Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg er fortapt i rasejungelen, kan noen hjelpe meg?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har lest det du har skrevet. Flere ganger :)

"Dette du beskriver her er jo langt fra noe mentalt ok hund. Hunder med god mentalitet tåler noen dårlige opplevelser uten at det skal sette slike spor."

Du sa jo dette etter at @SaraSL beskrev sin egen hund, så da antar jeg jo at du snakker om den. Men meg om det. Gir meg nå, jeg har ikke mer å komme med :)

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å svare noe som helst, men noen overbeviste meg, så jeg får gjøre et lite forsøk. Det jeg starter med å nevne er at et angrep er ikke bare et angrep. Det finnes

@Box Fresh Dette er nok det beste tipset du kan få. Dra på utstilling hvis du er nysgjerrig på forskjellige raser. Snakk med oppdrettere og valpekjøpere. Det er viktig uansett hvilken rase du tenker

Jeg har ikke inntrykk av wheaten som noe mer mosjonskrevende enn lapphundene eller spanielene. Individforskjeller, såklart, men ikke utover det.

Skrevet

Jeg har lest det du har skrevet. Flere ganger :)

"Dette du beskriver her er jo langt fra noe mentalt ok hund. Hunder med god mentalitet tåler noen dårlige opplevelser uten at det skal sette slike spor."

Du sa jo dette etter at @SaraSL beskrev sin egen hund, så da antar jeg jo at du snakker om den. Men meg om det. Gir meg nå, jeg har ikke mer å komme med :)

Hun kommer først med en generell beskrivelse av rasen, deretter eksemplifiserer hun utsagnet sitt med å beskrive sin egen hund, videre fortsetter hun med en generell beskrive av rasen. At du tolker mitt svar, og resten av mine innlegg, til å gjelde kun hennes hund syns jeg er ganske rart egentlig. Dette er en rasevalgstråd, ikke en tråd som omhandler enkeltindivider. Jeg kunne nok ordlagt meg klarere, skrevet rase fremfor hund, men med tanke på at dette er en rasevalgstråd burde det være unødvendig å presisere at man snakker om rasen og ikke individet. :)

Jeg syntes mentaliteten har blitt ganske Ok, men hvis de får en dårlig opplevelse så kan det sette seg lang inn. Min kooiker ble angrepet av en toller, og siden det har hun vært livredd alle hunder som har samme farge. Når de er valper er det veldig viktig å gi dem masse sosialisering. Krever endel mentaltrening.

Min dvergpinscher på 4 kg ble overfalt først da hun var 6 mnd av 2 settere uten eier. En tid senere ble hun filleristet av en boxer, og jeg er fremdeles overrasket over at hun ikke døde. Hun var redd store hunder en stund etterpå, men i dag bærer hun ingen preg av hendelsene. Dette er en hund med separasjonsangst, så hun har sine problemer... Men snill mot folk og hunder det er hun heldigvis, og ødelagt av hendelsene ble hun heller ikke.

Folk kan gjerne fortsette å inbille seg at normale hunder ikke tåler en negativ hendelse, men det er faktisk ikke tilfelle. Normale hunder har man en del spillerom med, de blir ikke ødelagt av en negativ hendelse.

Jeg har hatt en hund som generaliserte på den måten det skisseres i tråden her, og hun faller pent inn i kategorien mentalt svak hund. Det var en border collie, redd for menn med stokk etter en negativ hendelse, redd for mørke hunder etter en negativ hendelse. Hun ble en fantastisk familiehund likevel, det krevde bare litt mer trening enn om hun hadde vært som hun skulle mentalt. Vi hadde ikke byttet henne mot noe, hun ble litt over 12 år gammel, avlivet på grunn av plutselig prolaps i ryggen. <3

Skrevet

Nå må du lese mine innlegg en gang til også. Jeg har da ikke sagt at alle dine innlegg handler om denne ene hunden, men at det STARTET der.

Jeg er enig i at de fleste hunder skal takle dårlige opplevelser uten å få mentale arr, men det gjelder jo ikke alle. Noen hunder er veldig, veldig milde i gemyttet, og da er det ikke alltid like lett å gjøre hunden trygg igjen etter et angrep. De er jo avlet på forskjellige ting, og noen hunder skal være myke, mens andre skal være mer stri. Jeg ville ikke gått så langt og sagt at alle hunder som ikke takler et full blown angrep er dårlige mentalt. Det er så mye mer enn det som avgjør om en hund har dårlig mentalitet.

Skrevet

Vi er en familie på fire (to voksne og to barn på 5 og 7 år) som er på jakt etter en følgesvenn.

Vi ser etter en hund som kan passe inn i følgende punkter:

- Middels stor.

- En middels aktiv hverdag (vi liker både sofakos og lange turer i skog og mark.)

- Som kan klare seg på relativt liten plass, og som ikke bjeffer ekstremt mye. Vi bor i blokk, men har fine turområder i nærheten og bor like ved marka.

- Som er lærevillig og glad i å trene, leke og bli mentalt utfordret. Håpet er at hunden etterhvert kan trenes opp til å bli diabeteshund.

- Allergi og pelslengde er ikke noe hinder forsåvidt, men kan gjerne ha en lettstelt pels. Vi liker bamsete hunder bedre enn korthårete.

- Som går godt sammen med barn, selv om barna selvfølgelig blir lært opp til å omgås hunden med respekt.

Utseendemessig liker vi godt spisshunder, og har tittet litt på svensk lapphund, men har inntrykk av at de fort kan bråke en del. Vi har hatt Sheltie tidligere, men denne hadde epilepsi.

Kan noen hjelpe? :)

Engelsk springer spaniel.

  • Takler både aktivitet og ro.
  • Lett-trent. Brukspotensiale.
  • Liker å leke.
  • Sosial, glad i barn.
  • Lite bjeffing.

Spisshunder bjeffer en del. Og er ikke så lettlærte som ESS.

Skrevet

Hei! I første innlegget ditt, tenkte jeg umiddelbart Mudi. (Ja, folkens, jeg så det med bjeffingen)

Dette sier jeg ikke bare fordi jeg selv har mudi, men jeg har også to VILLE små gutter på 4 og 1,5 år. Mudien min er lykkelig så lenge hun får være med oss. Spiller ingen rolle hva vi gjør i grunn. :) De er flotte, aktive familiehunder, og jeg opplever dem som barnekjær.

Ang bjeffingen, så er dette så individuelt med mudien. Min er helt tyst i huset, vi har og har hatt leieboere, jeg har selv bodd i kjellerleilighet med hunden. Hun bjeffer ikke, med mindre hun må. Hun henger seg såklart på den gamle hunden vår, som gir mer lyd i fra seg inne. Er hun alene er det ikke en lyd. Ute derimot ;) Ikke la deg skremme av andres oppfatning før man selv har opplevd en rase :)

Lykke til med valget :)

Skrevet

Tusen takk for alle tips og innspill, jeg tar alt med meg inn i tenkeboksen! Og jeg synes forresten diskusjonen om kooikerne var veldig interessant, så det gjør ingenting om det sporet av litt. ;)

Skrevet

Ikke la deg skremme av andres oppfatning før man selv har opplevd en rase :)

Lykke til med valget :)

@Box Fresh Dette er nok det beste tipset du kan få. :) Dra på utstilling hvis du er nysgjerrig på forskjellige raser. Snakk med oppdrettere og valpekjøpere. Det er viktig uansett hvilken rase du tenker deg ;)
  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...