Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg er fortapt i rasejungelen, kan noen hjelpe meg?


Box Fresh
 Share

Recommended Posts

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å svare noe som helst, men noen overbeviste meg, så jeg får gjøre et lite forsøk. Det jeg starter med å nevne er at et angrep er ikke bare et angrep. Det finnes

@Box Fresh Dette er nok det beste tipset du kan få. Dra på utstilling hvis du er nysgjerrig på forskjellige raser. Snakk med oppdrettere og valpekjøpere. Det er viktig uansett hvilken rase du tenker

Jeg har ikke inntrykk av wheaten som noe mer mosjonskrevende enn lapphundene eller spanielene. Individforskjeller, såklart, men ikke utover det.

Guest Bølla

Hvis man skal benytte en hund til noe så er det nokså naturlig å ta utgangpunkt i raser som er egnet for det formålet. Utseendet kan man selektere helt til slutt. en hund kan leve i 15 år, da er det greit å ha en hund man liker å leve med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her står det nevnt noen raser i alle fall, og litt om trening. Kanskje det er mer oppnåelig enn jeg først antok:

http://www.diabetes.se/Diabetes/Egenvard/Diabeteshund/

Engelsk springer spaniel brukes til en del typer tjeneste, tipper de ville vært ypperlig diabeteshunder.

Hvis man skal benytte en hund til noe så er det nokså naturlig å ta utgangpunkt i raser som er egnet for det formålet. Utseendet kan man selektere helt til slutt. en hund kan leve i 15 år, da er det greit å ha en hund man liker å leve med.

Det finnes egne kurs for diabeteshunder, ja. Det tar to år, men ut ifra hva jeg har lest hittil, kan de fleste hunder blir det.. Jeg regner likevel med at noen egner seg bedre enn andre, og har allerede kontaktet noen av de som er erfarne på området (har ikke fått svar ennå.) Jeg skal lese litt mer om Engelsk springer spaniel, og labrador (selv om den kanskje blir litt for stor).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en rase jeg også har snust litt på, men gikk bort fra fordi jeg fikk inntrykk av at det er mye dårlig mentalitet der.

Fant en tidligere tråd her der det ble nevnt at den hadde litt vanskelig gemytt ja. Jeg får lete videre! Hva endte du med forresten? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant en tidligere tråd her der det ble nevnt at den hadde litt vanskelig gemytt ja. Jeg får lete videre! Hva endte du med forresten? :)

Har vel endt opp på engelsk springer, men det blir nok ikke ny hund her før til våren så jeg har enda tid til å ombestemme meg ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ingenting i veien for at du med dine kriterier kjøper en kooiker. Mentaliteten til rasen har vært veldig skral, men har blitt betydelig bedre siden seint 1990 - tidlig 2000. Ikke la eldre tråder skremme deg bort, men heller besøk noen kooikere og tenk etter om de er hunden for deg.

Om du skulle velge kooiker, så råder jeg deg til å besøke aktuelle kombinasjoner, slik at du hvertfall får truffet en av foreldrene. Kooikerne er ganske forskjellige, men en god kooiker er gull verdt. Med mye trening og litt flaks, så blir de noen enkle hunder å ha i hverdagen - men det krever en del jobb.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes mentaliteten har blitt ganske Ok, men hvis de får en dårlig opplevelse så kan det sette seg lang inn. Min kooiker ble angrepet av en toller, og siden det har hun vært livredd alle hunder som har samme farge. Når de er valper er det veldig viktig å gi dem masse sosialisering. Krever endel mentaltrening.

Min kooiker er ikke kjempeleken med fremmede hunder, eller bryr seg noe særlig om fremmede folk. etter min mening kan det også være positivt. jeg kan slippe hundene min løs (utenom båndtvang selvfølgelig) uten å være redd hun skal hoppe på folk å løpe til andre hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes mentaliteten har blitt ganske Ok, men hvis de får en dårlig opplevelse så kan det sette seg lang inn. Min kooiker ble angrepet av en toller, og siden det har hun vært livredd alle hunder som har samme farge. Når de er valper er det veldig viktig å gi dem masse sosialisering. Krever endel mentaltrening.

Dette du beskriver her er jo langt fra noe mentalt ok hund. Hunder med god mentalitet tåler noen dårlige opplevelser uten at det skal sette slike spor.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ingenting i veien for at du med dine kriterier kjøper en kooiker. Mentaliteten til rasen har vært veldig skral, men har blitt betydelig bedre siden seint 1990 - tidlig 2000. Ikke la eldre tråder skremme deg bort, men heller besøk noen kooikere og tenk etter om de er hunden for deg.

Om du skulle velge kooiker, så råder jeg deg til å besøke aktuelle kombinasjoner, slik at du hvertfall får truffet en av foreldrene. Kooikerne er ganske forskjellige, men en god kooiker er gull verdt. Med mye trening og litt flaks, så blir de noen enkle hunder å ha i hverdagen - men det krever en del jobb.

Jeg syntes mentaliteten har blitt ganske Ok, men hvis de får en dårlig opplevelse så kan det sette seg lang inn. Min kooiker ble angrepet av en toller, og siden det har hun vært livredd alle hunder som har samme farge. Når de er valper er det veldig viktig å gi dem masse sosialisering. Krever endel mentaltrening.

Min kooiker er ikke kjempeleken med fremmede hunder, eller bryr seg noe særlig om fremmede folk. etter min mening kan det også være positivt. jeg kan slippe hundene min løs (utenom båndtvang selvfølgelig) uten å være redd hun skal hoppe på folk å løpe til andre hunder.

@Elita2005, alle de som uttaler seg i trådene jeg har delt, har hunder som er fra 7 år og nedover, det er altså ikke utdatert og "gammel" informasjon. :) Der framkommer også det du peker på, at de er veldig forskjellige.

Dette du beskriver her er jo langt fra noe mentalt ok hund. Hunder med god mentalitet tåler noen dårlige opplevelser uten at det skal sette slike spor.

Takk for svar! :) Jeg merker det uroer meg litt at de er såpass "skjøre" og sensitive. Her er det ofte full rulle og tidvis høyt lydnivå, så jeg tenker at vi bør ha en hund som tåler litt leven. Sånn ellers synes jeg det virker som en veldig fin hund. :)

Min sheltie ble forøvrig angrepet kraftig av en schæfer når den var valp. Det satte dype spor hos meg, som den dag idag er redd schæfere. Men hunden min? Den kunne ikke brydd seg mindre. Forsåvidt ganske fint, men husker jeg synes det var litt underlig. ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Elita2005, alle de som uttaler seg i trådene jeg har delt, har hunder som er fra 7 år og nedover, det er altså ikke utdatert og "gammel" informasjon. :) Der framkommer også det du peker på, at de er veldig forskjellige.

@SandyEyeCandy : Det var ikke spesielt de trådene jeg tenkte på da jeg skrev det :) Men jeg vet fra før da jeg søkte på kooiker, så kom alle skrekkscenarioene, og det var blant annet litt eldre tråder. Jeg vet godt hvem alle kooikereierne som har svart er :ahappy:

@Elisabeth00 "Dette du beskriver her er jo langt fra noe mentalt ok hund. Hunder med god mentalitet tåler noen dårlige opplevelser uten at det skal sette slike spor."

Kooikereiere har ikke mange rom for feil. Det er ikke uvanlig at en kooiker husker dårlige/gode opplevelser for livet. Men så kan feil skje, og man er ikke fortapt selv om. Flere av kooikerens opprinnelige egenskaper kan skape en reservert, enmanns og lydhør hund. Men kooikeravlen streber etter mentalt sterke individer, men avlsgrunnlaget vil enda ligge i historien deres.
Det finnes hunder som er sterke mentalt, men som likevel kan bli redd en ting for livet.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Elita2005 her er vi helt uenige. En hund med god mentalitet blir ikke ødelagt for livet etter en negativ hendelse. Men at rasefolk unnskylder på den måten du nå gjør er ikke uvanlig. Det var helt samme tendens med dvergpinscher da den rasen hadde mest problemer. Om en hund hadde et adferdsmessig problem var det enten for dårlig sosialisering, en dårlig opplevelse eller eier som hadde feilet. Det var aldri snakk om dårlig mentalitet. Det er synd når det blir sånn.

Forøvrig har vi en helt herlig kooiker i gaten, den er akkurat sånn de skal være. Hadde jeg kunne blitt garantert et slikt individ hadde rasen enda stått høyt på listen min :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Elita2005 her er vi helt uenige. En hund med god mentalitet blir ikke ødelagt for livet etter en negativ hendelse. Men at rasefolk unnskylder på den måten du nå gjør er ikke uvanlig. Det var helt samme tendens med dvergpinscher da den rasen hadde mest problemer. Om en hund hadde et adferdsmessig problem var det enten for dårlig sosialisering, en dårlig opplevelse eller eier som hadde feilet. Det var aldri snakk om dårlig mentalitet. Det er synd når det blir sånn.

Forøvrig har vi en helt herlig kooiker i gaten, den er akkurat sånn de skal være. Hadde jeg kunne blitt garantert et slikt individ hadde rasen enda stått høyt på listen min :)

Edit: Holder meg for god til å svare :) Når noen sammenligner meg med unnskyldninger "rasefolk" gir, så sier det litt om hvor lite de vet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: Holder meg for god til å svare :) Når noen sammenligner meg med unnskyldninger "rasefolk" gir, så sier det litt om hvor lite de vet.

Helt greit at du ikke vil svare, men synd for rasen at personer unnskylder dårlig mentalitet slik som blir gjort i tråden her. Rasen vil ikke bli noe særlig bedre før man starter å ta problemene for det de er, fremfor å unnskylde dem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt greit at du ikke vil svare, men synd for rasen at personer unnskylder dårlig mentalitet slik som blir gjort i tråden her. Rasen vil ikke bli noe særlig bedre før man starter å ta problemene for det de er, fremfor å unnskylde dem.

Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å svare noe som helst, men noen overbeviste meg, så jeg får gjøre et lite forsøk.

Det jeg starter med å nevne er at et angrep er ikke bare et angrep. Det finnes utrolig mange forskjellige angrep. Alt fra en hund som prøver å ta hunden din, mens du står i mellom til hunder som fillerister andre hunder til døde. En hund gjør som alle på sonen er klar over: det som lønner seg. Hvordan kan man sette spørsmål ved at en hund som potensielt ble tygd på av en annen hund ikke husker denne situasjonen, og prøver å avverge den ved neste potensielle situasjon?

Om jeg skal bruke din definisjon "under ok mental helse", så ville halvparten av Oslo sin hundebefolkning være rammet. Det finnes et mye mer nyansert bilde. En hund blir ikke automatisk "under ok mental helse" på bakgrunn av at den har blitt redd gyldne hunder. Man må huske på at en hund er sammensatt akkurat så nyansert som mennesker. En hund kan ha grei mental helse, selv om den har lært at gyldne hunder er farlige, så det viker man unna.

Jeg vil egentlig ikke måtte forsvare kooikeren sin mentale helse, for den har vært og kan være litt skral. Men den kan virkelig ikke dømmes som en ikke ok-mental rase på grunn av at den kan bli redd/usikker etter et ordentlig angrep fra en annen hund.

Men jeg synes det blir for leit at du kaller meg en som prøver å gjemme rasens svakheter. Du sammenligner med dverg pincher. Jeg har ikke veldig greie på deres avl, men jeg er ganske sikker på at de har et mye høyere populasjonstall, og et annet genetisk mangfold. Som igjen vil si at det er nok hunder å avle på. Dette spriker veldig fra hvordan populasjonen til kooikeren er.

I kooikeravlen prøver hvertfall de fleste oppdrettere å avle på de nogenlunde greie individene. Men alle definerer sterk mental helse og "perfekt" hund forskjellig. Om man skulle ha utelukket alle kooikere som har et eller annet issue, så hadde det ikke blitt noen kooikere igjen. For et eller annet issue har alle hunder. Det er alltid et eller annet, men det legger kanskje ikke eieren merke til en gang, på grunn av at det går under deres definisjon på "perfekt" hund - men kanskje ikke min eller din.

Kooikeren er en veldig mild hunderase, med moderat til milde drifter. Med det som bakgrunn skjønner man at milde hunder lærer ofte fort både positive og negative ting. Opprinnelsen til kooikeren var at de skulle være milde/reagere raskt på små lyder, for å kunne ta signaler fra eieren uten at eieren brukte høy stemme/ord, for da rømte endene sin vei. De skulle også være interesserte i å jobbe og vokte gården - som ofte resulterer i enmannshund/familiehund og reserverthet. Denne reservertheten er noe som blir tatt stor høyde for i kooikeravlen. Og det kan nevnes at hunden skulle også ta smågnagerne.

Da jeg pratet om dette med @Lunatic kom hun med "mykheten kan sammenlignes med border collie". Og det kan man vel, men den åpenbare forskjellen er hvor høy driftige og ekstreme instinkter border collien har, som ofte overskygger at de ikke tåler mye kjeft (kryper/smisker). MERK! Dette er ingen sammenligning av rasene forøvring, bare MYKHETEN.

Jeg vet også om oppdrett i Storbritannia av border collie som avler på agilityhunder, som igjen avler på hunder som skal reagere kjappere. Dette har resultert i at en del hunder har blitt vare for lyd (lydberørte).

Det kan også nevnes at jeg vokste opp med en meget god mental vorsteh (han ble evaluert på MH), og denne fikk et veldig unødvendig møte med en annen stor hund, som endte i en hund som ikke likte andre hannhunder. Men jeg kan legge hånden på hjerte å si at han hadde ikke en dårlig mentalitet selv om. Han var stødig på alle andre områder.

Det er ekstremt få hunder som liker alt og alle - rett og slett. Det blir altfor unyansert å si at en hund som har hatt en virkelig dårlig opplevelse av en type hund blir stemplet som ikke mentalt god.

Avslutningsvis unner jeg meg selv i å si at jeg har en kooiker av god mental helse :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Elita2005

"Jeg syntes mentaliteten har blitt ganske Ok, men hvis de får en dårlig opplevelse så kan det sette seg lang inn."

"Kooikereiere har ikke mange rom for feil. Det er ikke uvanlig at en kooiker husker dårlige/gode opplevelser for livet."

Disse utsagnene er de jeg reagerer på. Selvsagt kan hunder med god mentalitet bli preget av ekstreme eller veldig dårlige opplevelser, men diskusjonen startet med utgangspunkt i hunder som ikke tålte en dårlig opplevelse. Hunder med god mentalitet tåler en dårlig opplevelse uten at det skal sette spor, så enkelt er det.

Jeg er litt usikker på hva vi i det hele tatt diskuterer nå i og med at du nå har endret premissene for diskusjonen. Om det ikke er sånn at en negativ opplevelse vil ødelegge en kooiker så skjønner jeg ikke hvorfor diskusjonen startet i utgangspunktet.

Det er flott at oppdrettere er fokusert på å avle på de beste individene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kann vel fortelle hele historien.

Hun har ikke bare blitt angrepet en gang. Hun har blitt angrepet av en tollerer gjentatte ganger men den beit aldri til blods.

En dag vi syklet så jeg en som jogget og en hann toller. jeg senket farten slik at de kunne passere fint.

hun hadde sin i flexibånd og drog ikke hunden inn. den gikk direkte angrep på freja. hun fikk sykkelen over seg pluss en hund

som sto å beit til henne å prøvde å filleriste henne, heldigvis gjorde sykkelen slik at den ikke fikk skikkelig tak.

så det angrepet ble prikken over i'en. også etter dette angrepet, ble den andre tollertispen ville da ta henne enda mer

da hun så at freja var underdannig (legger seg ned på ryggen). heldigvis så har den eieren ganske god kontroll på henne. :)

Freja er forresten ikke den første den hannhunden har angrepet ifølge andre hundeeiere i området

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Elita2005

"Jeg syntes mentaliteten har blitt ganske Ok, men hvis de får en dårlig opplevelse så kan det sette seg lang inn."

"Kooikereiere har ikke mange rom for feil. Det er ikke uvanlig at en kooiker husker dårlige/gode opplevelser for livet."

Disse utsagnene er de jeg reagerer på. Selvsagt kan hunder med god mentalitet bli preget av ekstreme eller veldig dårlige opplevelser, men diskusjonen startet med utgangspunkt i hunder som ikke tålte en dårlig opplevelse. Hunder med god mentalitet tåler en dårlig opplevelse uten at det skal sette spor, så enkelt er det.

Jeg er litt usikker på hva vi i det hele tatt diskuterer nå i og med at du nå har endret premissene for diskusjonen. Om det ikke er sånn at en negativ opplevelse vil ødelegge en kooiker så skjønner jeg ikke hvorfor diskusjonen startet i utgangspunktet.

Det er flott at oppdrettere er fokusert på å avle på de beste individene :)

Det hele startet vel med at @SaraSL sa at hennes Kooiker ble angrepet og reagerte svært negativt på det. Nå har hun svart, men jeg synes det er merkelig å si at den nevnte hunden er dårlig mentalt uten å faktisk vite hvilken type angrep det er snakk om. Det er, som noen har nevnt, veldig mange forskjellige typer angrep. Da blir det i mitt hode veldig rart å si bastant at hunden er dårlig mentalt, igjen uten å vite hvordan angrepet faktisk så ut.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hele startet vel med at @SaraSL sa at hennes Kooiker ble angrepet og reagerte svært negativt på det. Nå har hun svart, men jeg synes det er merkelig å si at den nevnte hunden er dårlig mentalt uten å faktisk vite hvilken type angrep det er snakk om. Det er, som noen har nevnt, veldig mange forskjellige typer angrep. Da blir det i mitt hode veldig rart å si bastant at hunden er dårlig mentalt, igjen uten å vite hvordan angrepet faktisk så ut.

Jeg snakker generelt, les det jeg har skrevet. Jeg bruker ikke tid på å diskutere enkeltindivider. Det er rasen som helhet som er interessant. Dette er utsagnene jeg har reagert på:

"Jeg syntes mentaliteten har blitt ganske Ok, men hvis de får en dårlig opplevelse så kan det sette seg langt inn."

"Kooikereiere har ikke mange rom for feil. Det er ikke uvanlig at en kooiker husker dårlige/gode opplevelser for livet."

Det hadde vært fint om folk som deltar i en diskusjon faktisk leser det som står skrevet fremfor å bare anta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...