Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpebiting - varighet


Eloise
 Share

Recommended Posts

Jeg var på hundetrening, og da var det en som fortalte at valpen hans bet så mye, og jeg har tenkt litt på det der. Mine valper har aldri vært ekstreme på biting på folk, de har heller tatt for seg av møblene. :P

Valpen hans er veldig bitete på den voksne hunden hans, og den voksne er kanskje litt for tålmodig. Valpen blir også veldig hyper, og da biter den i hender og bukseben. Den biter også mye dersom han holder den på fanget for å roe den ned. Nå er den 5 mnd, så midt i tannfellingen, men jeg lurte på hvor lenge dere mener det er normalt at en valp biter?

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, annet enn at jeg ble nysgjerrig. Har lite erfaring på området selv, nemlig, og stakkaren virket så rådvill. Hvis noen har tips jeg kan videreføre, så kom med dem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Biter hvem, er vesentlig. Mine valper har stort sett sluttet å bite i folk mellom 4 og 5 mnd alder. Den jeg hadde som holdt på lengst var ca 6 mnd før han sluttet å bite etter hender og achilles-sener...

Kluet er å avlede. Med store tyggebein som varer lenge, med kong fyllt med frossen vom, med leker osv. Og rett og slett sette valpen bort når den bare er krakilsk.

Men de fleste valpene har plaget vettet av de andre voksne hundene i huset til de er 9 - 11 mnd gamle, litt avhengig av når den voksne hunden sier fra om at nok er nok. DET varierer veldig fra hund til hund. Av de to voksne jeg har nå sa frk Dachs fra helt fra starten at hun ikke tålte tull og slinger i valsen, så hun har aldri blitt plaget av "Trollet". Setteren derimot er irriterende tolmodig og der henger Trollet i hals og ører ennå, i en alder av 8 mnd. Jeg bare venter på at hun skal eksplodere.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på hundetrening, og da var det en som fortalte at valpen hans bet så mye, og jeg har tenkt litt på det der. Mine valper har aldri vært ekstreme på biting på folk, de har heller tatt for seg av møblene. :P

Valpen hans er veldig bitete på den voksne hunden hans, og den voksne er kanskje litt for tålmodig. Valpen blir også veldig hyper, og da biter den i hender og bukseben. Den biter også mye dersom han holder den på fanget for å roe den ned. Nå er den 5 mnd, så midt i tannfellingen, men jeg lurte på hvor lenge dere mener det er normalt at en valp biter?

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, annet enn at jeg ble nysgjerrig. Har lite erfaring på området selv, nemlig, og stakkaren virket så rådvill. Hvis noen har tips jeg kan videreføre, så kom med dem!

Plage de voksne gjør "valpen" her også(7 mnd), så lenge hun ikke får beskjed av de om å slutte. Hun kan også nafse etter meg, når hun tror vi leker, noe hun som regel alltid tror samme om jeg er sint, lei eller glad :P

Ingen av mine tidligere valper har egentlig holdt på slik du beskriver og jeg vet ikke om det er det som er valpebiting i min verden. Jeg tenker vell mer på valpebiting som hunder som henger i klær, hender eller andre ting uten at de er overtrøtte, stressa e.l. De gjør det bare fordi de ikke har lært noe annet og tror slikt er ok. En hund som er stresset/overtrøtt derimot kan jo fort bli litt som det du beskriver uavhengig av alder.

Hundene i mellom så er det nok helt normalt, spesielt om den bor med en annen hund som er veldig tålmodig, men sånn ifht resten av det du beskriver så vil ihvertfall jeg si at det er noe annet enn valpebiting som er problemet. Om det er bare generelt stress, understimulert, overstimulert, feilstimulert eller hva annet er vanskelig å si med så lite info.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På meg virket det som stress. Etter vi ble kjent fikk jeg meg nemlig også noen valpetenner i fingrene! "Nå koker det over i hodet"-biting så det ut som. Eier fortalte at han brukte å avlede med leker og andre tyggeting, men det sjelden hjalp. Han prøvde også å ignorere/overse. Hvis han derimot prøvde å roe valpen ned på fanget, så ble det alltid biting i hender før valpen til slutt ga seg over.

Den var helt klar hyper, men ikke mer enn jeg er vant med på valper. Jeg har kanskje ganske høy terskel for hva som er normal på det området. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi slet lenge med valpebiting på Nico. Lenge. Tror hun var over 8 mnd før det ble helt slutt, men hun kan fortsatt bite litt i klær.

Metodene som har vært bombesikre på tidligere hunder fungerte ikke så vi gikk over til å sprute vann hvis hun ikke ga seg ved beskjed.

Noen hunder er bare litt mer på det området der.

Til gjengjeld har hun aldri ødelagt noe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Min på 7 mnd synes det er veldig festlig å klype meg i leggene når vi går tur.Ellers er hun i en periode hvor det å bite i båndet også er utrolig gøy. Hvis vi leker,og hun blir veldig gira,så vil hun gjerne bite litt i hendene mine.Jeg bruker ignoreringsmetoden,eller gir beskjed om å kutte ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn "kosebiting" i hånden har jeg hatt på to voksne hunder. Den ene retriever. Husker ikke hvor lenge han valpebet og tygget sko og sånt, men andre gav seg vel rundt halvåret, med noen glipper innimellom. Cavaliervalpen bet KUN på den andre hunden, og aldri i meg eller poden, eller tingene våre. Lapphundvalpen har vært den verste krokodillen synes jeg, der hun har hengt i buksebeina mine som om det var mondiotrening, men hun har i stor grad gitt seg nå, i en alder av 15 uker. Tygger såvidt på sofaen innimellom, men ellers holder hun seg til tyggebein, lekene sine, løse tekstiler i bevegelse (mopp, håndklær, klesvask) og kosebiting i hånden. Hun var ram på ferske neser og ører de første ukene, og bet kjæresten til blods.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boxervalpen min på 4,5 mnd kan fortsatt bite. Hvis han gjør det fordi han er overtrøtt og stresset så hjelper det å bare tvangsholde han litt eller å forlate han.
Men han syns det er veldig morsomt å ta tærne mine i munnen og kjenne hvor mye trykk han kan lage før det er vondt for meg :o Han kosebiter på et vis, men så kan han tøye strikken og bite litt og litt mer inntil jeg sier stopp. :) Men det er jo nesten bare koselig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner jeg har vært heldig med mine egne! Valpebiting var slutt etter max 12 uker på dem. Spennende å se hvor store forskjeller det er på hunder.

Dere som har hatt valper som har vært veldig glad i å bite, selv etter tannfellingen, hvordan ble disse som voksne? Har de vært litt uvørne med munnbruk i voksen alder? Da mener jeg ikke biting, men om de rett og slett har vært litt uforsiktige i lek eller når de skal ta i mot godbit og sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...