Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg er fortapt i rasejungelen, kan noen hjelpe meg?


Recommended Posts

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å svare noe som helst, men noen overbeviste meg, så jeg får gjøre et lite forsøk. Det jeg starter med å nevne er at et angrep er ikke bare et angrep. Det finnes

@Box Fresh Dette er nok det beste tipset du kan få. Dra på utstilling hvis du er nysgjerrig på forskjellige raser. Snakk med oppdrettere og valpekjøpere. Det er viktig uansett hvilken rase du tenker

Jeg har ikke inntrykk av wheaten som noe mer mosjonskrevende enn lapphundene eller spanielene. Individforskjeller, såklart, men ikke utover det.

Guest Bølla
Skrevet

Hvis man skal benytte en hund til noe så er det nokså naturlig å ta utgangpunkt i raser som er egnet for det formålet. Utseendet kan man selektere helt til slutt. en hund kan leve i 15 år, da er det greit å ha en hund man liker å leve med.

Skrevet

Her står det nevnt noen raser i alle fall, og litt om trening. Kanskje det er mer oppnåelig enn jeg først antok:

http://www.diabetes.se/Diabetes/Egenvard/Diabeteshund/

Engelsk springer spaniel brukes til en del typer tjeneste, tipper de ville vært ypperlig diabeteshunder.

Hvis man skal benytte en hund til noe så er det nokså naturlig å ta utgangpunkt i raser som er egnet for det formålet. Utseendet kan man selektere helt til slutt. en hund kan leve i 15 år, da er det greit å ha en hund man liker å leve med.

Det finnes egne kurs for diabeteshunder, ja. Det tar to år, men ut ifra hva jeg har lest hittil, kan de fleste hunder blir det.. Jeg regner likevel med at noen egner seg bedre enn andre, og har allerede kontaktet noen av de som er erfarne på området (har ikke fått svar ennå.) Jeg skal lese litt mer om Engelsk springer spaniel, og labrador (selv om den kanskje blir litt for stor).

  • Like 1
Skrevet

Spennende! Håper du oppdaterer her inne når dere er i gang med treningen. Hadde vært gøy å følge med på prosessen :)

Det skal jeg gjøre! :D Tusen takk for fin link og tips! Og hunden din er utrolig søt! :)

Skrevet

OK, har tittet litt rundt nå, og synes Kooiker hørtes ut som en fin rase. Noen som vet noe om den? :)

Dette er en rase jeg også har snust litt på, men gikk bort fra fordi jeg fikk inntrykk av at det er mye dårlig mentalitet der.

  • Like 1
Skrevet

Dette er en rase jeg også har snust litt på, men gikk bort fra fordi jeg fikk inntrykk av at det er mye dårlig mentalitet der.

Fant en tidligere tråd her der det ble nevnt at den hadde litt vanskelig gemytt ja. Jeg får lete videre! Hva endte du med forresten? :)

Skrevet

Fant en tidligere tråd her der det ble nevnt at den hadde litt vanskelig gemytt ja. Jeg får lete videre! Hva endte du med forresten? :)

Har vel endt opp på engelsk springer, men det blir nok ikke ny hund her før til våren så jeg har enda tid til å ombestemme meg ;)

  • Like 1
Skrevet

Det er nok ingenting i veien for at du med dine kriterier kjøper en kooiker. Mentaliteten til rasen har vært veldig skral, men har blitt betydelig bedre siden seint 1990 - tidlig 2000. Ikke la eldre tråder skremme deg bort, men heller besøk noen kooikere og tenk etter om de er hunden for deg.

Om du skulle velge kooiker, så råder jeg deg til å besøke aktuelle kombinasjoner, slik at du hvertfall får truffet en av foreldrene. Kooikerne er ganske forskjellige, men en god kooiker er gull verdt. Med mye trening og litt flaks, så blir de noen enkle hunder å ha i hverdagen - men det krever en del jobb.

  • Like 2
Skrevet

Jeg syntes mentaliteten har blitt ganske Ok, men hvis de får en dårlig opplevelse så kan det sette seg lang inn. Min kooiker ble angrepet av en toller, og siden det har hun vært livredd alle hunder som har samme farge. Når de er valper er det veldig viktig å gi dem masse sosialisering. Krever endel mentaltrening.

Min kooiker er ikke kjempeleken med fremmede hunder, eller bryr seg noe særlig om fremmede folk. etter min mening kan det også være positivt. jeg kan slippe hundene min løs (utenom båndtvang selvfølgelig) uten å være redd hun skal hoppe på folk å løpe til andre hunder.

  • Like 1
Skrevet

Jeg syntes mentaliteten har blitt ganske Ok, men hvis de får en dårlig opplevelse så kan det sette seg lang inn. Min kooiker ble angrepet av en toller, og siden det har hun vært livredd alle hunder som har samme farge. Når de er valper er det veldig viktig å gi dem masse sosialisering. Krever endel mentaltrening.

Dette du beskriver her er jo langt fra noe mentalt ok hund. Hunder med god mentalitet tåler noen dårlige opplevelser uten at det skal sette slike spor.

  • Like 2
Skrevet

Det er nok ingenting i veien for at du med dine kriterier kjøper en kooiker. Mentaliteten til rasen har vært veldig skral, men har blitt betydelig bedre siden seint 1990 - tidlig 2000. Ikke la eldre tråder skremme deg bort, men heller besøk noen kooikere og tenk etter om de er hunden for deg.

Om du skulle velge kooiker, så råder jeg deg til å besøke aktuelle kombinasjoner, slik at du hvertfall får truffet en av foreldrene. Kooikerne er ganske forskjellige, men en god kooiker er gull verdt. Med mye trening og litt flaks, så blir de noen enkle hunder å ha i hverdagen - men det krever en del jobb.

Jeg syntes mentaliteten har blitt ganske Ok, men hvis de får en dårlig opplevelse så kan det sette seg lang inn. Min kooiker ble angrepet av en toller, og siden det har hun vært livredd alle hunder som har samme farge. Når de er valper er det veldig viktig å gi dem masse sosialisering. Krever endel mentaltrening.

Min kooiker er ikke kjempeleken med fremmede hunder, eller bryr seg noe særlig om fremmede folk. etter min mening kan det også være positivt. jeg kan slippe hundene min løs (utenom båndtvang selvfølgelig) uten å være redd hun skal hoppe på folk å løpe til andre hunder.

@Elita2005, alle de som uttaler seg i trådene jeg har delt, har hunder som er fra 7 år og nedover, det er altså ikke utdatert og "gammel" informasjon. :) Der framkommer også det du peker på, at de er veldig forskjellige.

Dette du beskriver her er jo langt fra noe mentalt ok hund. Hunder med god mentalitet tåler noen dårlige opplevelser uten at det skal sette slike spor.

Takk for svar! :) Jeg merker det uroer meg litt at de er såpass "skjøre" og sensitive. Her er det ofte full rulle og tidvis høyt lydnivå, så jeg tenker at vi bør ha en hund som tåler litt leven. Sånn ellers synes jeg det virker som en veldig fin hund. :)

Min sheltie ble forøvrig angrepet kraftig av en schæfer når den var valp. Det satte dype spor hos meg, som den dag idag er redd schæfere. Men hunden min? Den kunne ikke brydd seg mindre. Forsåvidt ganske fint, men husker jeg synes det var litt underlig. ;)

  • Like 1
Skrevet

@Elita2005, alle de som uttaler seg i trådene jeg har delt, har hunder som er fra 7 år og nedover, det er altså ikke utdatert og "gammel" informasjon. :) Der framkommer også det du peker på, at de er veldig forskjellige.

@SandyEyeCandy : Det var ikke spesielt de trådene jeg tenkte på da jeg skrev det :) Men jeg vet fra før da jeg søkte på kooiker, så kom alle skrekkscenarioene, og det var blant annet litt eldre tråder. Jeg vet godt hvem alle kooikereierne som har svart er :ahappy:

@Elisabeth00 "Dette du beskriver her er jo langt fra noe mentalt ok hund. Hunder med god mentalitet tåler noen dårlige opplevelser uten at det skal sette slike spor."

Kooikereiere har ikke mange rom for feil. Det er ikke uvanlig at en kooiker husker dårlige/gode opplevelser for livet. Men så kan feil skje, og man er ikke fortapt selv om. Flere av kooikerens opprinnelige egenskaper kan skape en reservert, enmanns og lydhør hund. Men kooikeravlen streber etter mentalt sterke individer, men avlsgrunnlaget vil enda ligge i historien deres.
Det finnes hunder som er sterke mentalt, men som likevel kan bli redd en ting for livet.
Skrevet

@Elita2005 her er vi helt uenige. En hund med god mentalitet blir ikke ødelagt for livet etter en negativ hendelse. Men at rasefolk unnskylder på den måten du nå gjør er ikke uvanlig. Det var helt samme tendens med dvergpinscher da den rasen hadde mest problemer. Om en hund hadde et adferdsmessig problem var det enten for dårlig sosialisering, en dårlig opplevelse eller eier som hadde feilet. Det var aldri snakk om dårlig mentalitet. Det er synd når det blir sånn.

Forøvrig har vi en helt herlig kooiker i gaten, den er akkurat sånn de skal være. Hadde jeg kunne blitt garantert et slikt individ hadde rasen enda stått høyt på listen min :)

  • Like 2
Skrevet

@Elita2005 her er vi helt uenige. En hund med god mentalitet blir ikke ødelagt for livet etter en negativ hendelse. Men at rasefolk unnskylder på den måten du nå gjør er ikke uvanlig. Det var helt samme tendens med dvergpinscher da den rasen hadde mest problemer. Om en hund hadde et adferdsmessig problem var det enten for dårlig sosialisering, en dårlig opplevelse eller eier som hadde feilet. Det var aldri snakk om dårlig mentalitet. Det er synd når det blir sånn.

Forøvrig har vi en helt herlig kooiker i gaten, den er akkurat sånn de skal være. Hadde jeg kunne blitt garantert et slikt individ hadde rasen enda stått høyt på listen min :)

Edit: Holder meg for god til å svare :) Når noen sammenligner meg med unnskyldninger "rasefolk" gir, så sier det litt om hvor lite de vet.

Skrevet

Edit: Holder meg for god til å svare :) Når noen sammenligner meg med unnskyldninger "rasefolk" gir, så sier det litt om hvor lite de vet.

Helt greit at du ikke vil svare, men synd for rasen at personer unnskylder dårlig mentalitet slik som blir gjort i tråden her. Rasen vil ikke bli noe særlig bedre før man starter å ta problemene for det de er, fremfor å unnskylde dem.

  • Like 1
Skrevet

Helt greit at du ikke vil svare, men synd for rasen at personer unnskylder dårlig mentalitet slik som blir gjort i tråden her. Rasen vil ikke bli noe særlig bedre før man starter å ta problemene for det de er, fremfor å unnskylde dem.

Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å svare noe som helst, men noen overbeviste meg, så jeg får gjøre et lite forsøk.

Det jeg starter med å nevne er at et angrep er ikke bare et angrep. Det finnes utrolig mange forskjellige angrep. Alt fra en hund som prøver å ta hunden din, mens du står i mellom til hunder som fillerister andre hunder til døde. En hund gjør som alle på sonen er klar over: det som lønner seg. Hvordan kan man sette spørsmål ved at en hund som potensielt ble tygd på av en annen hund ikke husker denne situasjonen, og prøver å avverge den ved neste potensielle situasjon?

Om jeg skal bruke din definisjon "under ok mental helse", så ville halvparten av Oslo sin hundebefolkning være rammet. Det finnes et mye mer nyansert bilde. En hund blir ikke automatisk "under ok mental helse" på bakgrunn av at den har blitt redd gyldne hunder. Man må huske på at en hund er sammensatt akkurat så nyansert som mennesker. En hund kan ha grei mental helse, selv om den har lært at gyldne hunder er farlige, så det viker man unna.

Jeg vil egentlig ikke måtte forsvare kooikeren sin mentale helse, for den har vært og kan være litt skral. Men den kan virkelig ikke dømmes som en ikke ok-mental rase på grunn av at den kan bli redd/usikker etter et ordentlig angrep fra en annen hund.

Men jeg synes det blir for leit at du kaller meg en som prøver å gjemme rasens svakheter. Du sammenligner med dverg pincher. Jeg har ikke veldig greie på deres avl, men jeg er ganske sikker på at de har et mye høyere populasjonstall, og et annet genetisk mangfold. Som igjen vil si at det er nok hunder å avle på. Dette spriker veldig fra hvordan populasjonen til kooikeren er.

I kooikeravlen prøver hvertfall de fleste oppdrettere å avle på de nogenlunde greie individene. Men alle definerer sterk mental helse og "perfekt" hund forskjellig. Om man skulle ha utelukket alle kooikere som har et eller annet issue, så hadde det ikke blitt noen kooikere igjen. For et eller annet issue har alle hunder. Det er alltid et eller annet, men det legger kanskje ikke eieren merke til en gang, på grunn av at det går under deres definisjon på "perfekt" hund - men kanskje ikke min eller din.

Kooikeren er en veldig mild hunderase, med moderat til milde drifter. Med det som bakgrunn skjønner man at milde hunder lærer ofte fort både positive og negative ting. Opprinnelsen til kooikeren var at de skulle være milde/reagere raskt på små lyder, for å kunne ta signaler fra eieren uten at eieren brukte høy stemme/ord, for da rømte endene sin vei. De skulle også være interesserte i å jobbe og vokte gården - som ofte resulterer i enmannshund/familiehund og reserverthet. Denne reservertheten er noe som blir tatt stor høyde for i kooikeravlen. Og det kan nevnes at hunden skulle også ta smågnagerne.

Da jeg pratet om dette med @Lunatic kom hun med "mykheten kan sammenlignes med border collie". Og det kan man vel, men den åpenbare forskjellen er hvor høy driftige og ekstreme instinkter border collien har, som ofte overskygger at de ikke tåler mye kjeft (kryper/smisker). MERK! Dette er ingen sammenligning av rasene forøvring, bare MYKHETEN.

Jeg vet også om oppdrett i Storbritannia av border collie som avler på agilityhunder, som igjen avler på hunder som skal reagere kjappere. Dette har resultert i at en del hunder har blitt vare for lyd (lydberørte).

Det kan også nevnes at jeg vokste opp med en meget god mental vorsteh (han ble evaluert på MH), og denne fikk et veldig unødvendig møte med en annen stor hund, som endte i en hund som ikke likte andre hannhunder. Men jeg kan legge hånden på hjerte å si at han hadde ikke en dårlig mentalitet selv om. Han var stødig på alle andre områder.

Det er ekstremt få hunder som liker alt og alle - rett og slett. Det blir altfor unyansert å si at en hund som har hatt en virkelig dårlig opplevelse av en type hund blir stemplet som ikke mentalt god.

Avslutningsvis unner jeg meg selv i å si at jeg har en kooiker av god mental helse :)

  • Like 3
Skrevet

@Elita2005

"Jeg syntes mentaliteten har blitt ganske Ok, men hvis de får en dårlig opplevelse så kan det sette seg lang inn."

"Kooikereiere har ikke mange rom for feil. Det er ikke uvanlig at en kooiker husker dårlige/gode opplevelser for livet."

Disse utsagnene er de jeg reagerer på. Selvsagt kan hunder med god mentalitet bli preget av ekstreme eller veldig dårlige opplevelser, men diskusjonen startet med utgangspunkt i hunder som ikke tålte en dårlig opplevelse. Hunder med god mentalitet tåler en dårlig opplevelse uten at det skal sette spor, så enkelt er det.

Jeg er litt usikker på hva vi i det hele tatt diskuterer nå i og med at du nå har endret premissene for diskusjonen. Om det ikke er sånn at en negativ opplevelse vil ødelegge en kooiker så skjønner jeg ikke hvorfor diskusjonen startet i utgangspunktet.

Det er flott at oppdrettere er fokusert på å avle på de beste individene :)

Skrevet

kann vel fortelle hele historien.

Hun har ikke bare blitt angrepet en gang. Hun har blitt angrepet av en tollerer gjentatte ganger men den beit aldri til blods.

En dag vi syklet så jeg en som jogget og en hann toller. jeg senket farten slik at de kunne passere fint.

hun hadde sin i flexibånd og drog ikke hunden inn. den gikk direkte angrep på freja. hun fikk sykkelen over seg pluss en hund

som sto å beit til henne å prøvde å filleriste henne, heldigvis gjorde sykkelen slik at den ikke fikk skikkelig tak.

så det angrepet ble prikken over i'en. også etter dette angrepet, ble den andre tollertispen ville da ta henne enda mer

da hun så at freja var underdannig (legger seg ned på ryggen). heldigvis så har den eieren ganske god kontroll på henne. :)

Freja er forresten ikke den første den hannhunden har angrepet ifølge andre hundeeiere i området

Skrevet

@Elita2005

"Jeg syntes mentaliteten har blitt ganske Ok, men hvis de får en dårlig opplevelse så kan det sette seg lang inn."

"Kooikereiere har ikke mange rom for feil. Det er ikke uvanlig at en kooiker husker dårlige/gode opplevelser for livet."

Disse utsagnene er de jeg reagerer på. Selvsagt kan hunder med god mentalitet bli preget av ekstreme eller veldig dårlige opplevelser, men diskusjonen startet med utgangspunkt i hunder som ikke tålte en dårlig opplevelse. Hunder med god mentalitet tåler en dårlig opplevelse uten at det skal sette spor, så enkelt er det.

Jeg er litt usikker på hva vi i det hele tatt diskuterer nå i og med at du nå har endret premissene for diskusjonen. Om det ikke er sånn at en negativ opplevelse vil ødelegge en kooiker så skjønner jeg ikke hvorfor diskusjonen startet i utgangspunktet.

Det er flott at oppdrettere er fokusert på å avle på de beste individene :)

Det hele startet vel med at @SaraSL sa at hennes Kooiker ble angrepet og reagerte svært negativt på det. Nå har hun svart, men jeg synes det er merkelig å si at den nevnte hunden er dårlig mentalt uten å faktisk vite hvilken type angrep det er snakk om. Det er, som noen har nevnt, veldig mange forskjellige typer angrep. Da blir det i mitt hode veldig rart å si bastant at hunden er dårlig mentalt, igjen uten å vite hvordan angrepet faktisk så ut.
Skrevet

Det hele startet vel med at @SaraSL sa at hennes Kooiker ble angrepet og reagerte svært negativt på det. Nå har hun svart, men jeg synes det er merkelig å si at den nevnte hunden er dårlig mentalt uten å faktisk vite hvilken type angrep det er snakk om. Det er, som noen har nevnt, veldig mange forskjellige typer angrep. Da blir det i mitt hode veldig rart å si bastant at hunden er dårlig mentalt, igjen uten å vite hvordan angrepet faktisk så ut.

Jeg snakker generelt, les det jeg har skrevet. Jeg bruker ikke tid på å diskutere enkeltindivider. Det er rasen som helhet som er interessant. Dette er utsagnene jeg har reagert på:

"Jeg syntes mentaliteten har blitt ganske Ok, men hvis de får en dårlig opplevelse så kan det sette seg langt inn."

"Kooikereiere har ikke mange rom for feil. Det er ikke uvanlig at en kooiker husker dårlige/gode opplevelser for livet."

Det hadde vært fint om folk som deltar i en diskusjon faktisk leser det som står skrevet fremfor å bare anta.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...