Jump to content
Hundesonen.no

Jeg er fortapt i rasejungelen, kan noen hjelpe meg?


Box Fresh
 Share

Recommended Posts

Vi er en familie på fire (to voksne og to barn på 5 og 7 år) som er på jakt etter en følgesvenn.

Vi ser etter en hund som kan passe inn i følgende punkter:

- Middels stor.

- En middels aktiv hverdag (vi liker både sofakos og lange turer i skog og mark.)

- Som kan klare seg på relativt liten plass, og som ikke bjeffer ekstremt mye. Vi bor i blokk, men har fine turområder i nærheten og bor like ved marka.

- Som er lærevillig og glad i å trene, leke og bli mentalt utfordret. Håpet er at hunden etterhvert kan trenes opp til å bli diabeteshund.

- Allergi og pelslengde er ikke noe hinder forsåvidt, men kan gjerne ha en lettstelt pels. Vi liker bamsete hunder bedre enn korthårete.

- Som går godt sammen med barn, selv om barna selvfølgelig blir lært opp til å omgås hunden med respekt.

Utseendemessig liker vi godt spisshunder, og har tittet litt på svensk lapphund, men har inntrykk av at de fort kan bråke en del. Vi har hatt Sheltie tidligere, men denne hadde epilepsi.

Kan noen hjelpe? :)

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 59
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å svare noe som helst, men noen overbeviste meg, så jeg får gjøre et lite forsøk. Det jeg starter med å nevne er at et angrep er ikke bare et angrep. Det finnes

@Box Fresh Dette er nok det beste tipset du kan få. Dra på utstilling hvis du er nysgjerrig på forskjellige raser. Snakk med oppdrettere og valpekjøpere. Det er viktig uansett hvilken rase du tenker

Jeg har ikke inntrykk av wheaten som noe mer mosjonskrevende enn lapphundene eller spanielene. Individforskjeller, såklart, men ikke utover det.

Hva legger du i middels aktiv hverdag?

Hvor mye tur?

Hvor mye mental aktivisering (lydighetstrening, spor, søk, agility osv?)

Hvor mye tid vil dere bruke på pelsstell?

Gjør det noe om hunden bjeffer? Litt? Mye?

Må hunden være lett å trene til å gå løs, eller er det greit med en hund som alltid må gå i bånd?

Link to comment
Share on other sites

Jeg lagret før jeg rakk å skrive ferdig hele innlegget, hehe. Har redigert nå. :)

Hunden kan godt gå litt løs, er uteområder og skog i nærheten, men den bør også kunne gå en del i bånd.

Jeg kan godt bruke litt tid på pelsstell, det gjør meg ikke så mye, men det gjør ingenting om den er lettstelt.

Jeg kan godt gå 3-5 turer med den iløpet av en dag, noen korte og en lang tur. Tenker 1-2 timer til hverdags og mer i helgene.

Tanken er å gå på lydighetskurs og sporing, og etterhvert diabetestrening.

Link to comment
Share on other sites

Hva regner du som max/min høyde ca? "middelsstor" er et tøyelig begrep. Tenkte automatisk collie, eventuelt sheltie.

Vi hadde en Sheltie som var litt større en standarden, den var helt passe. En mellomting mellom collie og Sheltie, collie er litt i største laget.

Link to comment
Share on other sites

Takk for svar. Er det stor forskjell på svensk og finsk lapphund?

Jeg kjenner ikke mange svenske, men inntrykket mitt er kanskje at den finske er litt mer førerorientert og lettlært. Men tror ikke det er noen voldsomt stor forskjell.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Sheltie fra amerikanske linjer, er vel jevnt over litt større enn de britiske. Men sheltie varierer jo allerede veldig i størrelse, så man finner nok linjer hvor det ligger flere store individer hos de engelske også. Sånn om du i utgangspunktet var fornøyd med sheltien dere hadde tidligere :)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Hva regner du som max/min høyde ca? "middelsstor" er et tøyelig begrep. Tenkte automatisk collie, eventuelt sheltie.

Sheltie fra amerikanske linjer, er vel jevnt over litt større enn de britiske. Men sheltie varierer jo allerede veldig i størrelse, så man finner nok linjer hvor det ligger flere store individer hos de engelske også. Sånn om du i utgangspunktet var fornøyd med sheltien dere hadde tidligere :)

Ja, absolutt veldig fornøyd! Rolig, men våken, veldig enkel å trene, passe skeptisk til fremmede, men ikke aggressiv på noen måte. Bjeffer en del når det ringte på, men lite ellers. Eneste minuset var epilepsien, har lest at dette er ganske utbredt? Noen som kan avkrefte/bekrefte dette kanskje? Var ikke klar over at det var forskjell på engelske og amerikanske, så takk for oppklaring! :)
Link to comment
Share on other sites

Guest Yellow

Jeg ville ha lagt fra meg spisshund når man ikke ønsker særlig lyd.

Tenker Irish softcoated wheaten terrier (krever dog en del pelsstell), eller spanieler som Engelsk eller Amerikansk cocker, eller Springer. :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg ville ha lagt fra meg spisshund når man ikke ønsker særlig lyd.

Tenker Irish softcoated wheaten terrier (krever dog en del pelsstell), eller spanieler som Engelsk eller Amerikansk cocker, eller Springer. :)

Takk for svar! :) Jeg synes wheaten terriere er fine, men leser at de trenger mye mosjon og at de trives best om de "jobber" mye. Vi skulle gjerne hatt en hund som gjerne er energisk og leken ute, men som klarer å roe seg lett inne. Vet ikke om noen kan passe inne i alle disse kriteriene våre. :P

Link to comment
Share on other sites

Takk for svar! :) Jeg synes wheaten terriere er fine, men leser at de trenger mye mosjon og at de trives best om de "jobber" mye. Vi skulle gjerne hatt en hund som gjerne er energisk og leken ute, men som klarer å roe seg lett inne. Vet ikke om noen kan passe inne i alle disse kriteriene våre. :P

Joda, det finner du helt sikkert. Mine dvergschnauzere er på ute og rolige inne, og selv om jeg selvfølgelig synes dette er verdens beste rase så er de nok ikke så unike at det gjelder bare dor dem :P

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Takk for svar! :) Jeg synes wheaten terriere er fine, men leser at de trenger mye mosjon og at de trives best om de "jobber" mye. Vi skulle gjerne hatt en hund som gjerne er energisk og leken ute, men som klarer å roe seg lett inne. Vet ikke om noen kan passe inne i alle disse kriteriene våre. :P

Engelsk springer spaniel var det første som slo meg :)

Jeg har ikke inntrykk av wheaten som noe mer mosjonskrevende enn lapphundene eller spanielene. Individforskjeller, såklart, men ikke utover det.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Tusen takk for svar, alle! :D

Jeg ser mange anbefaler springer spaniel, noen som har det selv her? Jeg er dessverre såpass vanskelig at jeg må innrømme at det ikke er min favoritthund sånn utseendemessig. Nå er jo heller ikke det det viktigste, men kan noen fortelle litt mer om hvordan de er? :)

Link to comment
Share on other sites

Vi skulle gjerne hatt en hund som gjerne er energisk og leken ute, men som klarer å roe seg lett inne. Vet ikke om noen kan passe inne i alle disse kriteriene våre. :P

De fleste hunder er rolige inne og aktive ute. Noen raser og/eller individer krever mye rotrening under valpe/unghundtiden, mens andre roer seg mer av seg selv. Uansett er rolig inne/aktiv ute noe du vil få om du ønsker det.

Whippetene mine faller veldig i den kategorien. Er sofaputer inne, og full fres ute. Enkle hunder :) (Ikke ment som et forslag egentlig, de har nok ikke utseende du ønsker).

Jeg har ikke stor erfaring med springere, men har to venninner som har hatt det som familiehund under oppveksten. Opplevede de to individene som rolige hunder, snille og enkle. Gikk overens med "alt". Den ene var ganske mye mer aktiv enn den andre, selv om de var fra samme linjer.

Forøvrig må jeg si at jeg syns du burde velge en hund du liker utseendet på, det er så mange raser å velge mellom og du har ingen ekstreme kriterier. Så jeg mener du har rom for å ta utseende med som kriterie :)

Link to comment
Share on other sites

De fleste hunder er rolige inne og aktive ute. Noen raser og/eller individer krever mye rotrening under valpe/unghundtiden, mens andre roer seg mer av seg selv. Uansett er rolig inne/aktiv ute noe du vil få om du ønsker det.

Whippetene mine faller veldig i den kategorien. Er sofaputer inne, og full fres ute. Enkle hunder :) (Ikke ment som et forslag egentlig, de har nok ikke utseende du ønsker).

Jeg har ikke stor erfaring med springere, men har to venninner som har hatt det som familiehund under oppveksten. Opplevede de to individene som rolige hunder, snille og enkle. Gikk overens med "alt". Den ene var ganske mye mer aktiv enn den andre, selv om de var fra samme linjer.

Forøvrig må jeg si at jeg syns du burde velge en hund du liker utseendet på, det er så mange raser å velge mellom og du har ingen ekstreme kriterier. Så jeg mener du har rom for å ta utseende med som kriterie :)

Vet du hva? Jeg ELSKER whippeter! De er faktisk høyt oppe på lista over hunder jeg kunne tenke meg! Veldig lite typisk for min smak sånn ellers kanskje, men jeg synes de er nydelige og virker utrolig sjarmerende! Må forresten si at jeg ble glad når du skrev at jeg bør velge en jeg liker utSeendet på. Jeg tenker jo at det aller viktigste er å finne en hund som passer vår livsstil, samtidig er det viktig for meg at jeg også synes det er en fin hund. Visste bare ikke om det var en "ok" ting å si. ;)
Link to comment
Share on other sites

Er ikke alle som syns det er greit, men jeg ser virkelig ikke problemet med det, så lenge man ikke velger kun på grunnlag av utseendet. Med mindre jeg hadde hatt helt spesifikke krav til hunden (f.eks allergivennlighet) kunne jeg aldri tenkt meg å kjøpe en hund jeg ikke likte utseendet på. Det er så mange å velge mellom at det for de fleste vil være mulig å velge en hund som passer på alle områder - inkludert utseendet :)

Om du liker whippeten syns jeg du kan kikke mer på denne. Eneste som jeg er usikker på er dette med diabeteshund og hundetrening? Hva legger du i det? Hva er ambisjonen din når det gjelder treningen?

Whippetene er lettlærte, men det er mynder. Når de ikke gidder mer så er de ferdige, uansett hva du måtte ønske. Jeg ville ikke kjøpt en whippet om du ønsker å nå langt i f.eks lydighet. Men trening for moroskyld eller lavere nivåer er ingen problem, de fleste er lette å belønne både med mat og lek.

Når det gjelder hundesport er det selvsagt lure coursing de egner seg best til. Det er også ganske mange som driver med viltspor (dette er vel noe alle hunder kan drive med). Jeg vet også om noen som har utdannet whippetene sine til terapihunder.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Vet du hva? Jeg ELSKER whippeter! De er faktisk høyt oppe på lista over hunder jeg kunne tenke meg! Veldig lite typisk for min smak sånn ellers kanskje, men jeg synes de er nydelige og virker utrolig sjarmerende! Må forresten si at jeg ble glad når du skrev at jeg bør velge en jeg liker utSeendet på. Jeg tenker jo at det aller viktigste er å finne en hund som passer vår livsstil, samtidig er det viktig for meg at jeg også synes det er en fin hund. Visste bare ikke om det var en "ok" ting å si. ;)

Weee! Whippeten er bare fantastisk på alle måter, jeg skjønner ikke hva jeg holdt på med som ikke skaffet meg Whippet som min første hund, selv om jeg egentlig husker at responsen min etter å ha sett bilder av en var litt "Eeee..Er det der en hund?!) Heldigvis ble synet på rasen og myndene en helt annen etterhvert som årene gikk :):D

Passer forøvrig veldig fint inn med lista og tingene du skriver du er på utkikk etter, men de fleste faller vel innafor. Som Elisabeth skriver over et rasen helt grei å trene, men det er langt unna en Border collie og lydighet på konkurransenivå kan muligens bli noe sårt om du har så høye mål som det. Med det sagt er jeg imponert over alt man kan lære dem, og hvor lett det går så lenge de vil, og belønningen er god :)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Er ikke alle som syns det er greit, men jeg ser virkelig ikke problemet med det, så lenge man ikke velger kun på grunnlag av utseendet. Med mindre jeg hadde hatt helt spesifikke krav til hunden (f.eks allergivennlighet) kunne jeg aldri tenkt meg å kjøpe en hund jeg ikke likte utseendet på. Det er så mange å velge mellom at det for de fleste vil være mulig å velge en hund som passer på alle områder - inkludert utseendet :)

Om du liker whippeten syns jeg du kan kikke mer på denne. Eneste som jeg er usikker på er dette med diabeteshund og hundetrening? Hva legger du i det? Hva er ambisjonen din når det gjelder treningen?

Whippetene er lettlærte, men det er mynder. Når de ikke gidder mer så er de ferdige, uansett hva du måtte ønske. Jeg ville ikke kjøpt en whippet om du ønsker å nå langt i f.eks lydighet. Men trening for moroskyld eller lavere nivåer er ingen problem, de fleste er lette å belønne både med mat og lek.

Når det gjelder hundesport er det selvsagt lure coursing de egner seg best til. Det er også ganske mange som driver med viltspor (dette er vel noe alle hunder kan drive med). Jeg vet også om noen som har utdannet whippetene sine til terapihunder.

Weee! Whippeten er bare fantastisk på alle måter, jeg skjønner ikke hva jeg holdt på med som ikke skaffet meg Whippet som min første hund, selv om jeg egentlig husker at responsen min etter å ha sett bilder av en var litt "Eeee..Er det der en hund?!) Heldigvis ble synet på rasen og myndene en helt annen etterhvert som årene gikk :):D

Passer forøvrig veldig fint inn med lista og tingene du skriver du er på utkikk etter, men de fleste faller vel innafor. Som Elisabeth skriver over et rasen helt grei å trene, men det er langt unna en Border collie og lydighet på konkurransenivå kan muligens bli noe sårt om du har så høye mål som det. Med det sagt er jeg imponert over alt man kan lære dem, og hvor lett det går så lenge de vil, og belønningen er god :)

Ja, jeg tror også whippet passer godt inn i kriteriene mine, men det med treningen kan nok bli et problem ut ifra det dere forteller. Vi kommer nok ikke til å delta i konkurranser hverken når det kommer til lydighet eller utstillinger, men det er absolutt viktig at den er lettlært og ikke minst lærevillig. Et av barna mine har diabetes, og det er derfor vi gjerne etterhvert vil lære den å lukte og varsle om høyt og lavt blodsukker. Sånn ellers er vi egentlig bare på jakt etter en tass å kose med og ha med på tur. :) Når det er sagt, helt enig i at whippetene er en nydelig rase! :D

Link to comment
Share on other sites

Trening på hobbynivå er ikke noe problem med whippeten. Det er mer terpingen til konkurranse de ikke gidder.

Men diabeteshund. Er det ikke vanskelig å trene hunder til det? Med et slikt krav hadde jeg nok sett på rasene som tradisjonelt brukes som servicehunder, labrador f.eks :)

Disse igjen blir jo selektert fra de er små, og ikke alle blir godkjente.

Har dere ikke mulighet til å få en ferdig trent servicehund? Det er godt mulig jeg tar feil nå altså, men jeg tror kanskje målet om egentrent diabeteshund vil være vanskelig å oppnå?

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
    • Mm, #metoo har en sånn "den typen hund". Gruppe 2. Hopper over til dagboken i Min Hund subforumet for å fortelle noe om akkurat det, fordi det blir en avsporing her. 
    • Jeg har veldig respekt for hunden jeg har og ser selv at jeg ikke har noen cocker spaniel. Hun har en enorm styrke og ser at hun er kapabel til å forårsake skade dersom hun virkelig hadde ønsket det. Hun har jo et driv og en intensitet fra disse rasene hun er blandet med. Hun er en drøm å ha inne. Her ligger hun stort sett i hundesenga og snorker, eller kryper opp til meg for kos.  Som du skriver. Jeg tar ikke noe sjanse på å gå med henne løs. De to gangene jeg har hatt henne løs var inngjerdet barnehage hvor hun kunne være litt hund.  Jeg vil ikke være den som har en "skummel" hund, eller skape en unødvendig ubehagelig situasjon. Jeg vil ha full kontroll på henne til enhver tid.  Jeg er også typen som undersøker dersom jeg er usikker på noe. Det er derfor jeg poster her. Jeg tar hundeholdet veldig seriøst. Jeg er heller ikke redd for å be om hjelp dersom jeg trenger det. 
    • Kanskje ikke så dumt. ..men det enkle er ofte det beste og billigste. Av den blandingen der ville jeg selv antatt at den plutselig en dag kan finne på å skade eller drepe en annen hund, tilsynelatende uten av det blå, selv om hun er snill og trygg overfor en mengde hunder i mange år. Det har skjedd eiere av "den typen hund" før, og alle er like sjokkerte hver gang, fordi hunden ikke viste noen tegn til annet enn å være super godmodig og snill. Selv hunder som bor sammen og er bestevenner kan plutselig en dag brake sammen i en kamp på liv og død over en tilsynelatende fillesak de ikke har brydd seg om før. Skjedde med ei her på forumet for mange år siden, tispe og hannhund på liv og død.  Det smalt plutselig over en interessekonflikt som skulle vært en bagatell for de to. Genetikk er genetikk.  Virker som du har god kontroll og evner forhindre at sånt skjer med en fremmed forbipasserende da. Selv hadde jeg ikke turt ha hunden løs utenom inngjerdet område med full kontroll, fordi jeg selv har mistet kontrollen på løs hund jeg trodde hadde sikker innkalling og det KUNNE gått ille gærnt. 
    • Ja, vi unngår hilsing i bånd. Det skaper unødig ekstra stress og som du sier ikke noe hun bør forholde seg til. Jeg har heller ikke behov for å hilse på fremmede hunder i gata.  Jeg skulle gjerne visst intensjonen hennes bak disse to møtene. Hun har som sagt ikke skadet noen, men bare bykset mot, nesten for å skremme de litt vekk. Det ser mer ut som et ønske om avstand enn noe annet. Når jeg da har holdt henne igjen er hun helt rolig igjen og kan fortsette turen. Hun blir fort ferdig med ting. Eieren til den lille hunden var heldigvis forståelsesfull og spurte tilogmed om de skulle hilse i etterkant da de hadde roet seg, men da sa jeg nei.  Det hadde kanskje vært fornuftig å få noen som har mer ekspertise til å se på dette. Jeg får følge med på utviklingen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...