Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det går ikke!

Edit: hvis jeg "tar" Aïda ved en hesteruke, lar hun akkurat den være når vi passerer den. Går gjerne en stor bue rundt den ene ruka. Neste ruke gafler hun gladelig i seg...

Skrevet

Tror jeg har fortalt hvordan jeg fikk Chicka bort fra å spise bæsj, men jeg kan ta det en gang til siden det funket så bra :)

Vi var ute i skogen og jeg hadde ekstra haukeblikk på Chicka siden hun hadde spist bæsj dagen før.

Plutselig ser jeg hun bøyer hodet ned på den måten når hun finner noe spiselig.

Jeg hyler ut "nnneeeiiii!!!!", løper litt fremover, setter samtidig beinet fast i en rot og faller så lang jeg var.

Vet ikke om det var at jeg fikk sagt nei akkurat i riktig tidspunkt eller at det i tillegg til nei kom andre lydeffekter fra meg som falt, men hun har ikke spist bæsj etter det.

Hun ble ikke så skremt, for hun tok støvlen min som jeg mistet og løp rundt med den som om det var et trofe :)

Hestebæsj har jeg egentlig gitt opp, syntes ikke det er så ekkelt heller, da vi var i stallen så begrenset jeg spisingen med nei når hun var i nærheten av meg, når hun ikke var det så spiste ganske mye.

Da vi bodde på gården så prøvde jeg å minimere spisingen med å stenge av gjerdene ved beitet så hun ikke kom inn der så lett.

Men...det holdt ikke så lenge, for en kveld satt jeg inne i stua og så på tv også får jeg plutselig melding fra ei venninne: Chicka koser seg på beitet, hun spiser litt bæsj og leker med seg selv om hverandre, hun løper noen skikkelige runder når hun leker. Skal jeg be hun gå hjem? Hun har ikke sett meg enda.

Jeg sa du kan jo prøve, ett par minutter senere stod det en lykkelig hund i døren inn til stua og viftet glad med halen, da var hun så utrolig søt.

Måtte bare fortelle denne historien, gode minner :)

post-14-0-55081900-1433519000.jpg

  • Like 4
  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg vet om noen som ga hunden en bit ananas hver dag - godt å spise første gangen, men ikke andre gangen som bæsj. Denne hunden spiste både egen og andres bæsj, men erfarte tilstrekkelig ofte at ananasbæsj smaker vondt, og sluttet dermed å spise all bæsj.

Vet om flere hunder som har sluttet når eier gir annanas før de får gå ut.men det kommer kanskje an på hvor ekstrem hunden er da.

Skrevet

Nemi var forferdelig på å spise all slags bæsj. Etter brøling og nærmest jaging så sluttet hun. Utenom kattebæsj, der får jeg henne ikke til å slutte... :sleep:

  • 1 month later...
Skrevet

Åååhhh fysj.... jeg har også en bæsj spiser...her går det i reinbæsj og kattebæsj. Han spiser ikke sin egen bæsj. Reinbæsj er syyyykt ekkelt og jeg friker helt ut. Brøøøler NEI!! når han spiser bæsj, men desverre nytter det ikke. Vi er litt fortvilte. På hytta er det sykt mye reinbæsj, så nå må jeg ut å plukke bæsj hver dag før jeg kan slippe han ut. Er fristet til å legge noe skikkelig motbydelig oppi bæsjen, som smaker så grusomt at han skyr bæsj for alltid, men jeg aner ikke hva det skulle være.... hente kattebæsj fra kattekassa er også digg, så kattedoen har vi satt kompostbinger rundt.... fysj, er så ekkelt, fatter det bare ikke. Han er en småspist og kresen puddel (typisk puddel holdning til mat), men bæsj...nam nam nam...han spiser seg stappmett om han får lov :angry: Kan noen forklare litt nærmere dette med ananas? Jeg skjønner ikke det, men prøver gjerne... Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Skrevet

Nemi elsker hestebæsj og kaninbæsj. Spiser heldigvis ikke hundebæsj! Jeg har prøvd mye, brølt og belønna om en annen. Jeg har ikke tatt henne skikkelig da, det er vel det eneste. Hun får sånn blikk. Sånn blikk som sier at hun må hive i seg så mye hun kan før jeg ser det og stopper henne. Skulle nesten tro det var en slags lek. Når vi går i bånd eller hun går rett foran meg, så tar hun en munnfull tilfeldigvis i det i passerer. Jeg har gitt det litt opp. Sier bare "kutt ut ekle dritthund". Hun slutter å spise der og da men hun spiser jo neste gang :P

Blitz har prøvd seg på hestebæsj og kaninbæsj noen ganger, regner med hun blir lik som Nemi. Jeg får stoppa henne i bånd, men jeg har ikke sjans løs :P

Skrevet

Jeg vet virkelig ikke hvordan jeg fikk det til, men mine skrangleverk har faktisk lært slipp-kommando de. Antakelig har jeg blitt så sinna at de ikke tør annet *flir* Det hender det glipper, men 90 % av tilfellene slipper/spytter de ut når jeg sier det, bånd eller løse. Flinke de :)

Skrevet

Det har forresten blitt litt bedre! :) Hun spiser gjerne en bæsj hvis hun finner den og får sjansen, men hun blir ikke like intens f. eks av sin egen nylagte bæsj og idag holdt det å være streng på et par hestebæsjer så gikk hun bare forbi resten.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...