Gå til innhold
Hundesonen.no

Å sette seg inn i en ny rase - kjennskap til linjer/helse/ mentalitet på cocker spaniel?


Zappa
 Share

Recommended Posts

@

Pelsmengden varierer også innen dual.

Min har feks ikke mye mer pels enn hva irsk-setteren min har. Og det er IKKE en show-setter, men en ganske kortpelset jaktsetter. Jeg klipper og steller ørene på begge. Og potene og hasene. Og effilerer litt på bryst før utstilling ev.

Pelsstellsmengden kan jeg skrive under på at varierer. Jeg har vært veldig heldig og fått en hund som ikke floker nevneverdig. Det kan gå to måneder mellom hver gang hun børstes, og da tar jeg det ifbm klipp av ører og poter. Noen har hunder som ikke trenger å klippes mer enn to ganger hvert år. Noen har hunder som må børstes flere ganger pr uke. Det varierer veldig. Generelt har vel svart/hvite hunder hatt bedre pels enn de brune, men man finner hunder med god og dårlig pels i begge farger. Hannhunder har generelt mer, og gener har mye å si på den fronten, så det er fullt mulig å velge hunder som potensielt sett bør få en grei pels. Alternativt kan man alltids klippe den ned (sukk), hvis man da ikke ønsker å stille ut. Det tar ca 6 mnd før pelsen vokser ut igjen såpass at hunden kan stilles ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 142
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Som et resultat av blant annet denne tråden, ligger det nå verdens skjønneste 13 uker gamle springer-tispevalp ved siden av meg på gulvet. Zelfas Batgirl, etter Desperados Zelda og Dexbenella Sirius

Muligens noe OT iom at trådstarter har spurt etter erfaringer med show cocker, men her var det mange uttalelser om working spaniels på gang gitt Min erfaring stemmer vel ikke helt med alle uttale

Synd at du tok beskrivelsen personlig, det var absolutt ikke meningen. TS var ute etter en egnet hund uten for mye pelsstell og det har jeg tipset om. Tråden skal IKKE handle om en hund spesielt og je

Det jeg ikke taklet på show (det vi her kaller dual) er at en del av dem har for tungt hode og hengende øyne :-/ det liker ikke jeg... Men de som har fint hode de liker jeg :-) Og det er en del av dem.

Grove= tungt hode, beinstamme. Og som jeg skrev over; de som er grove har ofte mye løs hud. Skjønner godt du ikke likte dette, det gjør ikke jeg heller. :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Muligens noe OT iom at trådstarter har spurt etter erfaringer med show cocker, men her var det mange uttalelser om working spaniels på gang gitt :ahappy:

Min erfaring stemmer vel ikke helt med alle uttalelser her.. Har selv en jaktcocker tispe som nærmer seg to år, fortsatt ung men veldig lovende. Jeg konkurrerer i lp med henne, og trener jakt og søk i tillegg, og jeg kjenner meg ikke igjen i at de blir for "stressa og høyt flyvende" til å fungere i noe annet enn jakt. Klart individer er ulike, som hos alle andre raser, men jeg har til gode å treffe hunder som er så samla samtidig som de har det utrolige arbeidstrøkket de har, uansett hvilken arbeidsoppgave jeg har sett de i. Mye ligger nok også i treninga, med andre ord hva man har fokus på som trener, hvilke innfallsvinkler og metodevalg man gjør, hvor teknisk dyktig man selv er osv. Men enklere arbeidshunder enn dette skal man lete lenge etter. Som sagt en utrolig bra arbeidskapasitet, bra byttedrift som gjør det lett å finne gode forsterkere samt at de er sosiale og stødige hunder. Men, jeg vil helt klart presisere at working cockeren er en arbeidshund, som jeg definitivt ikke vil anbefale "bare som familiehund", man får veldig mye hund og veldig mye arbeidskapasitet i liten kropp og det er klart at denne kapasiteten må få utløp på en eller annen måte, så kan man velge da om man vil bruke det til noe konstruktivt eller om det dukker opp som stress og vims hos en understimulert hund (Noe som vil skje uansett rase med høy arbeidskapasitet). Jeg legger ned mange treningstimer i uka med variert trening, både fysisk og mental, og opplever da at jeg har en hund med en fantastisk av-og-på-knapp som ikke har noen problemer med å jobbe fokusert og samla, eller å slappe av innendørs.

Vedrørende helse så kan jeg bare snakke for cockeren, da det er disse linjene jeg har satt meg inn i. Og å påstå at hundene kun avles på egenskaper stemmer ikke, det har blitt mye vanligere med grundige helseundersøkelser, inkludert røntging og dna-tester, før hunder går i avl, nettopp fordi man vil at de skal kunne fungere i høy fysisk aktivitet over mange år.

For å nevne noen eksempler på gode arbeidscockere er far til min tispe A-godkjent redningshund i ettersøk, mange fikk vel med seg Mir som var en av ruinsøkshundene NORSAR hadde med seg til Nepal, bombehundgruppa i Oslo har en working cocker (og flere working springere) som søkshund (antar de fleste forstår hvor viktig det er at en bombehund fungerer i jobben sin :ahappy: ). Og så legger jeg ved link til et lite klipp av en cockervalp på ca 4 mnd som sporer, så kan dere dømme selv :innocent:

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som et resultat av blant annet denne tråden, ligger det nå verdens skjønneste 13 uker gamle springer-tispevalp ved siden av meg på gulvet.

Zelfas Batgirl, etter Desperados Zelda og Dexbenella Sirius Black. Jeg er forelsket❤️❤️

Bilde kommer, men det fordrer at jeg først setter meg inn i hvordan jeg poster bilder her.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som et resultat av blant annet denne tråden, ligger det nå verdens skjønneste 13 uker gamle springer-tispevalp ved siden av meg på gulvet.

Zelfas Batgirl, etter Desperados Zelda og Dexbenella Sirius Black. Jeg er forelsket❤️❤️

Bilde kommer, men det fordrer at jeg først setter meg inn i hvordan jeg poster bilder her.

Så koselig. Da har din og min felles mormor, og din valps mor er halvsøster til min hunds mor :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som et resultat av blant annet denne tråden, ligger det nå verdens skjønneste 13 uker gamle springer-tispevalp ved siden av meg på gulvet.

Zelfas Batgirl, etter Desperados Zelda og Dexbenella Sirius Black. Jeg er forelsket❤️❤️

Bilde kommer, men det fordrer at jeg først setter meg inn i hvordan jeg poster bilder her.

Egen tråd! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egen tråd! ;)

Tror jeg kan love det, men akkurat for øyeblikket har jeg mer enn nok med å håndtere: "uæææh, det er 9 år siden vi sist hadde valp, og jeg husker ingenting"??????

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden vi egentlig ikke har show i Norge, så er det slik at man stort sett avler dual med dual. Og jakt med jakt.

Krysninger mellom dual og jakt ersom regel uhell. Og de får stell-krevende pels de også. Mia, som jeg kjenner, har mer pels enn Lotta på ryggen og hodet. Lotta har litt mer underull på hasene og litt lenger pels på ører og anelse lenger på bryst enn hva Mia har.

Overvinklede er de sjelden - da er det oppstillingsbilder du tolker det utfra. De sliter heller med det motsatte - at de blir undervinklede - spesielt i forbena. Grove er de heller ikke, syns jeg - noen har en mer solid benstamme enn andre, og der er forskjeller i hvordan hodet er "skåret" osv mellom INDIVIDENE, ikke typene.

jaktvarianten (working) er i seg selv lite homogen, det er bare å sette seg ned og se gjennom ørten bilder av dem så registrerer man hvor lite homogene de er. Og som jeg gjentar til det kjedsommelige nesten - så sliter working/jakt-varianten med dårlig bygning - fordi det tas lite hensyn til eksteriør ved avl - og med dermed økt risiko for slitasjeskader/betennelser osv under bruk. ESS-opdretterne som har dual (eller "vanlig ESS" i Norge), er klar over at rasen sliter med skuldre (og jakt mye mer enn dual), så de er obs på det ved avl og valg av avlsdyr.

Til din edit; det er det jeg prøver å si. Sjekk ut de nyeste postene i rasetråden for ESS ( http://hundesonen.no/forum/topic/17686-engelsk-springer-spaniel/page-2#entry1907741), så skjønner du at det er tre distinkte typer vi snakker om. Utstillingstypen har du nok sikkert aldri sett i Norge. Det som kalles dual-purpose er i varierende grad dual purpose, det kan vi derimot være enig om, og jeg tror det er i denne delen av rasen at du snakker om de ulike typene. Og det er innen denne delen av rasen jeg forsøkte i et tidligere innlegg å si at det finnes ulike grader av brukbarhet og skjønnhet, og at disse gradene blandes i ulik grad hos ulike oppdrettere, i et forsøk på å skape den "perfekte" springer for akkurat den oppdretteren. Så konklusjonen blir som i starten av tråden: skal man ha seg en springer, må man sette seg inn i hva man ønsker av hunden, og finne en oppdretter som har et syn sammenfallende med ditt.

Edit: Til din kommentar om overvinkling og grovhet: jo, det finnes overvinkla individer (spesielt i bakparten, sjelden i front), men disse kommer fra "de verste" utstillingslinjene innen dual, så da holder du deg jo borte derfra. Det er også blitt premiert tyngre og tyngre hunder de siste årene, noe som har ført til beinstammer en berner kan vær misunnelig på (hos noen, slett ikke alle). Dette er folk klar over, og oppdrettere ønsker selvsagt å unngå sånt, men noen avler jo naturlig nok på det, og derfor blir det slik. Grovheten har kommet de siste ti årene; da jeg fikk min tispe var hun en grov type, men nå er hun en spinkel type.. Hva sier det? Jeg synes også å se at mange grove hunder har mye løs hud, og man hører at huden "blafrer" når de rister seg. Det er et skikkelig dårlig tegn spør du meg. Skulle du hatt springer, kunne du diskutert dette med potensielle oppdrettere, du kunne møtt hundene, og du kunne vurdert ting selv. :) Du lærer mye av å høre hva folk vektlegger når de forteller om hundene sine. Og selv om mange liker å ha bilder av aktive hunder på hjemmesider, så vil en facebookside ofte avsløre hverdagen mest.

Det kommer tydeligvis an på øyet som ser, enkelte springerne synes jeg er på vei i samme retning som labrador og aussie. Grove/tunge hunder med mye pels og overdrevne bakbeinsvinkler. Tolket det da slik at de groveste hundene jeg har sett er av utstillingslinjer. :)

Etter litt googling ser jeg at dual linjer har et ganske stort spenn når det kommer til beinstamme, skallebredde, ørelengde, hengeøyner og ikke minst pelslengde. Så da er noe midt på treet å foretrekke for min del :)

Takk for svar begge to! :flowers:

Edit: utdypet litt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ Jeg tror vel heller at det kan være fete hunder du har sett..... for noen syns tydeligvis at springere skal ha "masse".
At de går mot labrador er jeg ikke enig i. Da ser du noe helt annet enn meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ Jeg tror vel heller at det kan være fete hunder du har sett.... for noen syns tydeligvis at springere skal ha "masse".

At de går mot labrador er jeg ikke enig i. Da ser du noe helt annet enn meg :)

Det er vel heller sjeldent at fett ligger seg på beinstamme og skalle. :lol:

Men men, hver sin smak :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel heller sjeldent at fett ligger seg på beinstamme og skalle. :lol:

Men men, hver sin smak :)

Jeg tror ikke du har forstått "smaken" til verken meg eller andre. Så slike kommentarer er ganske unødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Det uttrykket har jeg ikke hørt brukt før....

Stod i springertråden du linket til. Edit: det stod dual purpose. Men dual betyr jo at man tar vare på jaktfunksjonen til hundene og bruker dem i aktiv jakt. Jeg skulle likt å se hvor mange som gjør det blant dual-springerne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stod i springertråden du linket til. Edit: det stod dual purpose. Men dual betyr jo at man tar vare på jaktfunksjonen til hundene og bruker dem i aktiv jakt. Jeg skulle likt å se hvor mange som gjør det blant dual-springerne.

Dual puprose er som det har blitt forklar mange ganger, begrepet man bruker på denne typen springer. De er avlet med tanke på både å kunne fungere som jakthunder OG ha et godt eksteriør. Dual pupose. Bruk til begge deler.

Lagt til: at ikke alle brukes til begge deler sier seg selv. Det er ikke alle som mener jakt er det viktigste i livet, men har hund av andre grunner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Dual puprose er som det har blitt forklar mange ganger, begrepet man bruker på denne typen springer. De er avlet med tanke på både å kunen fungere som jakthunder OG ha et godt eksteriør. Dual pupose. Bruk til begge deler.

:D Jeg vet hva dual purpose er altså. Men disse hundene som blir brukt til som eksempler og foregangsdyr er altså sporchampioner og ikke jaktchampioner? Hvor mange av disse hundene blir brukt til reell jakt? For meg fremstår det som om det er snakk om utstillingshunder som har gjort det nesten samtlige andre hunder klarer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:D Jeg vet hva dual purpose er altså. Men disse hundene som blir brukt til som eksempler og foregangsdyr er altså sporchampioner og ikke jaktchampioner? Hvor mange av disse hundene blir brukt til reell jakt? For meg fremstår det som om det er snakk om utstillingshunder som har gjort det nesten samtlige andre hunder klarer.

Jeg vet ikke hvor mange, men jeg kjenner flere. Som har feks både setter og springer som brukes under jakta. Vanlig springer. Ikke jaktvarianten.

Og det er altså ikke slik at jaktspringeren er alltid en god brukshund, med god helse osv. De begynner å slite med helsa, og spesielt muskel-skjelett-plager. Fordi de også avler på hunder med feilstillinger i skjelettet. Det er ikke bare halleluja å kun avle på bruksmeritter. Det begrenser genpooolen like mye som å kun avle på eksteriør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Jeg vet ikke hvor mange, men jeg kjenner flere. Som har feks både setter og springer som brukes under jakta. Vanlig springer. Ikke jaktvarianten.

Og det er altså ikke slik at jaktspringeren er alltid en god brukshund, med god helse osv. De begynner å slite med helsa, og spesielt muskel-skjelett-plager. Fordi de også avler på hunder med feilstillinger i skjelettet. Det er ikke bare halleluja å kun avle på bruksmeritter. Det begrenser genpooolen like mye som å kun avle på eksteriør.

De som jakter tenker ofte mer på begge deler enn de som bare går på utstilling eller bare går på jaktprøver, det er nå min erfaring. Jeg vil likevel påstå at de hundene som vises frem her først og fremst er utstillingshunder og de lider under akkurat det samme som retrievere. Det blir veldig tungt, ørene og pelsen er helt upraktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:D Jeg vet hva dual purpose er altså. Men disse hundene som blir brukt til som eksempler og foregangsdyr er altså sporchampioner og ikke jaktchampioner? Hvor mange av disse hundene blir brukt til reell jakt? For meg fremstår det som om det er snakk om utstillingshunder som har gjort det nesten samtlige andre hunder klarer.

Det høres akkurat ut som eksteriøroppdretterene blandt dachsfolk :P De går faktisk rundt og innbilder seg selv at de tar vare på rasenes egenskaper ved å dille seg gjennom noen blodspor (med bikkjer som forøvrig er ubrukelige i jaktsammenheng) Mulig man ser det samme hos springerfolk?? Men i dachsverdenen er ikke det flotte uttrykket "dual purpose" tatt i bruk, da :P (enda...)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som jakter tenker ofte mer på begge deler enn de som bare går på utstilling eller bare går på en jaktprøve, det er nå min erfaring. Jeg vil likevel påstå at de hundene som vises frem her først og fremst er utstillingshunder og de lider under akkurat det samme som retrievere. Det blir veldig tungt, ørene og pelsen er helt upraktisk.

Og som tidligere forklart - spekteret er stort. Du får alle varianter inne dual-typen. Fra de som er altfor mye pelsa og "for tunge" til de lettere variantene. Som jeg feks har. Hun har omtrent samme mengde pels som irsk-setteren min.

Usunne individer finner du blandt alle raser uten at de nødvendigvis er beskrivende for rasen som helhet.

Men du ser hva du velger å se om utgangspunktet er at kun de som jakter har hunder som er ok.

@Pinglen - nå ser jeg litt av begge disse miljøene. Og der er en stor forskjell slik jeg opplever det: dachsfolka som ikke jakter har dachs som selskapshund og går tur langs kvartalet. ESS-folk som ikke jakter BRUKER likevel hundene aktivt i ulike sporter, som turhund, søk-og spor osv. Forde de er lett-dresserte og førerorienterte, så er de populære hunder blandt mange som liker et aktivt hundeliv, om enn ikke til jakt ev jakt alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...