Gå til innhold
Hundesonen.no

Å sette seg inn i en ny rase - kjennskap til linjer/helse/ mentalitet på cocker spaniel?


Zappa
 Share

Recommended Posts

@

Pelsmengden varierer også innen dual.

Min har feks ikke mye mer pels enn hva irsk-setteren min har. Og det er IKKE en show-setter, men en ganske kortpelset jaktsetter. Jeg klipper og steller ørene på begge. Og potene og hasene. Og effilerer litt på bryst før utstilling ev.

Pelsstellsmengden kan jeg skrive under på at varierer. Jeg har vært veldig heldig og fått en hund som ikke floker nevneverdig. Det kan gå to måneder mellom hver gang hun børstes, og da tar jeg det ifbm klipp av ører og poter. Noen har hunder som ikke trenger å klippes mer enn to ganger hvert år. Noen har hunder som må børstes flere ganger pr uke. Det varierer veldig. Generelt har vel svart/hvite hunder hatt bedre pels enn de brune, men man finner hunder med god og dårlig pels i begge farger. Hannhunder har generelt mer, og gener har mye å si på den fronten, så det er fullt mulig å velge hunder som potensielt sett bør få en grei pels. Alternativt kan man alltids klippe den ned (sukk), hvis man da ikke ønsker å stille ut. Det tar ca 6 mnd før pelsen vokser ut igjen såpass at hunden kan stilles ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 142
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Som et resultat av blant annet denne tråden, ligger det nå verdens skjønneste 13 uker gamle springer-tispevalp ved siden av meg på gulvet. Zelfas Batgirl, etter Desperados Zelda og Dexbenella Sirius

Muligens noe OT iom at trådstarter har spurt etter erfaringer med show cocker, men her var det mange uttalelser om working spaniels på gang gitt Min erfaring stemmer vel ikke helt med alle uttale

Synd at du tok beskrivelsen personlig, det var absolutt ikke meningen. TS var ute etter en egnet hund uten for mye pelsstell og det har jeg tipset om. Tråden skal IKKE handle om en hund spesielt og je

Det jeg ikke taklet på show (det vi her kaller dual) er at en del av dem har for tungt hode og hengende øyne :-/ det liker ikke jeg... Men de som har fint hode de liker jeg :-) Og det er en del av dem.

Grove= tungt hode, beinstamme. Og som jeg skrev over; de som er grove har ofte mye løs hud. Skjønner godt du ikke likte dette, det gjør ikke jeg heller. :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Muligens noe OT iom at trådstarter har spurt etter erfaringer med show cocker, men her var det mange uttalelser om working spaniels på gang gitt :ahappy:

Min erfaring stemmer vel ikke helt med alle uttalelser her.. Har selv en jaktcocker tispe som nærmer seg to år, fortsatt ung men veldig lovende. Jeg konkurrerer i lp med henne, og trener jakt og søk i tillegg, og jeg kjenner meg ikke igjen i at de blir for "stressa og høyt flyvende" til å fungere i noe annet enn jakt. Klart individer er ulike, som hos alle andre raser, men jeg har til gode å treffe hunder som er så samla samtidig som de har det utrolige arbeidstrøkket de har, uansett hvilken arbeidsoppgave jeg har sett de i. Mye ligger nok også i treninga, med andre ord hva man har fokus på som trener, hvilke innfallsvinkler og metodevalg man gjør, hvor teknisk dyktig man selv er osv. Men enklere arbeidshunder enn dette skal man lete lenge etter. Som sagt en utrolig bra arbeidskapasitet, bra byttedrift som gjør det lett å finne gode forsterkere samt at de er sosiale og stødige hunder. Men, jeg vil helt klart presisere at working cockeren er en arbeidshund, som jeg definitivt ikke vil anbefale "bare som familiehund", man får veldig mye hund og veldig mye arbeidskapasitet i liten kropp og det er klart at denne kapasiteten må få utløp på en eller annen måte, så kan man velge da om man vil bruke det til noe konstruktivt eller om det dukker opp som stress og vims hos en understimulert hund (Noe som vil skje uansett rase med høy arbeidskapasitet). Jeg legger ned mange treningstimer i uka med variert trening, både fysisk og mental, og opplever da at jeg har en hund med en fantastisk av-og-på-knapp som ikke har noen problemer med å jobbe fokusert og samla, eller å slappe av innendørs.

Vedrørende helse så kan jeg bare snakke for cockeren, da det er disse linjene jeg har satt meg inn i. Og å påstå at hundene kun avles på egenskaper stemmer ikke, det har blitt mye vanligere med grundige helseundersøkelser, inkludert røntging og dna-tester, før hunder går i avl, nettopp fordi man vil at de skal kunne fungere i høy fysisk aktivitet over mange år.

For å nevne noen eksempler på gode arbeidscockere er far til min tispe A-godkjent redningshund i ettersøk, mange fikk vel med seg Mir som var en av ruinsøkshundene NORSAR hadde med seg til Nepal, bombehundgruppa i Oslo har en working cocker (og flere working springere) som søkshund (antar de fleste forstår hvor viktig det er at en bombehund fungerer i jobben sin :ahappy: ). Og så legger jeg ved link til et lite klipp av en cockervalp på ca 4 mnd som sporer, så kan dere dømme selv :innocent:

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som et resultat av blant annet denne tråden, ligger det nå verdens skjønneste 13 uker gamle springer-tispevalp ved siden av meg på gulvet.

Zelfas Batgirl, etter Desperados Zelda og Dexbenella Sirius Black. Jeg er forelsket❤️❤️

Bilde kommer, men det fordrer at jeg først setter meg inn i hvordan jeg poster bilder her.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som et resultat av blant annet denne tråden, ligger det nå verdens skjønneste 13 uker gamle springer-tispevalp ved siden av meg på gulvet.

Zelfas Batgirl, etter Desperados Zelda og Dexbenella Sirius Black. Jeg er forelsket❤️❤️

Bilde kommer, men det fordrer at jeg først setter meg inn i hvordan jeg poster bilder her.

Så koselig. Da har din og min felles mormor, og din valps mor er halvsøster til min hunds mor :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som et resultat av blant annet denne tråden, ligger det nå verdens skjønneste 13 uker gamle springer-tispevalp ved siden av meg på gulvet.

Zelfas Batgirl, etter Desperados Zelda og Dexbenella Sirius Black. Jeg er forelsket❤️❤️

Bilde kommer, men det fordrer at jeg først setter meg inn i hvordan jeg poster bilder her.

Egen tråd! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egen tråd! ;)

Tror jeg kan love det, men akkurat for øyeblikket har jeg mer enn nok med å håndtere: "uæææh, det er 9 år siden vi sist hadde valp, og jeg husker ingenting"??????

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden vi egentlig ikke har show i Norge, så er det slik at man stort sett avler dual med dual. Og jakt med jakt.

Krysninger mellom dual og jakt ersom regel uhell. Og de får stell-krevende pels de også. Mia, som jeg kjenner, har mer pels enn Lotta på ryggen og hodet. Lotta har litt mer underull på hasene og litt lenger pels på ører og anelse lenger på bryst enn hva Mia har.

Overvinklede er de sjelden - da er det oppstillingsbilder du tolker det utfra. De sliter heller med det motsatte - at de blir undervinklede - spesielt i forbena. Grove er de heller ikke, syns jeg - noen har en mer solid benstamme enn andre, og der er forskjeller i hvordan hodet er "skåret" osv mellom INDIVIDENE, ikke typene.

jaktvarianten (working) er i seg selv lite homogen, det er bare å sette seg ned og se gjennom ørten bilder av dem så registrerer man hvor lite homogene de er. Og som jeg gjentar til det kjedsommelige nesten - så sliter working/jakt-varianten med dårlig bygning - fordi det tas lite hensyn til eksteriør ved avl - og med dermed økt risiko for slitasjeskader/betennelser osv under bruk. ESS-opdretterne som har dual (eller "vanlig ESS" i Norge), er klar over at rasen sliter med skuldre (og jakt mye mer enn dual), så de er obs på det ved avl og valg av avlsdyr.

Til din edit; det er det jeg prøver å si. Sjekk ut de nyeste postene i rasetråden for ESS ( http://hundesonen.no/forum/topic/17686-engelsk-springer-spaniel/page-2#entry1907741), så skjønner du at det er tre distinkte typer vi snakker om. Utstillingstypen har du nok sikkert aldri sett i Norge. Det som kalles dual-purpose er i varierende grad dual purpose, det kan vi derimot være enig om, og jeg tror det er i denne delen av rasen at du snakker om de ulike typene. Og det er innen denne delen av rasen jeg forsøkte i et tidligere innlegg å si at det finnes ulike grader av brukbarhet og skjønnhet, og at disse gradene blandes i ulik grad hos ulike oppdrettere, i et forsøk på å skape den "perfekte" springer for akkurat den oppdretteren. Så konklusjonen blir som i starten av tråden: skal man ha seg en springer, må man sette seg inn i hva man ønsker av hunden, og finne en oppdretter som har et syn sammenfallende med ditt.

Edit: Til din kommentar om overvinkling og grovhet: jo, det finnes overvinkla individer (spesielt i bakparten, sjelden i front), men disse kommer fra "de verste" utstillingslinjene innen dual, så da holder du deg jo borte derfra. Det er også blitt premiert tyngre og tyngre hunder de siste årene, noe som har ført til beinstammer en berner kan vær misunnelig på (hos noen, slett ikke alle). Dette er folk klar over, og oppdrettere ønsker selvsagt å unngå sånt, men noen avler jo naturlig nok på det, og derfor blir det slik. Grovheten har kommet de siste ti årene; da jeg fikk min tispe var hun en grov type, men nå er hun en spinkel type.. Hva sier det? Jeg synes også å se at mange grove hunder har mye løs hud, og man hører at huden "blafrer" når de rister seg. Det er et skikkelig dårlig tegn spør du meg. Skulle du hatt springer, kunne du diskutert dette med potensielle oppdrettere, du kunne møtt hundene, og du kunne vurdert ting selv. :) Du lærer mye av å høre hva folk vektlegger når de forteller om hundene sine. Og selv om mange liker å ha bilder av aktive hunder på hjemmesider, så vil en facebookside ofte avsløre hverdagen mest.

Det kommer tydeligvis an på øyet som ser, enkelte springerne synes jeg er på vei i samme retning som labrador og aussie. Grove/tunge hunder med mye pels og overdrevne bakbeinsvinkler. Tolket det da slik at de groveste hundene jeg har sett er av utstillingslinjer. :)

Etter litt googling ser jeg at dual linjer har et ganske stort spenn når det kommer til beinstamme, skallebredde, ørelengde, hengeøyner og ikke minst pelslengde. Så da er noe midt på treet å foretrekke for min del :)

Takk for svar begge to! :flowers:

Edit: utdypet litt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ Jeg tror vel heller at det kan være fete hunder du har sett..... for noen syns tydeligvis at springere skal ha "masse".
At de går mot labrador er jeg ikke enig i. Da ser du noe helt annet enn meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ Jeg tror vel heller at det kan være fete hunder du har sett.... for noen syns tydeligvis at springere skal ha "masse".

At de går mot labrador er jeg ikke enig i. Da ser du noe helt annet enn meg :)

Det er vel heller sjeldent at fett ligger seg på beinstamme og skalle. :lol:

Men men, hver sin smak :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel heller sjeldent at fett ligger seg på beinstamme og skalle. :lol:

Men men, hver sin smak :)

Jeg tror ikke du har forstått "smaken" til verken meg eller andre. Så slike kommentarer er ganske unødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Det uttrykket har jeg ikke hørt brukt før....

Stod i springertråden du linket til. Edit: det stod dual purpose. Men dual betyr jo at man tar vare på jaktfunksjonen til hundene og bruker dem i aktiv jakt. Jeg skulle likt å se hvor mange som gjør det blant dual-springerne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stod i springertråden du linket til. Edit: det stod dual purpose. Men dual betyr jo at man tar vare på jaktfunksjonen til hundene og bruker dem i aktiv jakt. Jeg skulle likt å se hvor mange som gjør det blant dual-springerne.

Dual puprose er som det har blitt forklar mange ganger, begrepet man bruker på denne typen springer. De er avlet med tanke på både å kunne fungere som jakthunder OG ha et godt eksteriør. Dual pupose. Bruk til begge deler.

Lagt til: at ikke alle brukes til begge deler sier seg selv. Det er ikke alle som mener jakt er det viktigste i livet, men har hund av andre grunner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Dual puprose er som det har blitt forklar mange ganger, begrepet man bruker på denne typen springer. De er avlet med tanke på både å kunen fungere som jakthunder OG ha et godt eksteriør. Dual pupose. Bruk til begge deler.

:D Jeg vet hva dual purpose er altså. Men disse hundene som blir brukt til som eksempler og foregangsdyr er altså sporchampioner og ikke jaktchampioner? Hvor mange av disse hundene blir brukt til reell jakt? For meg fremstår det som om det er snakk om utstillingshunder som har gjort det nesten samtlige andre hunder klarer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:D Jeg vet hva dual purpose er altså. Men disse hundene som blir brukt til som eksempler og foregangsdyr er altså sporchampioner og ikke jaktchampioner? Hvor mange av disse hundene blir brukt til reell jakt? For meg fremstår det som om det er snakk om utstillingshunder som har gjort det nesten samtlige andre hunder klarer.

Jeg vet ikke hvor mange, men jeg kjenner flere. Som har feks både setter og springer som brukes under jakta. Vanlig springer. Ikke jaktvarianten.

Og det er altså ikke slik at jaktspringeren er alltid en god brukshund, med god helse osv. De begynner å slite med helsa, og spesielt muskel-skjelett-plager. Fordi de også avler på hunder med feilstillinger i skjelettet. Det er ikke bare halleluja å kun avle på bruksmeritter. Det begrenser genpooolen like mye som å kun avle på eksteriør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Jeg vet ikke hvor mange, men jeg kjenner flere. Som har feks både setter og springer som brukes under jakta. Vanlig springer. Ikke jaktvarianten.

Og det er altså ikke slik at jaktspringeren er alltid en god brukshund, med god helse osv. De begynner å slite med helsa, og spesielt muskel-skjelett-plager. Fordi de også avler på hunder med feilstillinger i skjelettet. Det er ikke bare halleluja å kun avle på bruksmeritter. Det begrenser genpooolen like mye som å kun avle på eksteriør.

De som jakter tenker ofte mer på begge deler enn de som bare går på utstilling eller bare går på jaktprøver, det er nå min erfaring. Jeg vil likevel påstå at de hundene som vises frem her først og fremst er utstillingshunder og de lider under akkurat det samme som retrievere. Det blir veldig tungt, ørene og pelsen er helt upraktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:D Jeg vet hva dual purpose er altså. Men disse hundene som blir brukt til som eksempler og foregangsdyr er altså sporchampioner og ikke jaktchampioner? Hvor mange av disse hundene blir brukt til reell jakt? For meg fremstår det som om det er snakk om utstillingshunder som har gjort det nesten samtlige andre hunder klarer.

Det høres akkurat ut som eksteriøroppdretterene blandt dachsfolk :P De går faktisk rundt og innbilder seg selv at de tar vare på rasenes egenskaper ved å dille seg gjennom noen blodspor (med bikkjer som forøvrig er ubrukelige i jaktsammenheng) Mulig man ser det samme hos springerfolk?? Men i dachsverdenen er ikke det flotte uttrykket "dual purpose" tatt i bruk, da :P (enda...)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som jakter tenker ofte mer på begge deler enn de som bare går på utstilling eller bare går på en jaktprøve, det er nå min erfaring. Jeg vil likevel påstå at de hundene som vises frem her først og fremst er utstillingshunder og de lider under akkurat det samme som retrievere. Det blir veldig tungt, ørene og pelsen er helt upraktisk.

Og som tidligere forklart - spekteret er stort. Du får alle varianter inne dual-typen. Fra de som er altfor mye pelsa og "for tunge" til de lettere variantene. Som jeg feks har. Hun har omtrent samme mengde pels som irsk-setteren min.

Usunne individer finner du blandt alle raser uten at de nødvendigvis er beskrivende for rasen som helhet.

Men du ser hva du velger å se om utgangspunktet er at kun de som jakter har hunder som er ok.

@Pinglen - nå ser jeg litt av begge disse miljøene. Og der er en stor forskjell slik jeg opplever det: dachsfolka som ikke jakter har dachs som selskapshund og går tur langs kvartalet. ESS-folk som ikke jakter BRUKER likevel hundene aktivt i ulike sporter, som turhund, søk-og spor osv. Forde de er lett-dresserte og førerorienterte, så er de populære hunder blandt mange som liker et aktivt hundeliv, om enn ikke til jakt ev jakt alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...