Gå til innhold
Hundesonen.no

som herren så hunden( lang reflekson)


henrikke

Recommended Posts

_Som herren så hunden_

Som herren så hunden heter det, men kan det være motsatt også? Ikke bare at hunden tilvenner seg oss og hvordan vi vender oss i verden, men at vi også lærer noe av hunden, blir mer dyriske, om dere skjønner..

Jeg liker å tro at Henrik har gjort meg til et bedre menneske.Han har lært meg at gode ting varer med en hund i hus.Han har i allefall overlevd alle de korte forholdene jeg har hatt siden jeg fikk ham.Han var uansett best..

Å være sammen med han betydde mer enn de dumme kjærestene som var feil for meg.

Med unntak av denne siste som ble min samboer da, han vil jeg sette som adoptivfar av Henrik.De oppfører seg nå som far og sønn nå og da :D

Menneskeliggjøring? Det skal jeg love deg..Liksom en hund betrakter jeg verden gjennom min egen rase, homo sapiens skrå blikk. Henrik er fri til å komme med sin versjon når som helst. :D

Henrik har lært meg å legge opp en plan og gjennomføre den.Plan for trening, som jeg har fått til.Selvtillit får man av det. Har aldri vært med på noe idrettslag og fått den opplevelsen der.Vi er vårt eget landslag, vi!

freestyle neste! Vi er flinke til å rygge og gå slalom!

banana

Ansvar. Tror jeg ringte min mer hundevante søster tre ganger for dagen da Henrik var valp.Alle spørsmål begynte med : er det normalt at han gjør sånn eller slik?

Det var visst så.

Gjennom fem år har han vært min følgesvenn og jeg synes selv han er godt oppdratt. Og det har jeg gjort stort sett selv(+ masse rådgivere)

Unoter, javel, men vi jobber med det også.Jeg kan ta ansvar, for et levende individ som er avhengig av meg.

Godt å vite .

Sosial kontakt har jeg også lært mer om .Har aldri vært redd for å prate med folk, men Henrik gav meg mer kompetanse enn som så. Jeg har fått kontakt med mange hundefolk over nett og ute i nabolaget.det er faktisk lettere å snakke med folk om en har barn eller hund

Hadde kanskje kommet meg mye seinere på nett om jeg ikke hadde begynt å tråle etter hundestoff?

Mange av mine venner er relatert til hund på et eller annet vis--

:love2:

Jeg innbiller meg at jeg er blitt mer oppmerksom, flinkere til å lese kroppsspråk.Flinkere til å stille krav til de rundt meg, i stedet for å bare ønske at de skal gjøre som jeg vil, fordi jeg tror de vet det eller vil det samme som meg.Mener jeg noe er jeg blitt flinkere til å si det.Ikke superduperflink, men flinkere.

Nytt område = oppdagelsesferd.Hunden må jo luftes hvor man enn er.Jeg liker godt å finne mine egne turruter på ulike steder.( godt å få seg en pause i et selskap også, få samle roen og tankene.)

En blir faktisk også mer immun mot dårlig vær,

Noen års hundeerfaring har lært meg mangt om skotøy og varme jakker og stilongs :D:D ( ikke sant, Siri?)

Selv om jeg er av tur-hver-søndag generasjonen, så spørs det hvor mye turmenneske jeg ville vært uten en hund..

Hunder lærer en å leve i øyeblikket.

Da jeg skjønte at hunder tenker i bilder, i øyeblikk, her og nå, i enkle assosiasjonsrekker synes jeg først synd på hele hunderasen.

Så trist å ikke kunne reflektere, minnes, gruble.

Så skrekkelig at min hund ikke lå hjemme og drømte og mintes turene våre slik som jeg.

Nå vet jeg bedre.Grubling betyr jo også negativ grubling, å grue seg , å bekymre seg, å planlegge utifra ting som ikke stemmer med virkeligheten i vår tolkning.

Alt det er Henrik og hans like forskånet fra.LIVET, det herlige skjønne livet er her og nå! Nyt det, hvert eneste sekund, og flere slike kommer i neste sekund...!

Glem at du har vært lenge borte, du er her med meg NÅ!!

ikke tenker jeg på at du kjeftet på meg i går, vi er jo sammen NÅ, og du har lenka mi i hånda, det betyr vi skal på TUUUR!Tenk det, det beste jeg vet !!!JUHUU! :icon_fun:

Å glemme sorgene og bare være med en hund er sjelebot og sinnro.Det er det man betaler en "finne seg sjøl terapaut "i dyre dommer for.Henrik gjør det nesten gratis.

Ikke rart hunder er dyre i innkjøp?

Var det ikke Nemi, tegneseriejenta, som mente at hunder burde være på blå resept?

Og sist , men ikke minst: hunder vet alt om kjærlighet.Også det uten baktanker og begrunnelser.De bare er.Glad i . Deg.

Uansett hva verden ellers synes om deg i dag, så er pelsen din så tilfreds med å ha deg der.Da er livet fullkomment

Det burde alltid være tid for litt mageklø. , hvilket livsmotto, folkens! :imrgreen:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JA det er sånn det er og du beskriver det så utrolig flott + mange flotte tanker rundt dette.. Takk henrikke for ditt flotte innlegg og dine filosofiske tanker rundt det å ha hund...

Min hund ble min blå resept faktisk.. Og hadde jeg ikke fått henne så vet jeg ikke hvor jeg hadde vært i dag. Hun har fått meg ut i skog og mark - lært meg å stå rolig å høre på skogens lyder.. Bare høre. Eller treffe andre hundevenner.. Bli sosial igjen.. Har fått så mange gode og flotte venner som bryr seg om det samme som meg. Og ikke minst det samspillet mellom hund og eier som du skriver om - helt utrolig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...