Gå til innhold
Hundesonen.no

Å sette seg inn i en ny rase - kjennskap til linjer/helse/ mentalitet på cocker spaniel?


Zappa
 Share

Recommended Posts

@

Pelsmengden varierer også innen dual.

Min har feks ikke mye mer pels enn hva irsk-setteren min har. Og det er IKKE en show-setter, men en ganske kortpelset jaktsetter. Jeg klipper og steller ørene på begge. Og potene og hasene. Og effilerer litt på bryst før utstilling ev.

Pelsstellsmengden kan jeg skrive under på at varierer. Jeg har vært veldig heldig og fått en hund som ikke floker nevneverdig. Det kan gå to måneder mellom hver gang hun børstes, og da tar jeg det ifbm klipp av ører og poter. Noen har hunder som ikke trenger å klippes mer enn to ganger hvert år. Noen har hunder som må børstes flere ganger pr uke. Det varierer veldig. Generelt har vel svart/hvite hunder hatt bedre pels enn de brune, men man finner hunder med god og dårlig pels i begge farger. Hannhunder har generelt mer, og gener har mye å si på den fronten, så det er fullt mulig å velge hunder som potensielt sett bør få en grei pels. Alternativt kan man alltids klippe den ned (sukk), hvis man da ikke ønsker å stille ut. Det tar ca 6 mnd før pelsen vokser ut igjen såpass at hunden kan stilles ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 142
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Som et resultat av blant annet denne tråden, ligger det nå verdens skjønneste 13 uker gamle springer-tispevalp ved siden av meg på gulvet. Zelfas Batgirl, etter Desperados Zelda og Dexbenella Sirius

Muligens noe OT iom at trådstarter har spurt etter erfaringer med show cocker, men her var det mange uttalelser om working spaniels på gang gitt Min erfaring stemmer vel ikke helt med alle uttale

Synd at du tok beskrivelsen personlig, det var absolutt ikke meningen. TS var ute etter en egnet hund uten for mye pelsstell og det har jeg tipset om. Tråden skal IKKE handle om en hund spesielt og je

Det jeg ikke taklet på show (det vi her kaller dual) er at en del av dem har for tungt hode og hengende øyne :-/ det liker ikke jeg... Men de som har fint hode de liker jeg :-) Og det er en del av dem.

Grove= tungt hode, beinstamme. Og som jeg skrev over; de som er grove har ofte mye løs hud. Skjønner godt du ikke likte dette, det gjør ikke jeg heller. :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Muligens noe OT iom at trådstarter har spurt etter erfaringer med show cocker, men her var det mange uttalelser om working spaniels på gang gitt :ahappy:

Min erfaring stemmer vel ikke helt med alle uttalelser her.. Har selv en jaktcocker tispe som nærmer seg to år, fortsatt ung men veldig lovende. Jeg konkurrerer i lp med henne, og trener jakt og søk i tillegg, og jeg kjenner meg ikke igjen i at de blir for "stressa og høyt flyvende" til å fungere i noe annet enn jakt. Klart individer er ulike, som hos alle andre raser, men jeg har til gode å treffe hunder som er så samla samtidig som de har det utrolige arbeidstrøkket de har, uansett hvilken arbeidsoppgave jeg har sett de i. Mye ligger nok også i treninga, med andre ord hva man har fokus på som trener, hvilke innfallsvinkler og metodevalg man gjør, hvor teknisk dyktig man selv er osv. Men enklere arbeidshunder enn dette skal man lete lenge etter. Som sagt en utrolig bra arbeidskapasitet, bra byttedrift som gjør det lett å finne gode forsterkere samt at de er sosiale og stødige hunder. Men, jeg vil helt klart presisere at working cockeren er en arbeidshund, som jeg definitivt ikke vil anbefale "bare som familiehund", man får veldig mye hund og veldig mye arbeidskapasitet i liten kropp og det er klart at denne kapasiteten må få utløp på en eller annen måte, så kan man velge da om man vil bruke det til noe konstruktivt eller om det dukker opp som stress og vims hos en understimulert hund (Noe som vil skje uansett rase med høy arbeidskapasitet). Jeg legger ned mange treningstimer i uka med variert trening, både fysisk og mental, og opplever da at jeg har en hund med en fantastisk av-og-på-knapp som ikke har noen problemer med å jobbe fokusert og samla, eller å slappe av innendørs.

Vedrørende helse så kan jeg bare snakke for cockeren, da det er disse linjene jeg har satt meg inn i. Og å påstå at hundene kun avles på egenskaper stemmer ikke, det har blitt mye vanligere med grundige helseundersøkelser, inkludert røntging og dna-tester, før hunder går i avl, nettopp fordi man vil at de skal kunne fungere i høy fysisk aktivitet over mange år.

For å nevne noen eksempler på gode arbeidscockere er far til min tispe A-godkjent redningshund i ettersøk, mange fikk vel med seg Mir som var en av ruinsøkshundene NORSAR hadde med seg til Nepal, bombehundgruppa i Oslo har en working cocker (og flere working springere) som søkshund (antar de fleste forstår hvor viktig det er at en bombehund fungerer i jobben sin :ahappy: ). Og så legger jeg ved link til et lite klipp av en cockervalp på ca 4 mnd som sporer, så kan dere dømme selv :innocent:

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som et resultat av blant annet denne tråden, ligger det nå verdens skjønneste 13 uker gamle springer-tispevalp ved siden av meg på gulvet.

Zelfas Batgirl, etter Desperados Zelda og Dexbenella Sirius Black. Jeg er forelsket❤️❤️

Bilde kommer, men det fordrer at jeg først setter meg inn i hvordan jeg poster bilder her.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som et resultat av blant annet denne tråden, ligger det nå verdens skjønneste 13 uker gamle springer-tispevalp ved siden av meg på gulvet.

Zelfas Batgirl, etter Desperados Zelda og Dexbenella Sirius Black. Jeg er forelsket❤️❤️

Bilde kommer, men det fordrer at jeg først setter meg inn i hvordan jeg poster bilder her.

Så koselig. Da har din og min felles mormor, og din valps mor er halvsøster til min hunds mor :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som et resultat av blant annet denne tråden, ligger det nå verdens skjønneste 13 uker gamle springer-tispevalp ved siden av meg på gulvet.

Zelfas Batgirl, etter Desperados Zelda og Dexbenella Sirius Black. Jeg er forelsket❤️❤️

Bilde kommer, men det fordrer at jeg først setter meg inn i hvordan jeg poster bilder her.

Egen tråd! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egen tråd! ;)

Tror jeg kan love det, men akkurat for øyeblikket har jeg mer enn nok med å håndtere: "uæææh, det er 9 år siden vi sist hadde valp, og jeg husker ingenting"??????

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden vi egentlig ikke har show i Norge, så er det slik at man stort sett avler dual med dual. Og jakt med jakt.

Krysninger mellom dual og jakt ersom regel uhell. Og de får stell-krevende pels de også. Mia, som jeg kjenner, har mer pels enn Lotta på ryggen og hodet. Lotta har litt mer underull på hasene og litt lenger pels på ører og anelse lenger på bryst enn hva Mia har.

Overvinklede er de sjelden - da er det oppstillingsbilder du tolker det utfra. De sliter heller med det motsatte - at de blir undervinklede - spesielt i forbena. Grove er de heller ikke, syns jeg - noen har en mer solid benstamme enn andre, og der er forskjeller i hvordan hodet er "skåret" osv mellom INDIVIDENE, ikke typene.

jaktvarianten (working) er i seg selv lite homogen, det er bare å sette seg ned og se gjennom ørten bilder av dem så registrerer man hvor lite homogene de er. Og som jeg gjentar til det kjedsommelige nesten - så sliter working/jakt-varianten med dårlig bygning - fordi det tas lite hensyn til eksteriør ved avl - og med dermed økt risiko for slitasjeskader/betennelser osv under bruk. ESS-opdretterne som har dual (eller "vanlig ESS" i Norge), er klar over at rasen sliter med skuldre (og jakt mye mer enn dual), så de er obs på det ved avl og valg av avlsdyr.

Til din edit; det er det jeg prøver å si. Sjekk ut de nyeste postene i rasetråden for ESS ( http://hundesonen.no/forum/topic/17686-engelsk-springer-spaniel/page-2#entry1907741), så skjønner du at det er tre distinkte typer vi snakker om. Utstillingstypen har du nok sikkert aldri sett i Norge. Det som kalles dual-purpose er i varierende grad dual purpose, det kan vi derimot være enig om, og jeg tror det er i denne delen av rasen at du snakker om de ulike typene. Og det er innen denne delen av rasen jeg forsøkte i et tidligere innlegg å si at det finnes ulike grader av brukbarhet og skjønnhet, og at disse gradene blandes i ulik grad hos ulike oppdrettere, i et forsøk på å skape den "perfekte" springer for akkurat den oppdretteren. Så konklusjonen blir som i starten av tråden: skal man ha seg en springer, må man sette seg inn i hva man ønsker av hunden, og finne en oppdretter som har et syn sammenfallende med ditt.

Edit: Til din kommentar om overvinkling og grovhet: jo, det finnes overvinkla individer (spesielt i bakparten, sjelden i front), men disse kommer fra "de verste" utstillingslinjene innen dual, så da holder du deg jo borte derfra. Det er også blitt premiert tyngre og tyngre hunder de siste årene, noe som har ført til beinstammer en berner kan vær misunnelig på (hos noen, slett ikke alle). Dette er folk klar over, og oppdrettere ønsker selvsagt å unngå sånt, men noen avler jo naturlig nok på det, og derfor blir det slik. Grovheten har kommet de siste ti årene; da jeg fikk min tispe var hun en grov type, men nå er hun en spinkel type.. Hva sier det? Jeg synes også å se at mange grove hunder har mye løs hud, og man hører at huden "blafrer" når de rister seg. Det er et skikkelig dårlig tegn spør du meg. Skulle du hatt springer, kunne du diskutert dette med potensielle oppdrettere, du kunne møtt hundene, og du kunne vurdert ting selv. :) Du lærer mye av å høre hva folk vektlegger når de forteller om hundene sine. Og selv om mange liker å ha bilder av aktive hunder på hjemmesider, så vil en facebookside ofte avsløre hverdagen mest.

Det kommer tydeligvis an på øyet som ser, enkelte springerne synes jeg er på vei i samme retning som labrador og aussie. Grove/tunge hunder med mye pels og overdrevne bakbeinsvinkler. Tolket det da slik at de groveste hundene jeg har sett er av utstillingslinjer. :)

Etter litt googling ser jeg at dual linjer har et ganske stort spenn når det kommer til beinstamme, skallebredde, ørelengde, hengeøyner og ikke minst pelslengde. Så da er noe midt på treet å foretrekke for min del :)

Takk for svar begge to! :flowers:

Edit: utdypet litt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ Jeg tror vel heller at det kan være fete hunder du har sett..... for noen syns tydeligvis at springere skal ha "masse".
At de går mot labrador er jeg ikke enig i. Da ser du noe helt annet enn meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ Jeg tror vel heller at det kan være fete hunder du har sett.... for noen syns tydeligvis at springere skal ha "masse".

At de går mot labrador er jeg ikke enig i. Da ser du noe helt annet enn meg :)

Det er vel heller sjeldent at fett ligger seg på beinstamme og skalle. :lol:

Men men, hver sin smak :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel heller sjeldent at fett ligger seg på beinstamme og skalle. :lol:

Men men, hver sin smak :)

Jeg tror ikke du har forstått "smaken" til verken meg eller andre. Så slike kommentarer er ganske unødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Det uttrykket har jeg ikke hørt brukt før....

Stod i springertråden du linket til. Edit: det stod dual purpose. Men dual betyr jo at man tar vare på jaktfunksjonen til hundene og bruker dem i aktiv jakt. Jeg skulle likt å se hvor mange som gjør det blant dual-springerne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stod i springertråden du linket til. Edit: det stod dual purpose. Men dual betyr jo at man tar vare på jaktfunksjonen til hundene og bruker dem i aktiv jakt. Jeg skulle likt å se hvor mange som gjør det blant dual-springerne.

Dual puprose er som det har blitt forklar mange ganger, begrepet man bruker på denne typen springer. De er avlet med tanke på både å kunne fungere som jakthunder OG ha et godt eksteriør. Dual pupose. Bruk til begge deler.

Lagt til: at ikke alle brukes til begge deler sier seg selv. Det er ikke alle som mener jakt er det viktigste i livet, men har hund av andre grunner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Dual puprose er som det har blitt forklar mange ganger, begrepet man bruker på denne typen springer. De er avlet med tanke på både å kunen fungere som jakthunder OG ha et godt eksteriør. Dual pupose. Bruk til begge deler.

:D Jeg vet hva dual purpose er altså. Men disse hundene som blir brukt til som eksempler og foregangsdyr er altså sporchampioner og ikke jaktchampioner? Hvor mange av disse hundene blir brukt til reell jakt? For meg fremstår det som om det er snakk om utstillingshunder som har gjort det nesten samtlige andre hunder klarer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:D Jeg vet hva dual purpose er altså. Men disse hundene som blir brukt til som eksempler og foregangsdyr er altså sporchampioner og ikke jaktchampioner? Hvor mange av disse hundene blir brukt til reell jakt? For meg fremstår det som om det er snakk om utstillingshunder som har gjort det nesten samtlige andre hunder klarer.

Jeg vet ikke hvor mange, men jeg kjenner flere. Som har feks både setter og springer som brukes under jakta. Vanlig springer. Ikke jaktvarianten.

Og det er altså ikke slik at jaktspringeren er alltid en god brukshund, med god helse osv. De begynner å slite med helsa, og spesielt muskel-skjelett-plager. Fordi de også avler på hunder med feilstillinger i skjelettet. Det er ikke bare halleluja å kun avle på bruksmeritter. Det begrenser genpooolen like mye som å kun avle på eksteriør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Jeg vet ikke hvor mange, men jeg kjenner flere. Som har feks både setter og springer som brukes under jakta. Vanlig springer. Ikke jaktvarianten.

Og det er altså ikke slik at jaktspringeren er alltid en god brukshund, med god helse osv. De begynner å slite med helsa, og spesielt muskel-skjelett-plager. Fordi de også avler på hunder med feilstillinger i skjelettet. Det er ikke bare halleluja å kun avle på bruksmeritter. Det begrenser genpooolen like mye som å kun avle på eksteriør.

De som jakter tenker ofte mer på begge deler enn de som bare går på utstilling eller bare går på jaktprøver, det er nå min erfaring. Jeg vil likevel påstå at de hundene som vises frem her først og fremst er utstillingshunder og de lider under akkurat det samme som retrievere. Det blir veldig tungt, ørene og pelsen er helt upraktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:D Jeg vet hva dual purpose er altså. Men disse hundene som blir brukt til som eksempler og foregangsdyr er altså sporchampioner og ikke jaktchampioner? Hvor mange av disse hundene blir brukt til reell jakt? For meg fremstår det som om det er snakk om utstillingshunder som har gjort det nesten samtlige andre hunder klarer.

Det høres akkurat ut som eksteriøroppdretterene blandt dachsfolk :P De går faktisk rundt og innbilder seg selv at de tar vare på rasenes egenskaper ved å dille seg gjennom noen blodspor (med bikkjer som forøvrig er ubrukelige i jaktsammenheng) Mulig man ser det samme hos springerfolk?? Men i dachsverdenen er ikke det flotte uttrykket "dual purpose" tatt i bruk, da :P (enda...)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som jakter tenker ofte mer på begge deler enn de som bare går på utstilling eller bare går på en jaktprøve, det er nå min erfaring. Jeg vil likevel påstå at de hundene som vises frem her først og fremst er utstillingshunder og de lider under akkurat det samme som retrievere. Det blir veldig tungt, ørene og pelsen er helt upraktisk.

Og som tidligere forklart - spekteret er stort. Du får alle varianter inne dual-typen. Fra de som er altfor mye pelsa og "for tunge" til de lettere variantene. Som jeg feks har. Hun har omtrent samme mengde pels som irsk-setteren min.

Usunne individer finner du blandt alle raser uten at de nødvendigvis er beskrivende for rasen som helhet.

Men du ser hva du velger å se om utgangspunktet er at kun de som jakter har hunder som er ok.

@Pinglen - nå ser jeg litt av begge disse miljøene. Og der er en stor forskjell slik jeg opplever det: dachsfolka som ikke jakter har dachs som selskapshund og går tur langs kvartalet. ESS-folk som ikke jakter BRUKER likevel hundene aktivt i ulike sporter, som turhund, søk-og spor osv. Forde de er lett-dresserte og førerorienterte, så er de populære hunder blandt mange som liker et aktivt hundeliv, om enn ikke til jakt ev jakt alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...