Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vår lille havanais måtte gi tapt for nyresvikten for ikke så lenge siden. Det gikk bare halvannen måned fra vi fikk diagnosen til vi lot han slippe.. :(

Det er så alt for tomt her uten han, så jeg har begynt å se litt på andre hunder.

Jeg kom over en annonse om en bearded collie som omplasseres og lurer på om det kan være noe for oss. Vi har satt oss på venteliste på en havanais til, men jeg synes valpetida og tilvenningen til hjemme alene var fryktelig styrete.

Jeg er også litt redd for å få en valp til da vi har mistet to stk på åtte måneder..

Det lille jeg har funnet av informasjon om beardis synes jeg høres veldig bra ut, men jeg vil gjerne høre om det er noen her inne som kan fortelle litt? :)

Skrevet

Elsker bearded collie og har stort sett bare godt inntrykk av dem, både de jeg har kjent og de jeg har møtt. Jeg har bare kjent 1 som har vært lydsensitiv og vet at det finnes som en utfordring på rasen, så det er noe man bør være obs på. Typ redd raketter på nyttårsaften, redd torden og evt andre høye lyder. Det er jo forskjellige grader av dette og, noen er verre enn andre, men akkurat slike ting er som regel ikke gøy uansett. En hund man risikerer løper til skogs i panikk er slitsomt og raketter feks kan man høre mer enn bare på nyttårsaften.

Sånn utenom det, hvor nøye har dere vært på valg av oppdretter med valpene dere har hatt nå? Ikke ment som kritikk altså, men om dere, som mange andre, bare har valgt en som dere fant via en annonse eller en dere har hørt om, en i nabolaget e.l. uten å ha sjekket noe særlig rundt det så kan det jo hende at ting blir bedre med et mer nøye valg. Uansett veldig trist, det skal ikke være sånn at man skal miste små valper, men det skjer jo noen ganger dessverre.

Skrevet

Sånn utenom det, hvor nøye har dere vært på valg av oppdretter med valpene dere har hatt nå? Ikke ment som kritikk altså, men om dere, som mange andre, bare har valgt en som dere fant via en annonse eller en dere har hørt om, en i nabolaget e.l. uten å ha sjekket noe særlig rundt det så kan det jo hende at ting blir bedre med et mer nøye valg. Uansett veldig trist, det skal ikke være sånn at man skal miste små valper, men det skjer jo noen ganger dessverre.

Takk for svar:)

Vi har vært nøye ved valg av oppdretter. Begbe var seriøse, og begge fulgte NKKs retningslinjer. Den ene ble avlivet pga hjertefeil og den andre pga nyresvikt. Begge deler er noe som kan skje uansett hvor nøye en har vært.. Ingen av de andre valpene i kulla har vært syke.. Og det er nettopp derfor jeg ikke vet om jeg tør å få ny valp. Når det har skjedd to ganger så kan det liksågodt skje igjen. Kall meg gjerne overtroisk, men jeg har alltid hatt veldig mye uflaks, så skulle ikke forundre meg om det skjer noe med den neste også :(

Skrevet

Fantastiske fantastiske hunder!

En rase jeg virkelig kunne tenkt meg. Jeg har aldri møtt en jeg ikke har hatt lyst til å ta med meg hjem. Og jeg har aldri møtt en som ikke har vært hoppende glad.

Fineste dyra :wub:

  • Like 2
Skrevet

@Tempus nei da er det ikke mye dere kan gjøre annerledes. Skjønner godt skepsisen din, det må jo være forferdelig å miste to valper sånn. Synes absolutt du bør ta en titt på beardisen, de er fantastiske :)

Skrevet

@Pippin&Symra har en beardisfrøken :)

Nydelige hunder. Glade, kosete, snille og greie! Noen er lydsensitive, men jeg synes Symra er flink til å slappe av hvis hun ser at wheatenterrieren Pippin og jeg slapper av. Hun klarer å ignorere høye lyder som hun har hørt før, men plutselige, nye lyder kan hun få (kortvarig) panikk av. Det er upraktisk hvis hun går løs og hun for eksempel hører et smell.

Det er jo litt pelsarbeid. Ok, det er mye pelsarbeid hvis du vil ha den fullpelset. Gjennombørsting minst en gang i uka, dusj kanskje en gang i måneden. Noen er vare for berøring av labber, særlig framlabber. Symra må stå i galge hvis jeg skal få børstet labbene hennes og klippet klør, men da gir hun seg.

Alt i alt er beardisene noen utrolig søte personligheter som folk flest blir veldig forelsket i. :wub:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er slett ikke alle som får katter og hunder til å gå sammen. Hva slags hunder har du, og hvor gamle er de? Vi måtte omplassere våre katter, da de og hunden aldri kom overens. Det beste er nok om de kan se hverandre, men ikke komme fysisk bort til hverandre. En kompostgrind er ikke mye til hjelp mot ivrige hunder hvis de er større enn en chihuahua.  Jeg har ikke noe erfaring med dette etter det første forsøket for 20 år siden, så jeg har dessverre ingen gode råd, utover å overhodet ikke la de være løse sammen.
    • Jeg har tatt kompostgrind på døra men hundene bare bryter den opp så det går ikke.
    • Jeg har hunder fra før av og har skaffet meg kattunger. Jeg har hatt kattungene på eget rom. Bytta tepper sånn at de skulle lukte hverandre. Latt hundene være i bånd. Dette funka bra i 2 måneder. Nå på den 3.måneden så har alt snudd. Hundene blir ville når kattungene kommer ut. De bjeffer. Jeg tør ikke å la de gå løs. De gjorde dette først og da var de rolige. Men nå hopper de og bjeffer og er mye mere på. Hva bør jeg gjøre nå? Jeg har gått gradvis frem men kattungene er redde og det er ikke greit.  Er det lurt å ta inn kattungene på ett eget rom ennå? Eller å slippe de løs sammen med løse hunder? Redd hundene blir mere ivrig når de har på bånd på. Og at forventningene da blir skyhøye hver gang de kommer ut. Hvis de var ute og løse sammen hele tiden hadde dem da synes det er mere kjedelig? Vil at de skal godta dem.  Jeg har sikkert gjort noe galt siden folk får jo hunder og katter til å gå sammen når de tar det gradvis. Det har jeg gjort også. Hva bør jeg gjøre nå?
    • Alder opp til 12 uker: Den viktigste sosialiseringsperioden, når valpene ennå ikke har utviklet noen uttalt frykt.
    • Det viktigste rådet når du skal velge mellom disse skolene, er å legge merke til hvor intensivt timeplanen er og de metodiske nyansene i oppførselskontrollen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...