Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg er fortapt i rasejungelen, kan noen hjelpe meg?


Box Fresh
 Share

Recommended Posts

Vi er en familie på fire (to voksne og to barn på 5 og 7 år) som er på jakt etter en følgesvenn.

Vi ser etter en hund som kan passe inn i følgende punkter:

- Middels stor.

- En middels aktiv hverdag (vi liker både sofakos og lange turer i skog og mark.)

- Som kan klare seg på relativt liten plass, og som ikke bjeffer ekstremt mye. Vi bor i blokk, men har fine turområder i nærheten og bor like ved marka.

- Som er lærevillig og glad i å trene, leke og bli mentalt utfordret. Håpet er at hunden etterhvert kan trenes opp til å bli diabeteshund.

- Allergi og pelslengde er ikke noe hinder forsåvidt, men kan gjerne ha en lettstelt pels. Vi liker bamsete hunder bedre enn korthårete.

- Som går godt sammen med barn, selv om barna selvfølgelig blir lært opp til å omgås hunden med respekt.

Utseendemessig liker vi godt spisshunder, og har tittet litt på svensk lapphund, men har inntrykk av at de fort kan bråke en del. Vi har hatt Sheltie tidligere, men denne hadde epilepsi.

Kan noen hjelpe? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å svare noe som helst, men noen overbeviste meg, så jeg får gjøre et lite forsøk. Det jeg starter med å nevne er at et angrep er ikke bare et angrep. Det finnes

@Box Fresh Dette er nok det beste tipset du kan få. Dra på utstilling hvis du er nysgjerrig på forskjellige raser. Snakk med oppdrettere og valpekjøpere. Det er viktig uansett hvilken rase du tenker

Jeg har ikke inntrykk av wheaten som noe mer mosjonskrevende enn lapphundene eller spanielene. Individforskjeller, såklart, men ikke utover det.

Hva legger du i middels aktiv hverdag?

Hvor mye tur?

Hvor mye mental aktivisering (lydighetstrening, spor, søk, agility osv?)

Hvor mye tid vil dere bruke på pelsstell?

Gjør det noe om hunden bjeffer? Litt? Mye?

Må hunden være lett å trene til å gå løs, eller er det greit med en hund som alltid må gå i bånd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lagret før jeg rakk å skrive ferdig hele innlegget, hehe. Har redigert nå. :)

Hunden kan godt gå litt løs, er uteområder og skog i nærheten, men den bør også kunne gå en del i bånd.

Jeg kan godt bruke litt tid på pelsstell, det gjør meg ikke så mye, men det gjør ingenting om den er lettstelt.

Jeg kan godt gå 3-5 turer med den iløpet av en dag, noen korte og en lang tur. Tenker 1-2 timer til hverdags og mer i helgene.

Tanken er å gå på lydighetskurs og sporing, og etterhvert diabetestrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva regner du som max/min høyde ca? "middelsstor" er et tøyelig begrep. Tenkte automatisk collie, eventuelt sheltie.

Vi hadde en Sheltie som var litt større en standarden, den var helt passe. En mellomting mellom collie og Sheltie, collie er litt i største laget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Er det stor forskjell på svensk og finsk lapphund?

Jeg kjenner ikke mange svenske, men inntrykket mitt er kanskje at den finske er litt mer førerorientert og lettlært. Men tror ikke det er noen voldsomt stor forskjell.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltie fra amerikanske linjer, er vel jevnt over litt større enn de britiske. Men sheltie varierer jo allerede veldig i størrelse, så man finner nok linjer hvor det ligger flere store individer hos de engelske også. Sånn om du i utgangspunktet var fornøyd med sheltien dere hadde tidligere :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva regner du som max/min høyde ca? "middelsstor" er et tøyelig begrep. Tenkte automatisk collie, eventuelt sheltie.

Sheltie fra amerikanske linjer, er vel jevnt over litt større enn de britiske. Men sheltie varierer jo allerede veldig i størrelse, så man finner nok linjer hvor det ligger flere store individer hos de engelske også. Sånn om du i utgangspunktet var fornøyd med sheltien dere hadde tidligere :)

Ja, absolutt veldig fornøyd! Rolig, men våken, veldig enkel å trene, passe skeptisk til fremmede, men ikke aggressiv på noen måte. Bjeffer en del når det ringte på, men lite ellers. Eneste minuset var epilepsien, har lest at dette er ganske utbredt? Noen som kan avkrefte/bekrefte dette kanskje? Var ikke klar over at det var forskjell på engelske og amerikanske, så takk for oppklaring! :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Jeg ville ha lagt fra meg spisshund når man ikke ønsker særlig lyd.

Tenker Irish softcoated wheaten terrier (krever dog en del pelsstell), eller spanieler som Engelsk eller Amerikansk cocker, eller Springer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha lagt fra meg spisshund når man ikke ønsker særlig lyd.

Tenker Irish softcoated wheaten terrier (krever dog en del pelsstell), eller spanieler som Engelsk eller Amerikansk cocker, eller Springer. :)

Takk for svar! :) Jeg synes wheaten terriere er fine, men leser at de trenger mye mosjon og at de trives best om de "jobber" mye. Vi skulle gjerne hatt en hund som gjerne er energisk og leken ute, men som klarer å roe seg lett inne. Vet ikke om noen kan passe inne i alle disse kriteriene våre. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! :) Jeg synes wheaten terriere er fine, men leser at de trenger mye mosjon og at de trives best om de "jobber" mye. Vi skulle gjerne hatt en hund som gjerne er energisk og leken ute, men som klarer å roe seg lett inne. Vet ikke om noen kan passe inne i alle disse kriteriene våre. :P

Joda, det finner du helt sikkert. Mine dvergschnauzere er på ute og rolige inne, og selv om jeg selvfølgelig synes dette er verdens beste rase så er de nok ikke så unike at det gjelder bare dor dem :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! :) Jeg synes wheaten terriere er fine, men leser at de trenger mye mosjon og at de trives best om de "jobber" mye. Vi skulle gjerne hatt en hund som gjerne er energisk og leken ute, men som klarer å roe seg lett inne. Vet ikke om noen kan passe inne i alle disse kriteriene våre. :P

Engelsk springer spaniel var det første som slo meg :)

Jeg har ikke inntrykk av wheaten som noe mer mosjonskrevende enn lapphundene eller spanielene. Individforskjeller, såklart, men ikke utover det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar, alle! :D

Jeg ser mange anbefaler springer spaniel, noen som har det selv her? Jeg er dessverre såpass vanskelig at jeg må innrømme at det ikke er min favoritthund sånn utseendemessig. Nå er jo heller ikke det det viktigste, men kan noen fortelle litt mer om hvordan de er? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skulle gjerne hatt en hund som gjerne er energisk og leken ute, men som klarer å roe seg lett inne. Vet ikke om noen kan passe inne i alle disse kriteriene våre. :P

De fleste hunder er rolige inne og aktive ute. Noen raser og/eller individer krever mye rotrening under valpe/unghundtiden, mens andre roer seg mer av seg selv. Uansett er rolig inne/aktiv ute noe du vil få om du ønsker det.

Whippetene mine faller veldig i den kategorien. Er sofaputer inne, og full fres ute. Enkle hunder :) (Ikke ment som et forslag egentlig, de har nok ikke utseende du ønsker).

Jeg har ikke stor erfaring med springere, men har to venninner som har hatt det som familiehund under oppveksten. Opplevede de to individene som rolige hunder, snille og enkle. Gikk overens med "alt". Den ene var ganske mye mer aktiv enn den andre, selv om de var fra samme linjer.

Forøvrig må jeg si at jeg syns du burde velge en hund du liker utseendet på, det er så mange raser å velge mellom og du har ingen ekstreme kriterier. Så jeg mener du har rom for å ta utseende med som kriterie :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste hunder er rolige inne og aktive ute. Noen raser og/eller individer krever mye rotrening under valpe/unghundtiden, mens andre roer seg mer av seg selv. Uansett er rolig inne/aktiv ute noe du vil få om du ønsker det.

Whippetene mine faller veldig i den kategorien. Er sofaputer inne, og full fres ute. Enkle hunder :) (Ikke ment som et forslag egentlig, de har nok ikke utseende du ønsker).

Jeg har ikke stor erfaring med springere, men har to venninner som har hatt det som familiehund under oppveksten. Opplevede de to individene som rolige hunder, snille og enkle. Gikk overens med "alt". Den ene var ganske mye mer aktiv enn den andre, selv om de var fra samme linjer.

Forøvrig må jeg si at jeg syns du burde velge en hund du liker utseendet på, det er så mange raser å velge mellom og du har ingen ekstreme kriterier. Så jeg mener du har rom for å ta utseende med som kriterie :)

Vet du hva? Jeg ELSKER whippeter! De er faktisk høyt oppe på lista over hunder jeg kunne tenke meg! Veldig lite typisk for min smak sånn ellers kanskje, men jeg synes de er nydelige og virker utrolig sjarmerende! Må forresten si at jeg ble glad når du skrev at jeg bør velge en jeg liker utSeendet på. Jeg tenker jo at det aller viktigste er å finne en hund som passer vår livsstil, samtidig er det viktig for meg at jeg også synes det er en fin hund. Visste bare ikke om det var en "ok" ting å si. ;)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke alle som syns det er greit, men jeg ser virkelig ikke problemet med det, så lenge man ikke velger kun på grunnlag av utseendet. Med mindre jeg hadde hatt helt spesifikke krav til hunden (f.eks allergivennlighet) kunne jeg aldri tenkt meg å kjøpe en hund jeg ikke likte utseendet på. Det er så mange å velge mellom at det for de fleste vil være mulig å velge en hund som passer på alle områder - inkludert utseendet :)

Om du liker whippeten syns jeg du kan kikke mer på denne. Eneste som jeg er usikker på er dette med diabeteshund og hundetrening? Hva legger du i det? Hva er ambisjonen din når det gjelder treningen?

Whippetene er lettlærte, men det er mynder. Når de ikke gidder mer så er de ferdige, uansett hva du måtte ønske. Jeg ville ikke kjøpt en whippet om du ønsker å nå langt i f.eks lydighet. Men trening for moroskyld eller lavere nivåer er ingen problem, de fleste er lette å belønne både med mat og lek.

Når det gjelder hundesport er det selvsagt lure coursing de egner seg best til. Det er også ganske mange som driver med viltspor (dette er vel noe alle hunder kan drive med). Jeg vet også om noen som har utdannet whippetene sine til terapihunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du hva? Jeg ELSKER whippeter! De er faktisk høyt oppe på lista over hunder jeg kunne tenke meg! Veldig lite typisk for min smak sånn ellers kanskje, men jeg synes de er nydelige og virker utrolig sjarmerende! Må forresten si at jeg ble glad når du skrev at jeg bør velge en jeg liker utSeendet på. Jeg tenker jo at det aller viktigste er å finne en hund som passer vår livsstil, samtidig er det viktig for meg at jeg også synes det er en fin hund. Visste bare ikke om det var en "ok" ting å si. ;)

Weee! Whippeten er bare fantastisk på alle måter, jeg skjønner ikke hva jeg holdt på med som ikke skaffet meg Whippet som min første hund, selv om jeg egentlig husker at responsen min etter å ha sett bilder av en var litt "Eeee..Er det der en hund?!) Heldigvis ble synet på rasen og myndene en helt annen etterhvert som årene gikk :):D

Passer forøvrig veldig fint inn med lista og tingene du skriver du er på utkikk etter, men de fleste faller vel innafor. Som Elisabeth skriver over et rasen helt grei å trene, men det er langt unna en Border collie og lydighet på konkurransenivå kan muligens bli noe sårt om du har så høye mål som det. Med det sagt er jeg imponert over alt man kan lære dem, og hvor lett det går så lenge de vil, og belønningen er god :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke alle som syns det er greit, men jeg ser virkelig ikke problemet med det, så lenge man ikke velger kun på grunnlag av utseendet. Med mindre jeg hadde hatt helt spesifikke krav til hunden (f.eks allergivennlighet) kunne jeg aldri tenkt meg å kjøpe en hund jeg ikke likte utseendet på. Det er så mange å velge mellom at det for de fleste vil være mulig å velge en hund som passer på alle områder - inkludert utseendet :)

Om du liker whippeten syns jeg du kan kikke mer på denne. Eneste som jeg er usikker på er dette med diabeteshund og hundetrening? Hva legger du i det? Hva er ambisjonen din når det gjelder treningen?

Whippetene er lettlærte, men det er mynder. Når de ikke gidder mer så er de ferdige, uansett hva du måtte ønske. Jeg ville ikke kjøpt en whippet om du ønsker å nå langt i f.eks lydighet. Men trening for moroskyld eller lavere nivåer er ingen problem, de fleste er lette å belønne både med mat og lek.

Når det gjelder hundesport er det selvsagt lure coursing de egner seg best til. Det er også ganske mange som driver med viltspor (dette er vel noe alle hunder kan drive med). Jeg vet også om noen som har utdannet whippetene sine til terapihunder.

Weee! Whippeten er bare fantastisk på alle måter, jeg skjønner ikke hva jeg holdt på med som ikke skaffet meg Whippet som min første hund, selv om jeg egentlig husker at responsen min etter å ha sett bilder av en var litt "Eeee..Er det der en hund?!) Heldigvis ble synet på rasen og myndene en helt annen etterhvert som årene gikk :):D

Passer forøvrig veldig fint inn med lista og tingene du skriver du er på utkikk etter, men de fleste faller vel innafor. Som Elisabeth skriver over et rasen helt grei å trene, men det er langt unna en Border collie og lydighet på konkurransenivå kan muligens bli noe sårt om du har så høye mål som det. Med det sagt er jeg imponert over alt man kan lære dem, og hvor lett det går så lenge de vil, og belønningen er god :)

Ja, jeg tror også whippet passer godt inn i kriteriene mine, men det med treningen kan nok bli et problem ut ifra det dere forteller. Vi kommer nok ikke til å delta i konkurranser hverken når det kommer til lydighet eller utstillinger, men det er absolutt viktig at den er lettlært og ikke minst lærevillig. Et av barna mine har diabetes, og det er derfor vi gjerne etterhvert vil lære den å lukte og varsle om høyt og lavt blodsukker. Sånn ellers er vi egentlig bare på jakt etter en tass å kose med og ha med på tur. :) Når det er sagt, helt enig i at whippetene er en nydelig rase! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trening på hobbynivå er ikke noe problem med whippeten. Det er mer terpingen til konkurranse de ikke gidder.

Men diabeteshund. Er det ikke vanskelig å trene hunder til det? Med et slikt krav hadde jeg nok sett på rasene som tradisjonelt brukes som servicehunder, labrador f.eks :)

Disse igjen blir jo selektert fra de er små, og ikke alle blir godkjente.

Har dere ikke mulighet til å få en ferdig trent servicehund? Det er godt mulig jeg tar feil nå altså, men jeg tror kanskje målet om egentrent diabeteshund vil være vanskelig å oppnå?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...