lite snitt i pungen, tok ut steinene, sydde et par sting inni og limte igjen på utsiden. Han har fortsatt en tom pung hengende bak der liksom :P

Om de fjerner alt sammen (altså pungen også) er det kanskje et større inngrep?

Skrevet

Odin har også pungen intakt, kun steinene som ble tatt. Er vel kanskje forskjellige meninger om hvor vondt hunden har etterpå da :-p

Skrevet

Min fikk tatt steiner pluss punghuden. Var i narkose. Først fikk vi antibiotikakur med oss hjem, mellom 7 og 10 dager lang jeg husker ikke. Etter fem dager hadde hunden så vondt og såret var stygt, inn til dyrlege igjen der det ble konstatert reaksjon på de innvendige stingene som førte til at det var begynt å gro villkjøtt i såret. Ny narkose, skjære opp og renskjære såret. Da fikk vi med metacam hjem og 10 dagers antibiotika kur. Stakkars hunden min hadde noen fæle fæle uker, håper jeg aldri må kastrere en hund igjen (kastrert pga en kul vi fryktet var kreft).

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Huff :-( odin har fått litt væske i pungskinnet sitt, vetrinær har vært her idag og det så heldigvis ikke ille ut så var ikke noe og tenke på ☺

Skrevet

Huff :-( odin har fått litt væske i pungskinnet sitt, vetrinær har vært her idag og det så heldigvis ikke ille ut så var ikke noe og tenke på ☺

Så bra at det ser normalt ut :) Var i ettertid av min sin kastrering med en veninnes hund hos dyrlegen for kastering og han hadde ingen komplikasjoner og var seg selv igjen etter et par dager så jeg og min var nok bare uheldige - de fleste kasteringer går jo helt fint :)

Skrevet

Finnes det noe argument for å fjerne punghuden? Det virker jo bare som det gjør operasjonen unødvendig stor...

Jeg kan ikke forstå hvorfor. Punghuden vil jo skrumpe inn av seg selv etterhvert når det ikke er noe inni.

Skrevet

Finnes det noe argument for å fjerne punghuden? Det virker jo bare som det gjør operasjonen unødvendig stor...

Nei... Jeg har heller aldri hørt om at det blir gjort, på noe dyreslag.
Skrevet

Da min hannhund ble kastrert, fikk han metacam i fem dager, tror jeg, og beskjed om å ha på krage til han sluttet å være interessert i såret. Det gikk heldigvis ganske fort. Han var klar for å starte hverdagene igjen etter en dag eller to, men jeg holdt igjen i en ukes tid for at han ikke skulle sprekke opp stingene. :)

Kuro ble kastrert på grunn av stress rundt løpetid, og det forsvant på dagen. Nå, noen måneder senere, har han blitt mer høylydt i bånd, men han virker gira, ikke sint. Han har også fått større toleranse for andre hanner, men kanskje litt større intimsone når han møter andre hunder utendørs.

Her var det jo løpetid som skapte problemer, og de problemene har forsvunnet helt. :)

Skrevet

Finnes det noe argument for å fjerne punghuden? Det virker jo bare som det gjør operasjonen unødvendig stor...

Jeg kan ikke forstå hvorfor. Punghuden vil jo skrumpe inn av seg selv etterhvert når det ikke er noe inni.

Nei... Jeg har heller aldri hørt om at det blir gjort, på noe dyreslag.

Ja min hadde en kul i selve huden på balla så den skulle sendes inn til testing, og hvis det var kreft ville det jo ikke fjerne svulsten hvis vi ikke fjernet huden :)

  • Like 1
Skrevet

 

 

 

 

Ja min hadde en kul i selve huden på balla så den skulle sendes inn til testing, og hvis det var kreft ville det jo ikke fjerne svulsten hvis vi ikke fjernet huden :) 

Aha! :) Da blir det jo veldig annerledes! :)
Skrevet

Jeg kan ikke forstå hvorfor. Punghuden vil jo skrumpe inn av seg selv etterhvert når det ikke er noe inni.

Hvor lang tid tar dette? 6 mnd etter operasjonen har M DEN lefsa hengede bak der fortsatt liksom :|

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...