Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Igår kveld lekte sambo med hundene i parken og det ble kastet mye ball. My løp og koste seg, men det var to tennisballer i luften og hun hadde virkelig satt seg selv i siste-giret, alt gikk veldig fort-fort-fort.

Etter ballkastingen var de ganske så slitne når de kom hjem. BC'en lå å peste som han alltid gjør (han vet ikke hva avreagering er) mens My gikk å parkerte som hun alltid gjør når vi har vært ute. Neste morgen derimot, så står vi opp og sambo skal gå ut med de to igjen før han skal på jobb. Når han roper på My ligger hun bare i sengen sin og ser ivrig men brydd på han. Han roper mer, og hun begynner å reise seg forsiktig, veldig tregt, og ser veldig brydd ut samtidig. Jeg skjønner ingenting og tenker at det er løpetiden som har gjort henne rar og lat, så jeg begynner å små-le av henne. Ikke før hun kommer sigende ut av sengen, krypende/sigende og ender opp midt på gulvet hvor hun ligger å prøver å reise seg så sakte og forsiktig hun kan, men har tydelig vondt et sted, begynner jeg å ane at det er noe mer.

Vi konkluderte med at hun er veldig stiv etter ballkastingen igår, som jo gikk litt heftigere for seg enn det har brukt å gjort.

Hun ble til slutt med sambo ut, men han fikk beskjed om å ha henne i bånd og ikke la henne løpe. Det hadde hun visst ikke prøvd noe særlig på heller, hun hadde bare tuslet rundt sambo og luktet, ikke vært sitt vanlige jeg i det hele tatt.

Nå når jeg kom hjem senere på dagen nå nettopp, så kom hun å sa hei til meg ved døra som alltid. Men hun ser sliten og "pjusk" ut, og når jeg skulle prøve å løfte henne så kvakk hun til med et sånt ule-pip som jeg ellers bare har hørt når jeg har tråkket henne på tåa etc. :( Så hun har skikkelig vondt et sted, det er det ikke tvil om. Det er ikke likt My å vise smerte i det hele tatt, så jeg tipper det gjør veldig vondt.

Hun har korte steg bak syns jeg, og ser ut til å være veldig forsiktig når hun går på gulvet. Hun er vel redd for å skli og slå seg der det verker.

Skal ringe dyrlege før de stenger å få time imorgen tidlig, så får hun ta det veldig rolig her hjemme idag. Høres det fornuftig ut?

Burde jeg ringe rundt til forskjellige klinikker å høre om de har folk som er flinke på muskler og slikt, eller er det bare å dra til den faste veten vi har brukt til alt annet?

Veldig ekkelt å se My uttrykke smerter, for det er liksom ikke henne i det hele tatt. Bortsett fra et kutt på poten har hun aldri skadet seg før ila sine 7 år. :(

Skrevet

Først? Men hva om det er noe mer enn såre muskler?

Støtter den tankegangen... Men så har jeg heller aldri opplevd å ha en hund som har blitt stiv i kroppen av aktivitet på den måten du beskriver. Ved en strekk eller vridning har halthet vært lokalt i beinet som har fått seg en trøkk. Om en hund ble stiv i hele bakparten, ville jeg definitivt ha tatt en tur til vet, og trolig røntget litt her og der..

  • Like 1
Skrevet

Alltid veterinær først om man har mistanke om skade eller noe annet. Er hunden godt sjekket og vet. ikke finner noe annet enn stive muskler, ta kontakt med massør.

Håper dere finner det ut og at det "bare" er en strekk :).

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Definitivt veterinær og ikke massør når det er snakk om en hund som plutselig får så vondt at den vegrer seg for å reise seg! Ballkasting kan fort føre til alt fra muskeltrekk til vridninger og skadde sener. Det er en belastende aktivitet som fort kan føre til skader, men det trener jo ikke være noe alvorlig :)

Skrevet

Støtter den tankegangen... Men så har jeg heller aldri opplevd å ha en hund som har blitt stiv i kroppen av aktivitet på den måten du beskriver. Ved en strekk eller vridning har halthet vært lokalt i beinet som har fått seg en trøkk. Om en hund ble stiv i hele bakparten, ville jeg definitivt ha tatt en tur til vet, og trolig røntget litt her og der..

Ikke jeg heller, dette er første gangen jeg ser My påvirket av aktivitet. Men hun er jo 7år nå og en voksen dame, + at hun absolutt ikke har samme musklene som hun en gang hadde pga lite trim i det siste.. Så det er vel ikke rart hun har klart å løpe feil på seg til slutt :/

Alltid veterinær først om man har mistanke om skade eller noe annet. Er hunden godt sjekket og vet. ikke finner noe annet enn stive muskler, ta kontakt med massør.

Håper dere finner det ut og at det "bare" er en strekk :).

Takk for svar :) Nå er jeg glad vi bor her sørpå nå hvor det er mer tilbud på massører etc!

Definitivt veterinær og ikke massør når det er snakk om en hund som plutselig får så vondt at den vegrer seg for å reise seg! Ballkasting kan fort føre til alt fra muskeltrekk til vridninger og skadde sener. Det er en belastende aktivitet som fort kan føre til skader, men det trener jo ikke være noe alvorlig :)

Ja, spesielt når de er to, og den ene er en veldig bestemt frøken som går igjennom ild og vann før hun lar noen andre få tak i ballen! Huff. Nå ligger hun å spiser bein mens jeg ser på TV så hun er nok fin i formen selv om hun har vondt i kroppen. Jeg har kjent og klemt litt på henne, men syns det er vanskelig siden jeg ikke har peiling på slikt. Det virker iallefall som om hun reagerer bak på magen/hoftene/lårene på en måte. Det er vanskelig å beskrive. Nakken virker også litt stiv. Det med magen/hoftene kan jo være ryggen?, men jeg syns ikke hun reagerer når jeg trykker langs ryggraden. Så kanskje noen muskler bak der. Det forklarer jo kanskje hvorfor hun hylte når jeg prøvde å løfte på hun.

@Renate A, har du noen innspill til oss? :)

Hilsen hønemor Anniken!

  • Like 1
Skrevet

ALLTID dyrlege før massør og fysioterapeut, da vet vi hva dyrlegen har sagt og vi kan jobbe ut i fra det og itillegg finne ting.

Det mange ikke vet er at vi har IKKE lov til å stille diagnoser, vi skal jobbe utfra diagnoser satt av dyrleger.

Vi kan selvfølgelig finne spente og såre muskler, vonde rygger osv, men vi har ALDRI lov til å si at en hund har feks spondylose eller andre skader, selv om man kan være 100% sikker på at det er det som feiler hunden.

Derfor så er det veldig greit om eiere tar med seg hunden først til dyrlegen, så komme til oss.

Vi kan jo behandle en hund utfra hva vi kjenner (og noen ganger kan vi muskler osv bedre enn en dyrlege) og ser når vi palperer hunden, men vi syntes det er veldig greit å ha en dyrleges ord i ryggen når man skal behandle en pasient.

Er det skade som har skjedd som My, så drar man først til dyrlegen, også kommer dere til oss etterpå.

Noen ganger kan man være litt "løsere" på at man helst skal ha en diagnose fra dyrlegen først, feks ved massasje av eldre hunder, hunder med kroniske leddplager som har vært hos dyrlegen før osv.

Grunnen til at vi SKAL være ydmyke for en dyrleges ord og få en diagnose av dem først er at vi står veldig dårlig ann dersom vi ikke står med en diagnose fra dyrlegen i ryggen og gjør en fatal feil, da virker plutselig ikke forsikringen vår og det kan koste oss masse jobb, rykte og ikke minst penger.

Så det er lurt å ikke være "full av seg selv og kan alt", det er noen jeg vet om som tror de er dyrleger og tar litt for mye diagnostisering av pasienter selv, det kan gå en god stund, helt til man gjør en feil og da står man der med skjegget i postkassa.

-----

Jeg syntes egentlig det høres ut som hun har blitt skikkelig støl og "fått vondt i hele kroppen", men det er veldig vanskelig å si uten at man har sett eller kjent på hun.

Bedrer det seg ikke i løpet av dagen så hadde jeg tatt en tlf til dyrlegen :)

Skrevet

ALLTID dyrlege før massør og fysioterapeut, da vet vi hva dyrlegen har sagt og vi kan jobbe ut i fra det og itillegg finne ting.

Det mange ikke vet er at vi har IKKE lov til å stille diagnoser, vi skal jobbe utfra diagnoser satt av dyrleger.

Vi kan selvfølgelig finne spente og såre muskler, vonde rygger osv, men vi har ALDRI lov til å si at en hund har feks spondylose eller andre skader, selv om man kan være 100% sikker på at det er det som feiler hunden.

Derfor så er det veldig greit om eiere tar med seg hunden først til dyrlegen, så komme til oss.

Vi kan jo behandle en hund utfra hva vi kjenner (og noen ganger kan vi muskler osv bedre enn en dyrlege) og ser når vi palperer hunden, men vi syntes det er veldig greit å ha en dyrleges ord i ryggen når man skal behandle en pasient.

Er det skade som har skjedd som My, så drar man først til dyrlegen, også kommer dere til oss etterpå.

Noen ganger kan man være litt "løsere" på at man helst skal ha en diagnose fra dyrlegen først, feks ved massasje av eldre hunder, hunder med kroniske leddplager som har vært hos dyrlegen før osv.

Grunnen til at vi SKAL være ydmyke for en dyrleges ord og få en diagnose av dem først er at vi står veldig dårlig ann dersom vi ikke står med en diagnose fra dyrlegen i ryggen og gjør en fatal feil, da virker plutselig ikke forsikringen vår og det kan koste oss masse jobb, rykte og ikke minst penger.

Så det er lurt å ikke være "full av seg selv og kan alt", det er noen jeg vet om som tror de er dyrleger og tar litt for mye diagnostisering av pasienter selv, det kan gå en god stund, helt til man gjør en feil og da står man der med skjegget i postkassa.

-----

Jeg syntes egentlig det høres ut som hun har blitt skikkelig støl og "fått vondt i hele kroppen", men det er veldig vanskelig å si uten at man har sett eller kjent på hun.

Bedrer det seg ikke i løpet av dagen så hadde jeg tatt en tlf til dyrlegen :)

Min erfaring er stikk motsatt, men det er nå så. Veterinæren feildiagnostiserte og igangsatte behandling som at på til forverret tilstanden, og hadde jeg ikke tilfeldigvis dratt til en dyktig massør ville sannsynligvis skaden ha blitt forverret.

Jeg sier ikke at massøren skal stille en diagnose, men mange veterinærer er EKSTREMT dårlige til å kjenne på muskulatur. Ja, de kan observere kliniske symptomer, halthet, tolke røntgenbilder osv, men min erfaring er at de gangene en av hundene har hatt noe muskulært, så har det ikke blitt oppdaget noe som helst hos veterinær. Vi har bare fått beskjed om å "ta det med ro noen dager" eller "gi litt smertestillende", og så tar man en tur til massøren, som med en gang lokaliserer problemet, behandler etter beste evne og så får hunden hvile og evt smertestillende.

Skrevet

Min erfaring er stikk motsatt, men det er nå så. Veterinæren feildiagnostiserte og igangsatte behandling som at på til forverret tilstanden, og hadde jeg ikke tilfeldigvis dratt til en dyktig massør ville sannsynligvis skaden ha blitt forverret.

Jeg sier ikke at massøren skal stille en diagnose, men mange veterinærer er EKSTREMT dårlige til å kjenne på muskulatur. Ja, de kan observere kliniske symptomer, halthet, tolke røntgenbilder osv, men min erfaring er at de gangene en av hundene har hatt noe muskulært, så har det ikke blitt oppdaget noe som helst hos veterinær. Vi har bare fått beskjed om å "ta det med ro noen dager" eller "gi litt smertestillende", og så tar man en tur til massøren, som med en gang lokaliserer problemet, behandler etter beste evne og så får hunden hvile og evt smertestillende.

Det er riktig i det du sier at mange veterinærer er dårlige på palpering av muskulatur, jeg var maaange ganger over på veterinærsiden av senteret og hjalp til da jeg jobbet som fysioterapeut :)

Vi hadde mange pasienter som vi måtte sende til veterinæren for å få sjekket den opp der, oftest klarte vi over telefon og finne ut av om dette var en hund som ikke hadde store problemer som kunne komme rett til behandling eller om det var en som måtte innom veterinæren først.

Det som var verst var egentlig de eierene som trodde at vi kunne sette diagnose, trylle og hunden var frisk igjen, og nevnte vi feks at hunden burde innom en veterinærskjekk så fikk de en "vet du ikke hva du driver med" mine i ansiktet.

Det virker som mange tror at man går til enten veterinær eller fysioterapeut/kiropraktor, ikke begge deler som et ledd i behandlingen så behandlingen blir så kvaslitetsikker som mulig.

Det er veldig synd at veterinærene har så utrolig lite om muskulatur osv i studiet sitt, noen er flinke og leser seg mer opp eller tar flere kurs, andre bare jobber med det de har lært og det er ganske skremmende lite til at de går det studiet de går.

Skrevet

Det er riktig i det du sier at mange veterinærer er dårlige på palpering av muskulatur, jeg var maaange ganger over på veterinærsiden av senteret og hjalp til da jeg jobbet som fysioterapeut :)

Vi hadde mange pasienter som vi måtte sende til veterinæren for å få sjekket den opp der, oftest klarte vi over telefon og finne ut av om dette var en hund som ikke hadde store problemer som kunne komme rett til behandling eller om det var en som måtte innom veterinæren først.

Det som var verst var egentlig de eierene som trodde at vi kunne sette diagnose, trylle og hunden var frisk igjen, og nevnte vi feks at hunden burde innom en veterinærskjekk så fikk de en "vet du ikke hva du driver med" mine i ansiktet.

Det virker som mange tror at man går til enten veterinær eller fysioterapeut/kiropraktor, ikke begge deler som et ledd i behandlingen så behandlingen blir så kvaslitetsikker som mulig.

Det er veldig synd at veterinærene har så utrolig lite om muskulatur osv i studiet sitt, noen er flinke og leser seg mer opp eller tar flere kurs, andre bare jobber med det de har lært og det er ganske skremmende lite til at de går det studiet de går.

Jeg bruker selvfølgelig begge deler, jeg altså, men jeg har opplevd et par ganger nå hvor lite veterinæren faktisk finner ift massøren når det gjelder muskulære ting, og spesielt mtp feilbehandlingen jeg opplevde i høst, så blir det dobbelt opp med sjekk. Veterinæren får ta sine undersøkelser, og så får massøren gå over muskler, sener og ledd.

Jeg er jo selv veterinærstudent, og det er jo skrekkelig lite "hands-on" ift palpering osv. Du blir ikke god på å palpere på en dag eller to. Hvis jeg blir frisk igjen så kommer jeg nok til å ta et massasjekurs, rett og slett for å bli flinkere til å god på muskulatur.

  • Like 1
Skrevet

Jeg bruker selvfølgelig begge deler, jeg altså, men jeg har opplevd et par ganger nå hvor lite veterinæren faktisk finner ift massøren når det gjelder muskulære ting, og spesielt mtp feilbehandlingen jeg opplevde i høst, så blir det dobbelt opp med sjekk. Veterinæren får ta sine undersøkelser, og så får massøren gå over muskler, sener og ledd.

Jeg er jo selv veterinærstudent, og det er jo skrekkelig lite "hands-on" ift palpering osv. Du blir ikke god på å palpere på en dag eller to. Hvis jeg blir frisk igjen så kommer jeg nok til å ta et massasjekurs, rett og slett for å bli flinkere til å god på muskulatur.

Ja, massasjekurs er kjempe lurt å gå på for å lære seg mer om det. Anbefaler Nordisk hundemassasjeskole, Carmen er utrolig flink i faget og å lære bort, også er kompendiet hun har helt rått.

Man lærer seg etterhvert ganske gode teknikker på palperingen og har man funnet hvilken finger som er mest "fininnstilt" på å finne ting så går det mye lettere. Jeg kjenner veldig mye på energien på hunden også, ikke alle som kjenner den prikkingen eller forskjell på tempraturen (varm/kald),så jeg er glad jeg har det inne i skrotten :D

Hvor mange år har du studert?

Skrevet

Ja, massasjekurs er kjempe lurt å gå på for å lære seg mer om det. Anbefaler Nordisk hundemassasjeskole, Carmen er utrolig flink i faget og å lære bort, også er kompendiet hun har helt rått.

Man lærer seg etterhvert ganske gode teknikker på palperingen og har man funnet hvilken finger som er mest "fininnstilt" på å finne ting så går det mye lettere. Jeg kjenner veldig mye på energien på hunden også, ikke alle som kjenner den prikkingen eller forskjell på tempraturen (varm/kald),så jeg er glad jeg har det inne i skrotten :D

Hvor mange år har du studert?

3,5 år, så er ferdig med teorien, men det hjelper lite når helsa har sviktet. :( Håper jeg en dag får kommet meg tilbake.

  • Like 1
Skrevet

Ja, massasjekurs er kjempe lurt å gå på for å lære seg mer om det. Anbefaler Nordisk hundemassasjeskole, Carmen er utrolig flink i faget og å lære bort, også er kompendiet hun har helt rått.

Man lærer seg etterhvert ganske gode teknikker på palperingen og har man funnet hvilken finger som er mest "fininnstilt" på å finne ting så går det mye lettere. Jeg kjenner veldig mye på energien på hunden også, ikke alle som kjenner den prikkingen eller forskjell på tempraturen (varm/kald),så jeg er glad jeg har det inne i skrotten :D

Hvor mange år har du studert?

Må bare kommentere:

Ja, alle som vil lære massasje MÅ gå hos Carmen. Hun er helt rå. Kjempeglad jeg valgte å gå der :D.

Skrevet

Må bare kommentere:

Ja, alle som vil lære massasje MÅ gå hos Carmen. Hun er helt rå. Kjempeglad jeg valgte å gå der :D.

Jeg var med i den aller første gruppen som ble uteksaminert hos hun, så det begynner å bli noen år siden for meg :)

Har du tatt hele utdannelsen?

  • Like 1
Skrevet

Jeg var med i den aller første gruppen som ble uteksaminert hos hun, så det begynner å bli noen år siden for meg :)

Har du tatt hele utdannelsen?

Så morsomt :)

Ja, har tatt hele. Er vel snart tre år siden nå :)

  • Like 1
Skrevet

Dagen etter posten her så jeg allerede at hun var mye bedre, så jeg ringte aldri dyrlegen engang. :)

Konkluderer med at My ikke er noen supermann-hund og at hun faktisk kan skade seg hun også om det er to baller i luften bokstavelig talt og hun ikke begrenses av noen som kjenner henne ordentlig (les: meg).

Ja, også må jeg rett og slett få trent opp muskulaturen hennes igjen. Hun har blitt litt tynn-feit det siste året :icon_redface:

  • Like 3
Skrevet

Jeg kjenner meg ikke igjen at veterinærer ikke lærer muskler, for vi har i hvert fall masse fokus på halthet og muskler osv. Mulig det har endret seg de siste ti årene.

Og strengt tatt er vel ikke rådet om å ta det med ro ett par dager noe dårlig råd om man har strekt en muskel (som denne tråden jo i grunn er bevis for). Jeg flyr i hvert ikke til massør hver gang jeg strekker en muskel.

Til tråden: Så bra at My er bedre :)

Skrevet

Jeg kjenner meg ikke igjen at veterinærer ikke lærer muskler, for vi har i hvert fall masse fokus på halthet og muskler osv. Mulig det har endret seg de siste ti årene.

Og strengt tatt er vel ikke rådet om å ta det med ro ett par dager noe dårlig råd om man har strekt en muskel (som denne tråden jo i grunn er bevis for). Jeg flyr i hvert ikke til massør hver gang jeg strekker en muskel.

Til tråden: Så bra at My er bedre :)

Å lære om muskler er en ting, å være god til å palpere er en annen ting. Ingen av veterinærene her har klart å palpere seg fram til tre ulike muskelskader (tre ulike veterinærer hver gang), mens massøren fant dem med en gang.

Jeg flyr forøvrig heller ikke til massøren med bikkja hver gang han har strekt en muskel, men når man f. eks skal på utstilling i nærmeste framtid og hunden har løpt på seg en strekk/fått seg en smell, så er det greit å få litt fortgang i helingsprosessen. :) Med hundene er det jo også litt verre enn med oss, for vi kjenner jo som regel selv om det er muskulært og hvor det er hen, men en hund "bare" er halt og viser smertetegn, uten at man nødvendigvis vet hva det er og hvor hunden har vondt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...