Gå til innhold
Hundesonen.no

Endelig kommer valpen, men...


Artemis_
 Share

Recommended Posts

Hei alle.

Jeg har lenge lest poster her inne på forumet, og har plukket med meg en hel del kunnskap ifra dere hundeeiere. Veldig godt forum :)

Nå har jeg endelig fått reservert meg en ny valp, en nydelig Dobermann tispe som kommer fra premierte linjer og som jeg skal hente i Sverige om 4 ukers tid.

Sommeren er det beste tidspunktet for oss å hente valp da vi har mye fri og mulighet til å være hjemme denne tiden.

Jeg hadde bestillt en valp tidligere, men det viste seg at flere hunder i kullet hadde medfødt hjertefeil så der gikk de planene i vasken.

Vi valgte å ikke ta sjansen på å kjøpe hund fra det kullet likevel.

Siden vi hadde planlagt å bruke sommeren på valpen måtte vi finne en ny oppdretter, og jaggu var vi heldige da vi fant de vi nå skal kjøpe hund av.

Veldig trist at den første valpen var syk, men den nye valpen er faktisk fra mye mer premierte foreldre, og hun er bare helt nydelig =D Vi gleder oss sånn til å få henne hjem!

Dette blir min første hund eid 100% av meg, har en rød cocker spaniel fra før som er mine foreldres som pleier å tilbringe mye tid hos meg, men har alltid vært forelsket i Dobermann så når jeg skulle kjøpe min egen var ikke valget vanskelig. Siden Cockeren er hann, valgte vi å kjøpe dobie tispe.

Mange mener kanskje dobie ikke egner seg så godt som førstegangs hund, men jeg velger å trosse strømmen og tror jeg er kompetent nok til å oppdra denne hunden, samt jeg har støtteapparat rundt meg om jeg skulle trenge hjelp.

Det er ett problem likevel som jeg tenker en del på, og det er at vi har en katt i huset fra før. Jeg regner med at disse to kommer til å bli gode venner med tiden, men jeg forstår jo at det første møte mellom hund og katt kan være avgjørende for hvor lang tid det tar før de blir trygge på hverandre.

Jeg har prøvd å introdusere cocker spanielen til katten, det har ikke vært noe problem for hunden sin del, men katten liker det ikke så godt. Riktignok er katten veldig ung enda, 11 uker gammel, og introduseringen har foregått slik at cocker spanielen er i bånd eller låst inne i grind, og katten får gå løs.

Det som skjer er at katten begynner å krume rygg og frese, for så å forlate rommet. Han blir livredd! Jeg har gjort forsøk på dette noen ganger nå, men det ser ikke ut som katten blir mindre redd. Kanskje fordi den er så liten? Cocker´en er jo ikke så stor heller, men en del større enn katten da :P

Er det noen her som har tips for hvordan jeg kan introdusere de på den mest skånsomme måten mulig?

Beklager for litt langt innlegg, jeg liker å skrive litt når jeg først setter igang :P

Alle tips mottas med takknemlighet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og velkommen hit :)

Det er flere her med hund og katt som sikkert kan komme med råd, men først og fremst vil jeg si at det sikkert kommer ta til å ta litt tid, og at det er viktig at katten har mulighet til å komme seg vekk fra valpen, og omvendt. Gi katten noen friområder hvor den kan komme seg unna en innpåsliten valp, og pass på skarpe katteklør og valpen. Det er fort gjort med øyeskader.

Lykke til. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde det var "vår" Artemis som skrev, ble ganske forvirret av det første avsnittet! :P Kanskje du kunne gjøre noe med navnet ditt så det ble litt mer ulikt den andre Artemisen?

Jeg har hatt to katter og to hunder i mange år. Det går som regel veldig bra etter hvert. Som flere har skrevet: Sørg for at katten har mulighet til å komme seg unna, og pass litt på at ikke valpen trenger katten inn i et hjørne, da kan den nok fort få seg noen risp på snuten etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katt på 11 uker? Da er den jo ikke gammel nok til å tas fra moren sin engang! :icon_confused: Ville vært veldig forsiktig med hva som skjer med en så liten kattunge.. Jeg ville prøve å slite valpen godt ut før de får treffe hverandre, slik at den er trøtt og rolig. Har en labradorvalp på 9 uker her nå, og forskjellen på våken-modus og trøtt-modus er som natt og dag. Når den er våken og i farta blir alt og alle fort kjempemorsomme leketøy som skal bjeffes og hoppes på, og slikt faller gjerne dårlig i smak hos katter

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...