Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vår lille havanais måtte gi tapt for nyresvikten for ikke så lenge siden. Det gikk bare halvannen måned fra vi fikk diagnosen til vi lot han slippe.. :(

Det er så alt for tomt her uten han, så jeg har begynt å se litt på andre hunder.

Jeg kom over en annonse om en bearded collie som omplasseres og lurer på om det kan være noe for oss. Vi har satt oss på venteliste på en havanais til, men jeg synes valpetida og tilvenningen til hjemme alene var fryktelig styrete.

Jeg er også litt redd for å få en valp til da vi har mistet to stk på åtte måneder..

Det lille jeg har funnet av informasjon om beardis synes jeg høres veldig bra ut, men jeg vil gjerne høre om det er noen her inne som kan fortelle litt? :)

Skrevet

Elsker bearded collie og har stort sett bare godt inntrykk av dem, både de jeg har kjent og de jeg har møtt. Jeg har bare kjent 1 som har vært lydsensitiv og vet at det finnes som en utfordring på rasen, så det er noe man bør være obs på. Typ redd raketter på nyttårsaften, redd torden og evt andre høye lyder. Det er jo forskjellige grader av dette og, noen er verre enn andre, men akkurat slike ting er som regel ikke gøy uansett. En hund man risikerer løper til skogs i panikk er slitsomt og raketter feks kan man høre mer enn bare på nyttårsaften.

Sånn utenom det, hvor nøye har dere vært på valg av oppdretter med valpene dere har hatt nå? Ikke ment som kritikk altså, men om dere, som mange andre, bare har valgt en som dere fant via en annonse eller en dere har hørt om, en i nabolaget e.l. uten å ha sjekket noe særlig rundt det så kan det jo hende at ting blir bedre med et mer nøye valg. Uansett veldig trist, det skal ikke være sånn at man skal miste små valper, men det skjer jo noen ganger dessverre.

Skrevet

Sånn utenom det, hvor nøye har dere vært på valg av oppdretter med valpene dere har hatt nå? Ikke ment som kritikk altså, men om dere, som mange andre, bare har valgt en som dere fant via en annonse eller en dere har hørt om, en i nabolaget e.l. uten å ha sjekket noe særlig rundt det så kan det jo hende at ting blir bedre med et mer nøye valg. Uansett veldig trist, det skal ikke være sånn at man skal miste små valper, men det skjer jo noen ganger dessverre.

Takk for svar:)

Vi har vært nøye ved valg av oppdretter. Begbe var seriøse, og begge fulgte NKKs retningslinjer. Den ene ble avlivet pga hjertefeil og den andre pga nyresvikt. Begge deler er noe som kan skje uansett hvor nøye en har vært.. Ingen av de andre valpene i kulla har vært syke.. Og det er nettopp derfor jeg ikke vet om jeg tør å få ny valp. Når det har skjedd to ganger så kan det liksågodt skje igjen. Kall meg gjerne overtroisk, men jeg har alltid hatt veldig mye uflaks, så skulle ikke forundre meg om det skjer noe med den neste også :(

Skrevet

Fantastiske fantastiske hunder!

En rase jeg virkelig kunne tenkt meg. Jeg har aldri møtt en jeg ikke har hatt lyst til å ta med meg hjem. Og jeg har aldri møtt en som ikke har vært hoppende glad.

Fineste dyra :wub:

  • Like 2
Skrevet

@Tempus nei da er det ikke mye dere kan gjøre annerledes. Skjønner godt skepsisen din, det må jo være forferdelig å miste to valper sånn. Synes absolutt du bør ta en titt på beardisen, de er fantastiske :)

Skrevet

@Pippin&Symra har en beardisfrøken :)

Nydelige hunder. Glade, kosete, snille og greie! Noen er lydsensitive, men jeg synes Symra er flink til å slappe av hvis hun ser at wheatenterrieren Pippin og jeg slapper av. Hun klarer å ignorere høye lyder som hun har hørt før, men plutselige, nye lyder kan hun få (kortvarig) panikk av. Det er upraktisk hvis hun går løs og hun for eksempel hører et smell.

Det er jo litt pelsarbeid. Ok, det er mye pelsarbeid hvis du vil ha den fullpelset. Gjennombørsting minst en gang i uka, dusj kanskje en gang i måneden. Noen er vare for berøring av labber, særlig framlabber. Symra må stå i galge hvis jeg skal få børstet labbene hennes og klippet klør, men da gir hun seg.

Alt i alt er beardisene noen utrolig søte personligheter som folk flest blir veldig forelsket i. :wub:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Mat fremme hele tiden er generelt en dårlig metode for småspiste hunder. Noen få, små måltider om dagen er bedre.  Antar du har testet med vårfôr og råfôr også.  Jeg ville nå uansett tatt en tur til dyrlegen og utelukket at det er noe galt, og få en profesjonell vurdering på om hunden er undervektig eller bare naturlig tynn.
    • De får mat til forskjellig tidspunkt. Hunden virker helt frisk og rask. Ellers hadde jeg tatt hun med til veterinæren alt. Når jeg gir henne godbiter vil hun alltid ha.  Hun er også lavere enn rasestandarden i mankehøyde og er ellers liten på alle områder.
    • Parasitter er det ikke da hun også lever med andre hunder og de er normalvektige. Ellers hadde de også blitt smitta. Hun får lik mat som de andre. Noen ganger er det mat fremme hele dagen mens andre dager blir det spist opp. Har ikke merka noen forskjell men gjør dette for at det skal være en forandring. Har prøvd flere for. Burde jeg da dra til dyrlegen for å sjekke stoffskifte?
    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...