Gå til innhold
Hundesonen.no

Piping og bjeffing, begynner å bli sliitsomt...


Recommended Posts

Skrevet

Vi har tydeligvis fått oss en valp med mye lyd. Klokken 7 hver morgen begynner hun å pipe, og det eskalerer raskt til skriking/skarpe bjeff. Vi overser det alltid, og etter en halv evighet gir hun seg. Sånn ellers piper hun når hun kjeder seg/vil ha oppmerksomhet/er sliten/bare fordi hun har lyst til å pipe? Ikke vet jeg, men hun gjør det ihvertfall ofte. Ekstra masete er hun med gamlehunden; når hun vil leke med henne begynner hun veldig fort å bjeffe. Vi fjerner henne/holder henne rolig i halsbåndet når hun begynner å bjeffe i akkurat de tilfellene der, og sånn ellers ignorerer vi bare. Finnes det noen mer effektive måter? Det virker ikke spesielt effektivt, og jeg vet ikke om jeg orker bjeffing/piping 80% av døgnet i mange måneder... :P

Akkurat nå står hun og skriker som om noen skulle banket henne. Jeg måtte binde henne fast i et rolig hjørne i stua for hun fikk helt raptus og nærmest angrep gamlehunden mens hun skrek og bjeffa som en gærning :| Og dette er etter tur, trening og mat... trodde liksom de skulle være rolige da, jeg...?

Bør jeg rose når hun endelig holder kjeft? Eller risikerer jeg da at hun lærer seg piping først->så være stille = godbit?

Skrevet

Hun kan være overtrøtt - da blir valper generelt ganske rabiate og tullinger.

Ellers er tålmodighet, tålmodighet og tålmodighet de beste hjelpemidlene man har når man har valp i huset. Du har vel ikke hatt valpen så veldig lenge?

Skrevet

Nei det stemmer det, vi har hatt henne ca 1,5 uke, så det er klart hun er fortsatt veldig liten. Jeg har nok veldig liten tålmodighet for bråkete bikkjer generelt (jeg skal ikke ha spisshund igjen, for å si det sånn :P), og jeg burde sikkert ikke blitt frustrert av dette riktig ennå men den bjeffingen skjærer i ørene så det nesten gjør fysisk vondt

Er bare litt redd for å gjøre noe feil i denne kritiske fasen slik at hunden vokser opp med masse bråkete uvaner.

Det er mulig det er overtrøtthet akkurat nå, vi var vel ute å gikk en 20-30 minutters tid og vi trente litt lydighet underveis (brukte klikker, og etter bare et par minutter skjønte hun visst at det lønner seg å gå pent ved siden av meg med kontakt, så hun gikk fot og glante på meg mer eller mindre hele turen, og jeg belønnet litt sånn her og der - kanskje ikke så lurt? :hmm: Hun virket ikke stressa, så jeg tenkte ikke så mye over det, ble bare overasket over hvor raskt hun skjønte poenget sammenligna med lundehunden :P ).

Men ja, sånn generelt synes jeg det er mye lyd i henne, mer enn det var i lundehunden da hun var valp. Denne nye bråker ikke fult så intenst som hund nr.1 når hun er alene men hun er ganske høylytt i den type situasjoner også, selv om vi har gjort et poeng av å lukke døra bak oss iblant når vi går inn i et annet rom/ut for å hente posten/dusje osv så hun blir vant til små økter alene.

Skrevet

Hun er 9 uker. Og bare før noen misforstår her og det blir stor diskusjon: Jeg forventer på ingen måte en perfekt oppdratt valp allerede nå, ei heller at oppdragelsen skal gå knirkefritt. :) Vil bare unngå å gjøre noe helt feil og ende opp med en hund full av irriterende uvaner.

Merker det er veldig slitsomt for den eldste hunden min også, med en valp som nekter å la henne være og som bjeffer og bjeffer fordi hun vil leke med henne

Guest lijenta
Skrevet

Jeg som gjerne får kjeft for å begynne å trene for tidlig og gå for lange turer. Trener max tre minutter av gangen i den alderen. Tar heller flere økter. Turer gjør vi men det går mest i oppdagelsesferder

Guest Klematis
Skrevet

Hvis valpen bare er ni uker, så ville jeg roa ned veldig. Den har jo nettopp kommet også, og er bare en liten baby.

Guest Bølla
Skrevet

Men kjære vene, hvorfor binder du fast en så liten valp? Bruker dere bur på henne for å roe henne ned?

Skrevet

Ja, hun er veldig liten ennå, og jeg har vært litt i tvil til hvor mye aktivitet hun bør ha. Har lest mye blant annet her inne og folk sier jo totalt forskjellige ting. Vi får prøve å roe ned på treningen og gåturene litt, da. Grunnen til at jeg introduserte klikkeren var først og fremst for å venne henne til å kjøre bil, noe hun er veldig redd for/misliker.

Vi har prøvd ut dette med å binde henne fast inne i noen minutter når hun får disse sinnsyke raptusene hvor hun bare løper rundt og bjeffer, ja. Jeg fant flere som anbefalte dette bl.a. på forumet her. Har forsøkt å bare holde henne fast også, men da får hun jo en viss form for kontakt/oppmerksomhet noe jeg tenker fort kan bli en slags belønning for å mase. Men ja det er sikkert fælt og slemt å binde henne fast altså :P For gamlehundens del må vi imidlertid finne på noe, for hun holder på å bli gal av å aldri få beveget seg i huset uten å bli overfalt.

Bur bruker vi om natta, vil ikke at hun skal forbinde det med noe negativt så vi har foreløpig unngått å bruke det som middel til å roe henne ned.

Skrevet

Kan du ordne en liggeplass til den voksene, som er såpass høy at ikke valpen kommer opp? Så kan den rømme når valpen tar av :)

For en valp på 9 uker ser jeg ingen grunn til å styre med å trene ro, holde fast, tvangsroe osv. La den suse på, så slukner den etterhvert... Helt nomalt det :D

  • Like 2
Skrevet

Klokken 7 hadde jeg sett som morgen, og tatt ut valpen, ikke overhørt. Resten av dagen hadde jeg forsøkt avledning og hjernetrim.

Vi har prøvd dette, men hun trengte visst ikke å gjøre fra seg. Tror bare hun kjeder seg/vil ha oppmerksomhet?

Skrevet

Kan du ordne en liggeplass til den voksene, som er såpass høy at ikke valpen kommer opp? Så kan den rømme når valpen tar av :)

For en valp på 9 uker ser jeg ingen grunn til å styre med å trene ro, holde fast, tvangsroe osv. La den suse på, så slukner den etterhvert... Helt nomalt det :D

Hjelp, da blir det livat her, haha.. Men ok, vi kan teste det også. Jeg er åpen for å prøve de fleste metoder jeg.. :P

Den voksne har "fristed" her med meg i PC-kroken (som vi har gjerdet av pga et skummelt antall ledninger og for at eldstehunden skal få ligge i sengen sin uten konstante overfall), og i sofaen, som valpen ikke klarer å komme seg opp i ennå. Og der er hun mer eller mindre hele tiden, utenom gåturer.

Skrevet

Må hun ikke på do om morgenen?

Jo, men ikke så tidlig tydeligvis :) Hun luftes før leggetid (mellom 12 og 1 som regel) og vil sjelden på do før 8-9 tiden.

Skrevet

Hjelp, da blir det livat her, haha.. Men ok, vi kan teste det også. Jeg er åpen for å prøve de fleste metoder jeg.. :P

Den voksne har "fristed" her med meg i PC-kroken (som vi har gjerdet av pga et skummelt antall ledninger og for at eldstehunden skal få ligge i sengen sin uten konstante overfall), og i sofaen, som valpen ikke klarer å komme seg opp i ennå. Og der er hun mer eller mindre hele tiden, utenom gåturer.

Det hender det er livat med småbarn :) Husk på at for bare en uke siden hadde den søsken å herje tulling med til den sluknet. De må nesten få lov til å gro seg til litt før de skjønner at det er noe som heter innestemme. For de fleste kommer det helt av seg selv. Du kan også legge på kommandoord når den blir trøtt og går og legger seg, så letter du innlæringen av "gå og legg deg".

Skrevet

Joda, livat var det nok allerede :P Men ang. gamlehunden, skal jeg bare la valpen holde på å plage henne også? Synes så synd på gamlemor der hun står med halen mellom beina å flekker tenner, tydelig veldig ukomfortabel, mens det lille monsteret hopper rundt henne og bjeffer høyere enn jeg ante en liten valp kunne... Om det er feil å binde fast, holde fast, putte i bur, og når avledning ikke fungerer mer enn et par sekunder (jeg kan jo ikke leke med henne hele tiden, dessuten er det visst mye morsommere å plage hunder enn å leke med tauleker og baller) - hva gjør man da?? Dette går jo veldig utover trivselen på min eldste hund, og samme hvor mye hun selv prøver å si ifra blir valpen bare mer og mer gæærn på henne.

Ikke at jeg setter pris på råd, for all del det er jo derfor jeg spør her :P men det virker jo nesten som enkelte mener jeg bare skal la bikkja oppdra seg selv og at man nærmest er "slem" samme hva man prøver å gjøre... :icon_confused: Med hund nr.1 tok jeg det mer på feelingen og det ble nok en del mer disiplin med den. Etter hva jeg husker var det ikke på langt nær så mye gnaging på ting og så mye bjeffing og mas, men om det var pga måten jeg håndterte det på eller rase/individbasert aner jeg ikke. Også har hun jo blitt en nervøs hund, så jeg vet ikke om det var så lurt å være så streng ..

Guest Klematis
Skrevet

Men, du, disiplin sier du...valpen din er bare 9 uker...Oppførselen til den lille babyen høres helt normal ut for meg.

Det er slitsomt å ha valp, og det kommer det til å være lenge...Min på 7 mnd er også slitsom...Tålmodighet, tålmodighet.

Det den lille trenger mest av alt akkurat nå mens valpen prøver å bli kjent og slå seg til ro i sitt nye hjem er trygghet og kjærlighet, ikke trening og strenge grenser. Ikke enda. Det er ikke rart at valpen blir ekstra hyper og usikker når det blir satt krav, lange turer for en liten en, den blir bindt fast, og får ikke lov til å reagere slik som er helt naturlig for en liten tass...

Gnaging på ting...ja, valper klør i tennene, avled med å gi den noe å tygge på.

Bruk tid sammen, kos masse, la den være ute med deg, men ikke gå lang tur, ikke tren spesielt, ikke vær streng og utålmodig. Det er altfor tidlig. Valpen må bli trygg på deg. Og den må bli trygg i det nye hjemmet sitt, det er ikke lenge siden den dro fra mammaen sin og søsknene sine.

Og skjerm hunden du har fra før av, hold de fra hverandre.

Skrevet

Valper er veldig forskjellige i intensitet og hvor mye de skal ødelegge, og ikke minst hvor lenge de "henger seg opp" i en ting (eksempelvis SKAL gnage på den kurven og kan holde på i en time selv om de får avledning eller kjeft). Jeg har hatt rabiat valp, middels valp, og nå har jeg en englevalp *puhh*. Men selv med henne så har vi alltid hatt masse våpen fra dag en - forskjellige typer leker vi rullerer på (eller doruller, oh lord, det er jo rene skattene i hennes øyne!), varierer med tyggesaker som smaker og lukter spennende.

Jeg merker faktisk også med hun jeg har nå at jeg ikke har stasjonær pc.. dvs. at jeg sitter sjelden ved pulten, jeg er "med" i stua hele dagen og hun er sammen med oss hele tiden, det er sjelden hun klarer å irritere meg fordi jeg er opptatt med noe på pcen og ikke egentlig har så veldig lyst til å reise meg. Sånn var det med et par av de andre. :whistle:

Du høres ut som du har fått en aktiv valp med mye energi, og ja dessverre.. det kan hende dere må starte dagen kl 7 noen dager og så prøve å strekke det utover etterhvert.. :) Det er kjedelig å stå opp så tidlig når man ikke "må", men legg deg heller litt tidligere i en periode hvis hun vekker deg rundt den tiden hver dag allikevel?

Så vet jeg ikke hva du mener med 20-30 minutter med å gå tur, dere rusler sikkert bare rundt, men kanskje mer stasjonært er nok for henne foreløpig? Vær i en park (kjør bil selv om hun hater det, de venner seg til det, det er litt hyl og skrik i starten gjerne!), dra til forskjellige steder og bare vær der, type rolig miljøtrening.

1,5 uke er jo ikke så lenge, dere blir fremdeles kjent og det kommer til å bli bedre etterhvert.

  • Like 1
Skrevet

Men, du, disiplin sier du...valpen din er bare 9 uker...Oppførselen til den lille babyen høres helt normal ut for meg.

Det er slitsomt å ha valp, og det kommer det til å være lenge...Min på 7 mnd er også slitsom...Tålmodighet, tålmodighet.

Det den lille trenger mest av alt akkurat nå mens valpen prøver å bli kjent og slå seg til ro i sitt nye hjem er trygghet og kjærlighet, ikke trening og strenge grenser. Ikke enda. Det er ikke rart at valpen blir ekstra hyper og usikker når det blir satt krav, lange turer for en liten en, den blir bindt fast, og får ikke lov til å reagere slik som er helt naturlig for en liten tass...

Gnaging på ting...ja, valper klør i tennene, avled med å gi den noe å tygge på.

Bruk tid sammen, kos masse, la den være ute med deg, men ikke gå lang tur, ikke tren spesielt, ikke vær streng og utålmodig. Det er altfor tidlig. Valpen må bli trygg på deg. Og den må bli trygg i det nye hjemmet sitt, det er ikke lenge siden den dro fra mammaen sin og søsknene sine.

Og skjerm hunden du har fra før av, hold de fra hverandre.

Ja jeg ser folk anbefaler å holde de adskilt, og det er jeg gjør mesteparten av dagen for jeg orker ikke å høre på den bjeffingen hele tiden, men det er altså den lille PCkroken vår som er det stedet vi har klart å sette opp et relativt stødig gjerde (får se hvor lenge valpen holdes ute med det..). Og det er ikke store plassen det er snakk om. Skal virkelig den eldste hunden min stå i denne kroken i flere måneder? :P Hun er jo vant til å ha hele huset å bevege seg på. Om det er "slemt" å binde fast en valp i noen minutter for å roe den ned så kvalifiserer vel PCkrok-fengsel som rene dyreplageriet for denne bikkja her... :P

Kanksje jeg bare skal sende gamlemor til foreldrene mine, der slipper hun å sperres inne/plages og bjeffes på? Eller er det uheldig med tanke på hvordan de skal lære seg å fungere sammen?

Guest Bølla
Skrevet

En valp på 9 uker skal ikke være alene før den er så trøtt at den snorker. Du har kjøpt en rase som er svært aktiv og de kan være ødeleggende lenge dersom du ikke tar de rette grepene når de er små. Det er snakk om myke hunder som i de fleste tilfeller responderer dårlig på straff og svært mye negativitet. Den eldste hunden liker åpenbart ikke valper, men det er veldig vanlig. Da er det din jobb å respektere den gamle og ta rollen som veileder overfor den lille. Må man si nei til valpen 50 ganger per dag så gjør man det, men da må du også huske og si ja og flink 200 ganger.

Jeg må ærlig innrømme at jeg reagerer litt på det som blir skrevet her.

Skrevet

En valp på 9 uker skal ikke være alene før den er så trøtt at den snorker. Du har kjøpt en rase som er svært aktiv og de kan være ødeleggende lenge dersom du ikke tar de rette grepene når de er små. Det er snakk om myke hunder som i de fleste tilfeller responderer dårlig på straff og svært mye negativitet. Den eldste hunden liker åpenbart ikke valper, men det er veldig vanlig. Da er det din jobb å respektere den gamle og ta rollen som veileder overfor den lille. Må man si nei til valpen 50 ganger per dag så gjør man det, men da må du også huske og si ja og flink 200 ganger.

Jeg må ærlig innrømme at jeg reagerer litt på det som blir skrevet her.

Hva er det du reagerer på?

Skrevet

Jeg synes ikke du skal være redd for å heller avlede enn å ignorere, altså. Min erfaring (og dette sier jeg som eier av to "lydløse" spisshunder) er at det å ignorere ikke bare gjør at menneskene går fra vettet i forsøket, men også at hunden egentlig ikke skjønner så mye av det.

  • Like 2
Guest Bølla
Skrevet

Hva er det du reagerer på?

Jeg reagerer på at man ikke forstår hvilke årsaker som kan gjøre en 9 uker gammel valp urolig og at man i neste instans forsøker å binde den fast for å oppnå ro. Å være alene må valpen deres lære og det samme gjelder å være rolig inne.

Pakk valpen i en sekk og la den slites ut mentalt noen ganger per dag. Kjøp inn tyggeben og leker som den kan gnage på før den sovner. Og straff ikke en valp på 9 uker. Hadde du bundet fast en baby som gråt?

Skrevet

Jeg synes ikke du skal være redd for å heller avlede enn å ignorere, altså. Min erfaring (og dette sier jeg som eier av to "lydløse" spisshunder) er at det å ignorere ikke bare gjør at menneskene går fra vettet i forsøket, men også at hunden egentlig ikke skjønner så mye av det.

Det kan være en tålmodighetsprøve, ja.. Vi skal forsøke å finne bedre måter å avlede på (leker og slikt er visst ikke alltid spennende nok)!

Jeg reagerer på at man ikke forstår hvilke årsaker som kan gjøre en 9 uker gammel valp urolig og at man i neste instans forsøker å binde den fast for å oppnå ro. Å være alene må valpen deres lære og det samme gjelder å være rolig inne.

Pakk valpen i en sekk og la den slites ut mentalt noen ganger per dag. Kjøp inn tyggeben og leker som den kan gnage på før den sovner. Og straff ikke en valp på 9 uker. Hadde du bundet fast en baby som gråt?

Om du reagerer på at jeg ikke forstår hvordan jeg kan stoppe en hund som piper tilsynelatende uten grunn og som trekker seg opp til hysterisk bjeffing bare hun kommer inærheten av eldstehunden så må du gjerne gjøre det, men vit at for de som er mer nærtagne enn meg kan disse krasse svarene dine oppleves som "kjeft" og at det neppe innviterer nye brukere til å spørre om hjelp (siden du er så glad i snill, pedagogisk omgang mener jeg..) ;)

Valpen har tyggebein (men gamlehunden tar dem fra henne og forsvarer de, så de kan ikke ligge fremme hele tiden og valpen er uansett ikke interessert i dem når hun er i gærningmodus). Hun lå nettopp rolig en ti minutters tid og tygget på et, og alle nøt det mens det varte :)

Ja jeg bandt fast hunden min i noen små minutter for å skåne min eldste hund, ørene mine og den generelle husfreden, skyt meg. Jeg vet ikke om jeg gjør det igjen, forhåpentligvis finner jeg en bedre metode. Og det er liksom derfor jeg spør om råd her...

RED: Hadde en baby bitt og skreket til gamlehunden min hadde jeg forøvrig puttet den et annet sted, om ikke bindt den fast :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...