Gå til innhold
Hundesonen.no

Bearded collie. Erfaringer?


Tempus
 Share

Recommended Posts

Vår lille havanais måtte gi tapt for nyresvikten for ikke så lenge siden. Det gikk bare halvannen måned fra vi fikk diagnosen til vi lot han slippe.. :(

Det er så alt for tomt her uten han, så jeg har begynt å se litt på andre hunder.

Jeg kom over en annonse om en bearded collie som omplasseres og lurer på om det kan være noe for oss. Vi har satt oss på venteliste på en havanais til, men jeg synes valpetida og tilvenningen til hjemme alene var fryktelig styrete.

Jeg er også litt redd for å få en valp til da vi har mistet to stk på åtte måneder..

Det lille jeg har funnet av informasjon om beardis synes jeg høres veldig bra ut, men jeg vil gjerne høre om det er noen her inne som kan fortelle litt? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elsker bearded collie og har stort sett bare godt inntrykk av dem, både de jeg har kjent og de jeg har møtt. Jeg har bare kjent 1 som har vært lydsensitiv og vet at det finnes som en utfordring på rasen, så det er noe man bør være obs på. Typ redd raketter på nyttårsaften, redd torden og evt andre høye lyder. Det er jo forskjellige grader av dette og, noen er verre enn andre, men akkurat slike ting er som regel ikke gøy uansett. En hund man risikerer løper til skogs i panikk er slitsomt og raketter feks kan man høre mer enn bare på nyttårsaften.

Sånn utenom det, hvor nøye har dere vært på valg av oppdretter med valpene dere har hatt nå? Ikke ment som kritikk altså, men om dere, som mange andre, bare har valgt en som dere fant via en annonse eller en dere har hørt om, en i nabolaget e.l. uten å ha sjekket noe særlig rundt det så kan det jo hende at ting blir bedre med et mer nøye valg. Uansett veldig trist, det skal ikke være sånn at man skal miste små valper, men det skjer jo noen ganger dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn utenom det, hvor nøye har dere vært på valg av oppdretter med valpene dere har hatt nå? Ikke ment som kritikk altså, men om dere, som mange andre, bare har valgt en som dere fant via en annonse eller en dere har hørt om, en i nabolaget e.l. uten å ha sjekket noe særlig rundt det så kan det jo hende at ting blir bedre med et mer nøye valg. Uansett veldig trist, det skal ikke være sånn at man skal miste små valper, men det skjer jo noen ganger dessverre.

Takk for svar:)

Vi har vært nøye ved valg av oppdretter. Begbe var seriøse, og begge fulgte NKKs retningslinjer. Den ene ble avlivet pga hjertefeil og den andre pga nyresvikt. Begge deler er noe som kan skje uansett hvor nøye en har vært.. Ingen av de andre valpene i kulla har vært syke.. Og det er nettopp derfor jeg ikke vet om jeg tør å få ny valp. Når det har skjedd to ganger så kan det liksågodt skje igjen. Kall meg gjerne overtroisk, men jeg har alltid hatt veldig mye uflaks, så skulle ikke forundre meg om det skjer noe med den neste også :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fantastiske fantastiske hunder!

En rase jeg virkelig kunne tenkt meg. Jeg har aldri møtt en jeg ikke har hatt lyst til å ta med meg hjem. Og jeg har aldri møtt en som ikke har vært hoppende glad.

Fineste dyra :wub:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Pippin&Symra har en beardisfrøken :)

Nydelige hunder. Glade, kosete, snille og greie! Noen er lydsensitive, men jeg synes Symra er flink til å slappe av hvis hun ser at wheatenterrieren Pippin og jeg slapper av. Hun klarer å ignorere høye lyder som hun har hørt før, men plutselige, nye lyder kan hun få (kortvarig) panikk av. Det er upraktisk hvis hun går løs og hun for eksempel hører et smell.

Det er jo litt pelsarbeid. Ok, det er mye pelsarbeid hvis du vil ha den fullpelset. Gjennombørsting minst en gang i uka, dusj kanskje en gang i måneden. Noen er vare for berøring av labber, særlig framlabber. Symra må stå i galge hvis jeg skal få børstet labbene hennes og klippet klør, men da gir hun seg.

Alt i alt er beardisene noen utrolig søte personligheter som folk flest blir veldig forelsket i. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...