Gå til innhold
Hundesonen.no

Råd angående bilsyke?


Recommended Posts

Kenzie har blitt 7 måneder, og innen nå hadde jeg håpet at den ekstreme bilsyken ville avta litt. Den gang ei. Vi trener mye på å kjøre bil i korte strekninger, og det har vi gjort siden vi fikk henne. Første bilturen var turen hjem fra oppdretter, det gikk kjempefint. Det gikk også fint den første stunden vi hadde henne, helt til hun plutselig en dag ikke taklet det lenger, rundt 3 mnd-alder.

Nå begynner hun å sikle bare hun sitter i bilburet, og om vi kjører 50m. Sitter hun framme med oss kan det gå greit en stund, men også da begynner siklingen rimelig kjapt. For å ta et eksempel satt hun på fanget mitt fra hotellet og bort til utstillingen vi var på i går, det tok 10 minutt og hun siklet da vi hadde kjørt 200m. Av og til virker det som om det kan gå bra, null sikling, men så - som lyn fra klar himmel - spyr hun :| Dette er utrolig kjedelig da hun i utgangspunktet er så lettvind å ha med seg overalt, men så begrenser dette en del. Hun blir kjempedårlig, og det er heller ikke så gøy å stadig måtte tørke sikkel og i verste fall spy bare av en liten biltur. Hvertfall ikke gøy de gangene vi må reise lenger for kurs og utstillinger, som hun egentlig liker veldig godt å være med på, men som gjør henne kjempedårlig.

Vi har prøvd det meste, vi trener på å kjøre i korte strekninger med stopp for lufting, men hun begynner som sagt siklinga allerede etter 50m. Jeg har kjøpt tabletter av veterinæren, de heter Cerenia, er dritdyre og hjelper ikke en dritt :sweat: Eller, det er en stund siden hun har spydd, og om det er en tilfeldighet eller tablettenes fortjeneste er jeg usikker på, men siklinga er likevel helt ille og hun blir altså fremdeles kvalm, mister matlyst og blir helt gåen.

Vi fikk tips om å bygge opp i buret med en dyne som gjør at hun synker litt nedi og dermed får et mer stabilt underlag, samt legge teppe over. Heller ikke dette har hjulpet. Noen har sagt at dette kan være en valpegreie som forsvinner like plutselig som det dukket opp - men jeg er litt fortvila nå, og veldig desperat.

Hva kan vi gjøre for å forhindre at hun blir bilsyk? Er det noen som har noen lure tips og triks? Alt av råd tas i mot med stor takk :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gamle hund ble bilsyk fet første året eller noe. Men det ga seg av seg selv etterhvert, etter mange både korte og lengre kjøreturer.

Kjenner til ei sheltietispe som også sliter mye med bil... sikler og spyr av den minste tur. Hun stritter imot når hun ser bilen. På henne har det hjulpet å ha henne i baksetet, med sele. Også får hun bilsyketablett (samme som vi mennesker tar). Hun blir enda bilsyk, men jeg hat forstått det som at det hjelper godt på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være at hun tidligere har blitt bilsyk, og derfor nå har dårlige assosiasjoner til bilturer? Tenker at kvalmen og siklingen hun nå har kan være stress og angst? Dersom det er balanseorganene som er underutviklet er det jo rart dersom kvalmedempende ikke fungerer, men kan jo såklart være at hun bare er riktig uheldig. Har du forsøkt å ha henne i tildekket bur? Hvordan planlegger du turene ift når hun spiser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker ikke som om hun har dårlige assosiasjoner til bilturer, for om vi åpner bildøra tar hun springfart og hopper inn, og er kjempeklar for tur! Sikkert fordi vi prøver å gjøre bilturene til positive opplevelser for henne, og hun veit at noe bra venter når vi er fremme. Hun virker ikke stressa i det hele tatt, roer seg fort og virker egentlig veldig komfortabel med hele bilturen, bortsett fra at hun alltid begynner å sikle. Hun får ikke mat på morgenen om vi skal kjøre bil, det resulterer alltid i spy. Og ja, vi har prøvd å ha buret tildekket, var det jeg mente med å ha teppe over men ser det ble litt uklart :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett triks jeg har hørt en del folk forfekte: ha en bomullsbit i det ene øret hennes. Kjøp slike bomullspads til sminkefjerning, brett den to ganger (først i en halv, så i en kvart) og dytt dette så langt ned i øret som du kommer. La de sitte der til bilturen er over.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd vanlige reseptfrie bilsyketabletter? De kan brukes til hund (postafen) og er ikke så dyre.

Jeg ville prøvd å funnet et medikament som fungerer, eventuelt kuttet ut bil en god stund. Kvalme er veldig selvforsterkende, så kvalmen i seg selv blir en betinget forsterker. Etterhvert kan hunden da gjerne bli kvalm av erfaring, fremfor egentlig bilsyke. Så jo flere ganger hunden erfarer å bli kvalm av å kjøre bil, jo verre kan det potensielt være å bli kvitt kvalmen.

Hjelper det å ha henne på fanget? Eller hjelper det å sitte slik at hun får sett ut forover? Det hjalp for vår hund som var kvalm i valpeperioden (hun var periodisk kvalm frem til 7-8 mnd alder, men ikke så ille som du beskriver). Hvis det ikke er noe som hjelper ville jeg kjørt bil minst mulig frem til hun ble eldre.

EDIT: Den selvforsterkende kvalmen er samme effekt som gjør at mange har problemer med å spise mat som de spiste når de hadde omgangssyken eller når de ble matforgiftet. Hjernen lager en kobling og forventer kvalme. "Behaviour Conditioning", den grunnleggende teorien fra Skinner. Med kvalme går det bare veldig raskt, fordi det er såpass ubehagelig å oppleve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EDIT: Den selvforsterkende kvalmen er samme effekt som gjør at mange har problemer med å spise mat som de spiste når de hadde omgangssyken eller når de ble matforgiftet. Hjernen lager en kobling og forventer kvalme. "Behaviour Conditioning", den grunnleggende teorien fra Skinner. Med kvalme går det bare veldig raskt, fordi det er såpass ubehagelig å oppleve.

Oh yes... etter å ha blitt syk etter å ha spist hjemmelaget pesto med masse basilikum, så klarer jeg nesten ikke basilikum lengre, selv om jeg elsket det før. Blir kvalm av lukta! Samme skjedde med kokosboller da jeg var liten... det spiste jeg ikke igjen før jeg ble voksen. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle tips! Jeg frykter at bilsyken ligger mest i psyken, at det rett og slett har blitt en slags forventning om at bil = kvalme. Men dersom det er tilfellet, hva skal jeg gjøre for å fikse det, når det er så selvforsterkende?

Kommer til å teste ut de reseptfrie tablettene. Bomullsbit i øret også, om jeg får henne til å la det være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å fikse det må du bryte vanen:

1. Medikamenter som hindrer kvalme, slik at hun ettervert mister forventningen om å kaste opp

2. Bytte situasjon fullstendig, fanget i passasjersetet om hun aldri har sittet der.

3. Vente til det har gått så lang tid at assosiasjonen er svekket.

Eventuelt kan du bare håpe at det gir seg av seg selv, for det gjør jo også det i mange tilfeller. :)

EDIT: Det Taz nevnte er lurt, positive assosiasjoner til bilen (som i ditt tilfelle vil si aktiviteter som ikke innebærer kvalme). Mat, inn i bilen og sitte der litt og så gå ut igjen, osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har prøvd med min hjortehund er postafen, cerenia, DAP, iharmoni, thundershirt, rescue remedy etc.
Prøvde å kjøre daglig, og alltid til en gøyal plass, som skogen osv.

I begynnelsen ble hun også dårlig og stresset av å bare være i bilen, når den ikke var i bevegelse, men endelig har hun funnet roen. Så hun legger seg ned når bilen står stille.
Vi har enda ikke nådd målet med bilkjøring, men hun har sluttet å sikle ihvertfall. (hun var en EKSTREM sikler) Og blir ikke dårlig. Nå er problemet at hun blir litt panisk. Stresser og piper. Hvis jeg ikke har luftet henne grundig før bilkjøring og Minion har en dårlig dag i forhold til bilen så blir det avføring i bilen!
Så, noen blir bare aldri helt bra, selv med mye trening og hjelpemidler. Minion er en av de. Men hun har blitt bedre enn det hun var.

For kvalmen og siklingen, så fungerte postafen bedre enn cerenia. Det kan også være en fordel å gjøre bilen positiv, som å gi henne maten sin der (men ikke kjøre etterpå. :P ) eller andre gøyale ting.
Koios ble kvalm i starten også, men etter at jeg ga han maten sin inni bilen noen ganger så gikk det over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...