Gå til innhold
Hundesonen.no

Ectropion - hvorfor så vanlig?


Orca
 Share

Recommended Posts

Ectropion, hengeøyne, synes jeg virker veldig utbredt, spesielt på enkelte raser. Nå synes jeg personlig at det virkelig ikke er pent, men det er da helsemessige ulemper med det og? Jeg har ingen erfaring med det selv, vet dere om hvilke ulemper det kan ha?

Jeg har hørt at det kan øke sjansen for øyeinfeksjoner, noe som virker logisk da alt mulig kan havne nedi øyekanten der.

Det jeg synes er litt rart er at på enkelte raser er denne tilstanden helt vanlig, og så og si et rasetypisk trekk? Hvorfor er det så akseptert?

På rasen jeg er interessert i, field spaniel, er det meget utbredt ser det ut til, selvom en god del også ikke har det. En amerikansk oppdretter jeg snakket med ang det sa at det ikke er ønskelig, men i noen tilfeller kan en ikke utelukke en ellers god hund fra avl pga akkurat det da rasen er så liten. Det er jo forståelig med tanke på den genetiske variasjonen. Men dette ser ut for meg til å være et mye mindre problem på de amerikanske field spanielene ut i fra bilder jeg har sett av mange mange amerikanske hunder. Merkelig nok er de fleste av denne rasen finere i USA (USA pleier jo nesten alltid å være mer ekstreme på alt) når det kommer til akkurat dette med øynene ser det ut til, hvertfall ut fra mitt inntrykk, jeg har snoket masse på oppdretterhjemmesider og facebookprofiler til fieldeiere.

Her i Europa derimot ser det ut til å være mye mer akseptert. Jeg ser stadig hunder som jeg ser har kraftig ectropion stadig vinne masse på utstillinger, enda det står i rasestandarden "tett tilliggende øyerander". Jeg vet ikke om disse hundene får det kommentert i kritikken, men jeg har en følelse av at det ikke blir det. Det er litt synd at det er så utbredt, de er jo så flotte når øynene er normale.

Ectropion ser også ut til å være utbredt hos noen cockere og clumber spaniel, og basset, og mange andre raser.

Er ectropion bare en bagatell? Eller kan det være store problemer knyttet til det? Burde det være grunn til å forsøke å avle vekk problemet? Og unngå valp fra foreldre med dette? Mitt største problem med det forløpig da jeg ikke har noe erfaring med det selv og vet lite om det, er at jeg synes det er stygt, men jeg tror jo det også må være dumt helsemessig for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det så vanlig på field spaniel altså? Dette er jo en rase jeg også har snust litt på, og jeg opplever at det heller er unntaksvis jeg ser individer med "hengeøyne". Men nå må det sies at jeg kun har sett bilder da, aldri sett rasen live...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det så vanlig på field spaniel altså? Dette er jo en rase jeg også har snust litt på, og jeg opplever at det heller er unntaksvis jeg ser individer med "hengeøyne". Men nå må det sies at jeg kun har sett bilder da, aldri sett rasen live...

Ikke så vanlig som på basset og clumber, men jeg føler det er en del som har det. Kanskje fordi jeg har sett/møtt så få, men jeg har inntrykk at det i allefall er 50/50 ut fra bilder. Bare mitt inntrykk, men det er ikke uvanlig hvertfall virker det som.

Hentet fra

http://www.border-wars.com/2012/03/ectropion-and-the-failed-crufts-dogs.html

"So what is Ectropion? Ectropion is an inherited genetic disorder where the skin of the lower eyelid is weakened causing the lid to fit poorly to the eye and turn outward. There is often a crase where this loose skin folds, creating a diamond shaped appearance to the eye. It is commonly seen in breeds that have been bred for excess loose skin and is likely caused by the same underlying mechanism which compromises the connective tissue, droopy “furnishings” mean droopy eyelids.

The poor fitting eyelids cause the sensitive tissues underneath the lid to become dried out and inflamed (conjunctivitis) and allow debris and allergens to enter the eye. It is not surprising that the Clumber Spaniel was found to have both an eye and ear infection, probably caused by the ectropion. In some breeds the nictitating membrane (often called the “haw”) becomes chronically irritated and visible and they tear constantly, discoloring the coat and giving the dogs a “hush puppy” weepy appearance.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også sett ganske alvorlig ectropion på flere raser, bl.a. GD og St.Bernard, hvor det er by default. Skulle vært forbudt.

Kommentaren om at en ikke kan utelukke en ellers god hund fra avl for å bevare det genetiske mangfoldet i en liten rase, er helt absurd, og det er den typen idioti jeg peker på når jeg kritiserer "ren" raseavl. Selvsagt kan en utelukke en ellers god hund med ectropion fra avl, om en åpner for å krysse inn friske individer med ønskede egenskaper fra andre raser. Hva er det som gjør field spaniel så unik at en ikke kan krysse med cocker eller springer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også sett ganske alvorlig ectropion på flere raser, bl.a. GD og St.Bernard, hvor det er by default. Skulle vært forbudt.

Kommentaren om at en ikke kan utelukke en ellers god hund fra avl for å bevare det genetiske mangfoldet i en liten rase, er helt absurd, og det er den typen idioti jeg peker på når jeg kritiserer "ren" raseavl. Selvsagt kan en utelukke en ellers god hund med ectropion fra avl, om en åpner for å krysse inn friske individer med ønskede egenskaper fra andre raser. Hva er det som gjør field spaniel så unik at en ikke kan krysse med cocker eller springer?

Idioti syns jeg var litt å ta i, når det nå sånn er slik at stambøkene er lukket, en hvilken som helst oppdretter kan ikke bare av seg selv begynne å blande raser sånn plutselig og forvente at hundene skal kunne registreres. Men jeg er enig i at det bør være åpnere for å krysse inn for å øke den genetiske variasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også sett ganske alvorlig ectropion på flere raser, bl.a. GD og St.Bernard, hvor det er by default. Skulle vært forbudt.

Det er da på ingen måte standard med ektropion på de to rasene, selv om det er mange individer med løse øyelokk i forskjellig grad.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er ingen interessert i å diskutere dette? Og er det ingen her med erfaring med hund med hengeøyne? Jeg lurer jo på om det er andre ulemper med det annet enn utseendemessig. Og andres erfaringer er interessant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner kun til fenomenet på papiret, og har samme inntrykk som deg, så jeg har ikke så mye å tilføye. Du har jo satt deg godt inn i det, virker det som. :) Jeg vet heller ikke hva du er ute etter å diskutere, annet enn at det påvirker mer enn bare utseendet, det kan umulig være godt for hundene å ha det sånn.

Jeg har jo springer, og ser endel løse øyerender, noe som er forstadiet til ectropion. Man bør fokusere på det allerede nå, og ikke velge hunder med masse løs hud (som er bakgrunnen for løse øyerender). Kanskje burde field være mer opptatt av å krysse løst med fast? Det er jo ikke umulig å tenke sånn, men dette blir jo en avlsdiskusjon hvis vi vrir det i denne retningen. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det er viktig å skille mellom ektropion, en medisinsk tilstand (nedre øyelokk vrenger seg utover slik at slimhinnen følger med) og løse render/hengeøyne, som er et mer kosmetisk problem? Jeg sier ikke at løse render er pent eller riktig, men det er stor forskjell på hvor plaget hunden kan bli med løse render vs ektropion.

Jeg har selv hatt to grander med løse render, der den ene var stram og fin om morgenen men øynene seg mer utover dagen. Den andre var hengete hele tia, og ble faktisk øyelyst for å finne grad av ektropion. Ingen ektropion fikk jeg til svar, kun åpnere øyne enn ønskelig, men siden slimhinnen lå riktig vei (innover) og kantene ikke vrengte seg var det ingen medisink diagnose.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri. Ingen betennelse, rusk eller sand som satt seg fast, ingen prob med tørre/våte øyne. De ble nok fortere røde i slimhinnen enn hunder med strammere render, men etter en tuppelur var de normalt rosa igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det er viktig å skille mellom ektropion, en medisinsk tilstand (nedre øyelokk vrenger seg utover slik at slimhinnen følger med) og løse render/hengeøyne, som er et mer kosmetisk problem? Jeg sier ikke at løse render er pent eller riktig, men det er stor forskjell på hvor plaget hunden kan bli med løse render vs ektropion.

Jeg har selv hatt to grander med løse render, der den ene var stram og fin om morgenen men øynene seg mer utover dagen. Den andre var hengete hele tia, og ble faktisk øyelyst for å finne grad av ektropion. Ingen ektropion fikk jeg til svar, kun åpnere øyne enn ønskelig, men siden slimhinnen lå riktig vei (innover) og kantene ikke vrengte seg var det ingen medisink diagnose.

Jeg kjenner kun til fenomenet på papiret, og har samme inntrykk som deg, så jeg har ikke så mye å tilføye. Du har jo satt deg godt inn i det, virker det som. :) Jeg vet heller ikke hva du er ute etter å diskutere, annet enn at det påvirker mer enn bare utseendet, det kan umulig være godt for hundene å ha det sånn.

Jeg har jo springer, og ser endel løse øyerender, noe som er forstadiet til ectropion. Man bør fokusere på det allerede nå, og ikke velge hunder med masse løs hud (som er bakgrunnen for løse øyerender). Kanskje burde field være mer opptatt av å krysse løst med fast? Det er jo ikke umulig å tenke sånn, men dette blir jo en avlsdiskusjon hvis vi vrir det i denne retningen. :)

Jeg trodde ectropion og løse øyelokkrender var det samme jeg! Googlet ectropion, og det som dukker opp der synes jeg ser ut som at hengeøyne ER ectropion. Men jeg vet jo ikke noe særlig om det som dere ser. Da lurer jeg mer på om hengeøyne generelt er et problem annet enn kosmetisk. Og hvorfor slås ikke det ned på hos raser som ikke skal ha det, på utstilling?

Jeg kan lite om utstilling, men en hund som feks vinner masse masse, skal ikke den oppfylle kravene i rasestandarden? Eller er det ikke så farlig på noen punkter?

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...