Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vår lille havanais måtte gi tapt for nyresvikten for ikke så lenge siden. Det gikk bare halvannen måned fra vi fikk diagnosen til vi lot han slippe.. :(

Det er så alt for tomt her uten han, så jeg har begynt å se litt på andre hunder.

Jeg kom over en annonse om en bearded collie som omplasseres og lurer på om det kan være noe for oss. Vi har satt oss på venteliste på en havanais til, men jeg synes valpetida og tilvenningen til hjemme alene var fryktelig styrete.

Jeg er også litt redd for å få en valp til da vi har mistet to stk på åtte måneder..

Det lille jeg har funnet av informasjon om beardis synes jeg høres veldig bra ut, men jeg vil gjerne høre om det er noen her inne som kan fortelle litt? :)

Skrevet

Elsker bearded collie og har stort sett bare godt inntrykk av dem, både de jeg har kjent og de jeg har møtt. Jeg har bare kjent 1 som har vært lydsensitiv og vet at det finnes som en utfordring på rasen, så det er noe man bør være obs på. Typ redd raketter på nyttårsaften, redd torden og evt andre høye lyder. Det er jo forskjellige grader av dette og, noen er verre enn andre, men akkurat slike ting er som regel ikke gøy uansett. En hund man risikerer løper til skogs i panikk er slitsomt og raketter feks kan man høre mer enn bare på nyttårsaften.

Sånn utenom det, hvor nøye har dere vært på valg av oppdretter med valpene dere har hatt nå? Ikke ment som kritikk altså, men om dere, som mange andre, bare har valgt en som dere fant via en annonse eller en dere har hørt om, en i nabolaget e.l. uten å ha sjekket noe særlig rundt det så kan det jo hende at ting blir bedre med et mer nøye valg. Uansett veldig trist, det skal ikke være sånn at man skal miste små valper, men det skjer jo noen ganger dessverre.

Skrevet

Sånn utenom det, hvor nøye har dere vært på valg av oppdretter med valpene dere har hatt nå? Ikke ment som kritikk altså, men om dere, som mange andre, bare har valgt en som dere fant via en annonse eller en dere har hørt om, en i nabolaget e.l. uten å ha sjekket noe særlig rundt det så kan det jo hende at ting blir bedre med et mer nøye valg. Uansett veldig trist, det skal ikke være sånn at man skal miste små valper, men det skjer jo noen ganger dessverre.

Takk for svar:)

Vi har vært nøye ved valg av oppdretter. Begbe var seriøse, og begge fulgte NKKs retningslinjer. Den ene ble avlivet pga hjertefeil og den andre pga nyresvikt. Begge deler er noe som kan skje uansett hvor nøye en har vært.. Ingen av de andre valpene i kulla har vært syke.. Og det er nettopp derfor jeg ikke vet om jeg tør å få ny valp. Når det har skjedd to ganger så kan det liksågodt skje igjen. Kall meg gjerne overtroisk, men jeg har alltid hatt veldig mye uflaks, så skulle ikke forundre meg om det skjer noe med den neste også :(

Skrevet

Fantastiske fantastiske hunder!

En rase jeg virkelig kunne tenkt meg. Jeg har aldri møtt en jeg ikke har hatt lyst til å ta med meg hjem. Og jeg har aldri møtt en som ikke har vært hoppende glad.

Fineste dyra :wub:

  • Like 2
Skrevet

@Tempus nei da er det ikke mye dere kan gjøre annerledes. Skjønner godt skepsisen din, det må jo være forferdelig å miste to valper sånn. Synes absolutt du bør ta en titt på beardisen, de er fantastiske :)

Skrevet

@Pippin&Symra har en beardisfrøken :)

Nydelige hunder. Glade, kosete, snille og greie! Noen er lydsensitive, men jeg synes Symra er flink til å slappe av hvis hun ser at wheatenterrieren Pippin og jeg slapper av. Hun klarer å ignorere høye lyder som hun har hørt før, men plutselige, nye lyder kan hun få (kortvarig) panikk av. Det er upraktisk hvis hun går løs og hun for eksempel hører et smell.

Det er jo litt pelsarbeid. Ok, det er mye pelsarbeid hvis du vil ha den fullpelset. Gjennombørsting minst en gang i uka, dusj kanskje en gang i måneden. Noen er vare for berøring av labber, særlig framlabber. Symra må stå i galge hvis jeg skal få børstet labbene hennes og klippet klør, men da gir hun seg.

Alt i alt er beardisene noen utrolig søte personligheter som folk flest blir veldig forelsket i. :wub:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...