Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg er fortapt i rasejungelen, kan noen hjelpe meg?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har lest det du har skrevet. Flere ganger :)

"Dette du beskriver her er jo langt fra noe mentalt ok hund. Hunder med god mentalitet tåler noen dårlige opplevelser uten at det skal sette slike spor."

Du sa jo dette etter at @SaraSL beskrev sin egen hund, så da antar jeg jo at du snakker om den. Men meg om det. Gir meg nå, jeg har ikke mer å komme med :)

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å svare noe som helst, men noen overbeviste meg, så jeg får gjøre et lite forsøk. Det jeg starter med å nevne er at et angrep er ikke bare et angrep. Det finnes

@Box Fresh Dette er nok det beste tipset du kan få. Dra på utstilling hvis du er nysgjerrig på forskjellige raser. Snakk med oppdrettere og valpekjøpere. Det er viktig uansett hvilken rase du tenker

Jeg har ikke inntrykk av wheaten som noe mer mosjonskrevende enn lapphundene eller spanielene. Individforskjeller, såklart, men ikke utover det.

Skrevet

Jeg har lest det du har skrevet. Flere ganger :)

"Dette du beskriver her er jo langt fra noe mentalt ok hund. Hunder med god mentalitet tåler noen dårlige opplevelser uten at det skal sette slike spor."

Du sa jo dette etter at @SaraSL beskrev sin egen hund, så da antar jeg jo at du snakker om den. Men meg om det. Gir meg nå, jeg har ikke mer å komme med :)

Hun kommer først med en generell beskrivelse av rasen, deretter eksemplifiserer hun utsagnet sitt med å beskrive sin egen hund, videre fortsetter hun med en generell beskrive av rasen. At du tolker mitt svar, og resten av mine innlegg, til å gjelde kun hennes hund syns jeg er ganske rart egentlig. Dette er en rasevalgstråd, ikke en tråd som omhandler enkeltindivider. Jeg kunne nok ordlagt meg klarere, skrevet rase fremfor hund, men med tanke på at dette er en rasevalgstråd burde det være unødvendig å presisere at man snakker om rasen og ikke individet. :)

Jeg syntes mentaliteten har blitt ganske Ok, men hvis de får en dårlig opplevelse så kan det sette seg lang inn. Min kooiker ble angrepet av en toller, og siden det har hun vært livredd alle hunder som har samme farge. Når de er valper er det veldig viktig å gi dem masse sosialisering. Krever endel mentaltrening.

Min dvergpinscher på 4 kg ble overfalt først da hun var 6 mnd av 2 settere uten eier. En tid senere ble hun filleristet av en boxer, og jeg er fremdeles overrasket over at hun ikke døde. Hun var redd store hunder en stund etterpå, men i dag bærer hun ingen preg av hendelsene. Dette er en hund med separasjonsangst, så hun har sine problemer... Men snill mot folk og hunder det er hun heldigvis, og ødelagt av hendelsene ble hun heller ikke.

Folk kan gjerne fortsette å inbille seg at normale hunder ikke tåler en negativ hendelse, men det er faktisk ikke tilfelle. Normale hunder har man en del spillerom med, de blir ikke ødelagt av en negativ hendelse.

Jeg har hatt en hund som generaliserte på den måten det skisseres i tråden her, og hun faller pent inn i kategorien mentalt svak hund. Det var en border collie, redd for menn med stokk etter en negativ hendelse, redd for mørke hunder etter en negativ hendelse. Hun ble en fantastisk familiehund likevel, det krevde bare litt mer trening enn om hun hadde vært som hun skulle mentalt. Vi hadde ikke byttet henne mot noe, hun ble litt over 12 år gammel, avlivet på grunn av plutselig prolaps i ryggen. <3

Skrevet

Nå må du lese mine innlegg en gang til også. Jeg har da ikke sagt at alle dine innlegg handler om denne ene hunden, men at det STARTET der.

Jeg er enig i at de fleste hunder skal takle dårlige opplevelser uten å få mentale arr, men det gjelder jo ikke alle. Noen hunder er veldig, veldig milde i gemyttet, og da er det ikke alltid like lett å gjøre hunden trygg igjen etter et angrep. De er jo avlet på forskjellige ting, og noen hunder skal være myke, mens andre skal være mer stri. Jeg ville ikke gått så langt og sagt at alle hunder som ikke takler et full blown angrep er dårlige mentalt. Det er så mye mer enn det som avgjør om en hund har dårlig mentalitet.

Skrevet

Vi er en familie på fire (to voksne og to barn på 5 og 7 år) som er på jakt etter en følgesvenn.

Vi ser etter en hund som kan passe inn i følgende punkter:

- Middels stor.

- En middels aktiv hverdag (vi liker både sofakos og lange turer i skog og mark.)

- Som kan klare seg på relativt liten plass, og som ikke bjeffer ekstremt mye. Vi bor i blokk, men har fine turområder i nærheten og bor like ved marka.

- Som er lærevillig og glad i å trene, leke og bli mentalt utfordret. Håpet er at hunden etterhvert kan trenes opp til å bli diabeteshund.

- Allergi og pelslengde er ikke noe hinder forsåvidt, men kan gjerne ha en lettstelt pels. Vi liker bamsete hunder bedre enn korthårete.

- Som går godt sammen med barn, selv om barna selvfølgelig blir lært opp til å omgås hunden med respekt.

Utseendemessig liker vi godt spisshunder, og har tittet litt på svensk lapphund, men har inntrykk av at de fort kan bråke en del. Vi har hatt Sheltie tidligere, men denne hadde epilepsi.

Kan noen hjelpe? :)

Engelsk springer spaniel.

  • Takler både aktivitet og ro.
  • Lett-trent. Brukspotensiale.
  • Liker å leke.
  • Sosial, glad i barn.
  • Lite bjeffing.

Spisshunder bjeffer en del. Og er ikke så lettlærte som ESS.

Skrevet

Hei! I første innlegget ditt, tenkte jeg umiddelbart Mudi. (Ja, folkens, jeg så det med bjeffingen)

Dette sier jeg ikke bare fordi jeg selv har mudi, men jeg har også to VILLE små gutter på 4 og 1,5 år. Mudien min er lykkelig så lenge hun får være med oss. Spiller ingen rolle hva vi gjør i grunn. :) De er flotte, aktive familiehunder, og jeg opplever dem som barnekjær.

Ang bjeffingen, så er dette så individuelt med mudien. Min er helt tyst i huset, vi har og har hatt leieboere, jeg har selv bodd i kjellerleilighet med hunden. Hun bjeffer ikke, med mindre hun må. Hun henger seg såklart på den gamle hunden vår, som gir mer lyd i fra seg inne. Er hun alene er det ikke en lyd. Ute derimot ;) Ikke la deg skremme av andres oppfatning før man selv har opplevd en rase :)

Lykke til med valget :)

Skrevet

Tusen takk for alle tips og innspill, jeg tar alt med meg inn i tenkeboksen! Og jeg synes forresten diskusjonen om kooikerne var veldig interessant, så det gjør ingenting om det sporet av litt. ;)

Skrevet

Ikke la deg skremme av andres oppfatning før man selv har opplevd en rase :)

Lykke til med valget :)

@Box Fresh Dette er nok det beste tipset du kan få. :) Dra på utstilling hvis du er nysgjerrig på forskjellige raser. Snakk med oppdrettere og valpekjøpere. Det er viktig uansett hvilken rase du tenker deg ;)
  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...