Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrering - for lav terskel?


Superbikkja
 Share

Recommended Posts

Jeg lurer litt på hva slags erfaringer du har med intakte tisper. Løpetiden er noe dritt, for min del. Jeg synes det er plagsomt med blodflekker og tispetruse, og at jeg må holde oss langt unna treninger fordi jeg ikke vil være til plage for andre, samt at det ikke er mulighet for å slippe henne løs i skogen. Men så tok jeg valget om å få hund, og valget om tispe. Dette hører med!

Jeg har en akkurat nå som har en tålmodighet som er like lang som nordnorske sommerdager. Til og med usikre hunder som kommer bjeffende og glefsete mot henne blir dempet, og får være i fred. Det er hennes personlighet til tross for at hun er intakt. At en tispe er "tispete" med andre trenger ikke å ha noe med hormoner å gjøre, de har rett og slett forskjellig personlighet. Det handler også mye om sosialisering og erfaringer.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 288
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Problemet er vel at alt for mange inkompetente mennesker skaffer seg hannhunder .

Da er hunden din i puberteten, og jeg ser faktisk ingen grunn til å ikke jobbe seg gjennom det. Ja, han har forandret seg, men det går over. Med at han er dominant, mener du at han prøver å ri på alt

Hopper kan styre sin egen brunstsyklus og kan bedekkes/parres omtrent hele året, men de velger som oftest sommer/våren å la hingsten bedekke grunnet egnet tid å ha føll, men en hingst vil alltid ønske

Når det kommer til kastrering har det både positive og negative virkninger. Med tanke på situasjonen i USA er det en voldsom promotering av kastrering der, og veldig mange som formidler alle de "fantastiske" grunnene til å kastrere dyret sitt for å støtte opp under deres løsning på problemet med for mange hjemløse hunder og katter.

Men på samme som kastrering beskytter mot enkelte kreftformer, øker det også risikoen for andre krefttyper.

Anbefalt lesning.

Jeg er absolutt ikke en av dem som hermer etter hva de driver med i USA, for dyrehold der borte langt under det jeg kaller god dyrevelferd (generelt snakket, selvfølgelig). Om noe, var det at amerikanere anbefaler kastrering helt ukritisk en argument MOT å kastrere jenta mi.

Takker for link. Skummel lesning. Den hadde kanskje påvirket meg dersom den hadde kommet før jeg kastrerte Ayla, jeg vet ikke. Hadde måtte lese mer ;)

Kall meg gjerne gammeldags, men å operere preventivt byr meg ordentlig i mot. Som andre nevner under her må man ta inn over seg at det er andre konsekvenser som følger av en operasjon som også må tas med i en helhetlig vurdering. Bare det å ha en hund i narkose medfører stor risiko. Er det verdt å risikere hundens liv for å gjøre et inngrep man ikke vet om egentlig hadde vært nødvendig?

Og hva slags verden lever vi i egentlig? Vi kan ikke beskytte oss mot alt før det oppstår. Jeg tenker som så - er det slik at forekomsten av disse krefttypene du mener man kan kastrere for preventivt er så utbredt, da bør man jammen gjøre noe med avlen. Man kan ikke fortsette å avle på hunder som er så utsatt for kreft. Da må man gjøre avlsmessige tiltak! Jeg kjenner faktisk ingen med tisper som har hatt jurkreft, jeg. Mulig det bare er i mitt hundemiljø, men min egen oppfatning er ikke at forekomsten av dette er så høy at det er grunn nok til å kastrere bare for å ha gjort det.

Jeg synes det er ganske hårreisende at jeg, som har to tisper med livmora inntakt, skal kunne bli sett på som en mindre ansvarsfull hundeeier fordi jeg ikke kastrerer dem preventivt og utsetter dem for kreft-styggedommen. Det er helt baklengs tankegang for meg. Man begynner med å gjøre tiltak i avlen, og blir bikkjene syke så behandler vi dem.

Jeg tolker dessuten lovverket dit hen at man ikke skal gjøre inngrep på friske hunder, hvilket for meg betyr at preventive inngrep ikke er innafor lovverkets rammer.

Når det gjelder brystkreft hos mennesker så er det en svært sammensatt greie. Hvis man beviselig har en økt sjanse for å utvikle brystkreft (tatt gentest) er ikke det det samme som å fjerne brystene fordi man har hørt at det er mange som får brystkreft.

Og for å legge til en ting til - forstår ikke folk at hormoner er en naturlig greie? Kroppen trenger hormoner for å utvikle seg slik den skal. Spesielt for hannhunder. Hannhunder som ikke har fått utvikle seg slik de skal fra naturens side risikerer å bli feminine, underutviklet i muskulaturen og i det hele tatt. Nei takk..

Jeg ville, som sagt, helt glatt og uten diskusjon, operert meg selv for å hindre f.eks. brystkreft dersom jeg visste at jeg hadde stor sjanse for å utvikle det. Det er langt lavere risiko å operere på en frisk kropp enn en syk en. Jeg vil ikke si det er _stor_ risiko med narkose på hund, selvfølgelig alt etter hva man kaller stort. En viss risiko er det selvfølgelig, men den er minimal når det ikke finnes andre forhold som påvirker narkosen. For meg var den bittelille risikoen verdt det for å forebygge.

Jeg er enig i at det er mye som kan gjøres i avlen, og ikke bare når det gjelder dette. Jurkreft er veldig utbredt hos mange arter, og ytre ting påvirker også risikoen. Jeg vet ikke hvor mye man kan senke risikoen gjennom avl.

Fra denne siden:

Norges Veterinærhøyskoles (NVH) informasjonsskriv om jursvulst bekrefter at hver fjerde tispe i Norge vil utvikle ondartede jursvulster i løpet av livet, og gir blant annet informasjon om forebygging:

Det er velkjent at kastrering utført før andre løpetid gir en dramatisk reduksjon av risikoen for å få jursvulster senere i livet. I land som blant andre USA, hvor det er vanlig å kastrere tisper i ung alder, ser en derfor lite jursvulster.

Dette leste jeg under mine undersøkelser, og det synes jeg var ekstremt skummelt.

Jeg vil bare ha det på det rene at jeg overhodet ikke har uttalt meg om andres valg ang kastrering. Det er ikke opp til meg å dømme andres valg, og respekterer fullt ut at du har andre prioriteringer enn meg når det gjelder preventive inngrep. Det er et valg som baserer seg på å veie fordeler og ulemper opp mot hverandre, og vi alle vekter de ulike faktorene ulikt. Det eneste jeg ber om at den samme respekten tilbake for mitt valg og mine prioritering. Jeg ville som sagt bare belyse at en slikt valgt kan være mer gjennomtenkt enn det som kom frem av diskusjonen her. Om man er enig i konklusjonen eller ei, det er opp til hver enkelt, men jeg synes det er like feil at jeg blir dømt for å ville hindre at bikkja mi får visse sykdommer, som du synes det er å bli sett ned på for å beholde dine inntakte. Min mening om ditt valg: Dine hunder, din samvittighet ;)

Synes det er rimelig hårreisende at det tolkes som god dyrevelferd å legge i narkose og røske ut helt friske organer på helt friske dyr. Spesielt når det er et argument at dyrene skal "slippe hormonstyret". I all verden?! Har det ikke ramlet deg inn at hormonene har en funksjon..?

Vær så vennlig å ikke snakk til meg som om jeg er en uvitende tulling som handlet på impuls. Hvis ikke du klarer å skjønne det ut fra innlegget jeg skrev, så gjorde jeg mye research før jeg tok valget. Og som enhver som har gått ut av ungdomskolen, så vet jeg utmerket godt at hormoner har sine funksjoner. Jeg vet også at hormoner har ulike funksjoner, og at mange av disse funksjonene er irrelvante i dagens dyrehold. Jeg vet i tillegg at det faktum at et hormon har en funksjon, gjør det ikke automatisk til en positiv funksjon. Mange hormoner har negativ virkning på kroppen, alt etter situasjonen man er i. Og for en hund uten mulighet til å få utløp for formeringshormonene sine, så er de kun en belastning.

Nå regnes det av den gjengse nordmann at det er helt utmerket dyrevelferd å gjøre akkurat dette på katter, nemlig å legge i narkose og røske ut friske organer på friske dyr. Det eneste argumentet folk har for dette er formeringsbegrensning. Men forklar meg da hvorfor det også anbefales å kastrere innekatter som ikke skal avles på? De kan sammenlignes med hundenes situasjon på dette punktet. Jo, et av det sterkeste argumentene er nettopp for å "slippe hormonstyret". Nå har jo katter oftere løpetid enn hunder, men like fullt, det er store krefter i kroppen når hormonene raser.

Og du, fantastisk at du kun trekker frem hormonstress-argumentet, når det kun var et av mange, som samlet ble vurdert før jeg kom frem til en konklusjon.

Kanskje du kan linke til disse undersøkelsene? Jeg har kun hatt intakte tisper, og de fleste andre jeg kjenner som har tisper har heller ikke kastrert dem. Det er imidlertid et svært lite mindretall som har fått alvorlige plager knyttet til dette.

Som 2ne sier så jobber det faktisk veterinærer i MT også. I tillegg har jeg aldri møtt en eneste veterinær som mener jeg burde kastrere mine tisper av forebyggende årsaker, så igjen - jeg lurer på hvor du har dette fra?

Jeg linket til en side lenger opp, med et quote.

Jeg ble heller ikke anbefalt kastrering av tispa mi uoppfordret, bare så det er sagt. Men da jeg undersøkte dette, så snakket jeg med flere veterinærer, som alle sa ja til å kastrere Ayla på mitt grunnlag. En av veterinærene jeg snakket med var på Jeløya dyreklinikk, som er et stort dyresykehus med mange spesialister og stor kompetanse. De var prinsippielt for å kastrere som forbygging, forutsatt at man er godt opplyst om mulige bivirkninger. Som de fleste andre dyrleger, mente de forøvrig at kastrering ikke skal brukes som erstatning for trening, men det gjaldt jo hovedsaklig hanner. Må forøvrig nevne at i forarbeidene til dyrevelferdsloven ble omgang mellom hunder av samme kjønn trukket frem som et grunn til å kastrere. Jeg har mange ganger opplevd å bli rop til av andre hundeeiere på tur, med spørsmål om jeg har tispe eller hann, og jeg synes det er fantastisk for hundene at jeg kan si at min er kastrert, så det spiller ingen rolle. Ayla har fått mange venner på denne måten, venner hun aldri hadde hatt hvis hun var intakt.

-----

Føler jeg igjen må påpeke at jeg ikke uttaler meg på vegne av andre enn meg selv. Jeg synes det er en uting at så fort man uttaler seg om sine egne valg, tolker folk det dithen at man automatisk fordømmer og ser negativt på dem som velger det motsatte. Så for å klargjøre: Jeg mener overhodet ingenting, verken den ene eller den andre veien, om andre folk valg hva kastrering av hund gjelder. Det er meg knekkende likegyldig. Alle må leve med sine valg, enten man tar det ene eller det andre. Og jeg tok mitt ut fra mine prioriteringer, ingen andres. Så kutt ut å ta alt som ikke er personlig så fordømt fornærmende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kilde på jursvulster - hva har det med de 50% du nevnte tidligere?

Sorry, jeg trodde du sikta til sammenligninga med brystkreft. Jeg har ikke de sidene for hånden, det er snart 2 år siden jeg kastrerte Ayla. Jeg husker bare at jeg hang meg opp i at det var så mange som fikk problemer knyttet til løpetid. Mulig jeg kan finne igjen noe, men det får bli senere, for nå kom akkurat den ene katta hjem fra dyrlegen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså... Alle skal dø av NOE. Jursvulst eller hva det nå enn er. Med tanke på den utrolig avanserte genetiske pakka en hund faktisk består av, slår det meg som rart å medisinsk gå inn og operere for å unngå én sykdom som KAN dukke opp, for så å tro at det er det som kan gi hunden et langt og godt liv. Det er et helt hav av ting som kan ta livet av en hund. Man kan ikke gardere seg mot alt det..

Den eneste tispa min oppdretter har kastrert forresten (av mange! Av medisinske årsaker vel og merke), er også den eneste som er avlivet som følger av komplikasjoner etter selve kastreringen. De andre har ikke fått hverken kreft eller farlige svulster. De er døde/avlivet pga uhelbredelig bekkenløsning, alderdom, gemyttproblemer, ryggskade for å nevne noe...

- Maria

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare sånn innspill til jursvulster, tispa vår har kul i juret, uvisst om det er jursvulst eller en annen form for svulst. På henne fikk vi beskjed om at med mindre den vokser fort eller det kommer flere så anbefaler de ikke å fjerne den, for det er noe hun kommer til å dø med og ikke av. Hun er 6 år. Forøvrig kastrert pga komplikasjoner før under og etter løpetid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså... Alle skal dø av NOE. Jursvulst eller hva det nå enn er. Med tanke på den utrolig avanserte genetiske pakka en hund faktisk består av, slår det meg som rart å medisinsk gå inn og operere for å unngå én sykdom som KAN dukke opp, for så å tro at det er det som kan gi hunden et langt og godt liv. Det er et helt hav av ting som kan ta livet av en hund. Man kan ikke gardere seg mot alt det..

Den eneste tispa min oppdretter har kastrert forresten (av mange! Av medisinske årsaker vel og merke), er også den eneste som er avlivet som følger av komplikasjoner etter selve kastreringen. De andre har ikke fått hverken kreft eller farlige svulster. De er døde/avlivet pga uhelbredelig bekkenløsning, alderdom, gemyttproblemer, ryggskade for å nevne noe...

- Maria

Har jeg noe stede gitt uttrykk for at jeg tror kastrering garanterer en frisk hund og et langt liv? I så fall beklager jeg, for jeg forstår selvfølgelig at det er en haug med andre ting som kan ramme Ayla. Men jeg vet 100% sikkert at hun verken vil få kreft i livmor og/eller eggstokk, eller livmorbetennelse. Har forøvrig hatt en katt som nesten døde av lukket livmorbetennelse, før kastrering av hunnkatter ble vanlig, så mulig det har påvirket meg til å være ekstra redd for dette.

En kilde på jursvulster - hva har det med de 50% du nevnte tidligere?

denne siden står dette. Selv om det fortsatt er jurkreft, så er det skremmende:

Sterilisering før 1. løpetid senker risikoen for brystkreft til 0,5%. Sterilisering mellom 1. og 2. løpetid senker risikoen til 8%, mellom 2. og 4. løpetid senkes risikoen til 25%. Etter 4. løpetid er det ingen effekt på kreftrisikoen, dvs ca 40-50% av hundene vil få brystkreft når de blir 7-10år.

Her står dette:

På dyr som hos menneske rammer kreftsykdom oftere de eldste pasientene, med unntak av enkelte kreftsykdommer som er vanligere hos unge. Statistikken sier at halvparten av alle hunder over 10 år vil utvikle kreft.

På hund og katt ser vi oftest kreft i jurkjertlene hos hunndyr og testiklene hos hanndyr.

Ang livmorbetennelse:

Livmorbetennelse er en av de vanligste sykdommene hos tisper uansett rase og også den vanligste årsaken til bukoperasjon på tisper. I Sverige rammes omkring 8000 tisper hvert år og gjennomsnittlig rammes hver fjerde tispe av sykdommen innen de fyller 10 år.

Nå er ikke jeg ekspert, men vil anta at det er nogenlunde likt for Norge?

Og innbilt svangerskap:

Man regner med at 40 % av alle tisper rammes av et fenomen som kalles innbilt drektighet.

Sunn fornuft tilsier jo dermed at over halvparten av alle tisper vil få et eller flere av disse problemene. For jeg regner med at det ikke er sånn at de 40% som får innbilt også for alt det andre, og dermed kansellerer ut andre tisper. Var dette gode nok kilder? Slike tall skremte meg nok i hvertfall ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men livmorbetennelse behandles stort sett med antibiotika.

Ja. Luna fikk nettopp det, ikke så lenge etter eierbytte, og de tok det med antibiotika. Det er vel ikke vanlig at hunder dør av livmorsbetennelse? Får de det igjen og igjen så er det jo bare å kastrere, men å kastrere fordi man -kanskje- kan få det..? Er ikke helt med på den, kjenner jeg.

Og så er det jo igjen dette med avl da. Hvis man rutinemessig kastrerer hunder, hvordan vet man hva man faktisk har mellom hendene? Man kan ikke kun se på foreldredyrene, men helheten på hele slekta, og hvis alle da er kastrert så vet man ikke om eventuelle sykdommer knyttet til livmor, hormonforstyrrelser osv osv.

Og hvis de fleste kastreres som 6 mnd, hvilke avlsdyr kan man velge i? Svært få.

@Lene_S Hva er galt med innbilt svangerskap? Man vet ikke om det er et problem før man faktisk har prøvd. Min Labrador hadde det. Hun hadde litt melk i pattene. Nothing more. Selvfølgelig kan det være et problem også, men det er svært få som faktisk merker noe til det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Luna fikk nettopp det, ikke så lenge etter eierbytte, og de tok det med antibiotika. Det er vel ikke vanlig at hunder dør av livmorsbetennelse? Får de det igjen og igjen så er det jo bare å kastrere, men å kastrere fordi man -kanskje- kan få det..? Er ikke helt med på den, kjenner jeg.

Og så er det jo igjen dette med avl da. Hvis man rutinemessig kastrerer hunder, hvordan vet man hva man faktisk har mellom hendene? Man kan ikke kun se på foreldredyrene, men helheten på hele slekta, og hvis alle da er kastrert så vet man ikke om eventuelle sykdommer knyttet til livmor, hormonforstyrrelser osv osv.

Og hvis de fleste kastreres som 6 mnd, hvilke avlsdyr kan man velge i? Svært få.

@Lene_S Hva er galt med innbilt svangerskap? Man vet ikke om det er et problem før man faktisk har prøvd. Min Labrador hadde det. Hun hadde litt melk i pattene. Nothing more. Selvfølgelig kan det være et problem også, men det er svært få som faktisk merker noe til det.

Mja. Jeg har bare hatt livmorbetennelse på hund to ganger (ila 27 år og x-antall tisper) Det gikk ikke bra. Men da pga at hundene var såpass oppe i årene for sine respektive raser, at vet (og jeg) ikke ville opperere dem...

Men, både livmorbetennelse og jursvulster er vel hormonstyrt, og dermed har arv en stor rolle. Den ene av de som fikk livmorbetennelse, var et hormonhelvete i forbindelse med løpetid. I tillegg til betennelse, viste det seg at livmoren var full av cyster. Klart det var en sammenheng der.... (forøvrig en hund som aldri ble avlet på)

Eneste hunden jeg noengang har hatt jursvulst på, ble sprøytet mot uønsket drektighet et par år før. Neppe tilfeldig...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare hatt en hund som ble mer enn 10 år jeg, og det var en hannhund (som ble kastrert pga prostataproblemer btw), og tenker at jeg er fornøyd om mine hunder blir såpass som 10 år.

Å kastrere fordi de kanskje kan få kreft, blir for meg som å kupere hale for å unngå haleknekk, eller kupere ører for å unngå øreproblemer. Å fjerne friske kroppsdeler for å forebygge noe som kanskje aldri blir et problem, er ikke helt min greie.

Katter og hunder har ikke løpetid på samme måte, de lever ikke samme liv, og den dagen vi oversvømmes av valper hver eneste sommer som druknes, slås ihjel eller blir avlevert på veterinærklinikk fordi folk ikke gidder å finne hjem til de, da skal jeg vurdere om jeg ikke skal skifte standpunkt ang kastrering av hund. Inntil da, så fortsetter jeg å sammenligne kastrering og kupering - moralsk forkastelig så sant det ikke gjøres av medisinske grunner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mja. Jeg har bare hatt livmorbetennelse på hund to ganger (ila 27 år og x-antall tisper) Det gikk ikke bra. Men da pga at hundene var såpass oppe i årene for sine respektive raser, at vet (og jeg) ikke ville opperere dem...

Men, både livmorbetennelse og jursvulster er vel hormonstyrt, og dermed har arv en stor rolle. Den ene av de som fikk livmorbetennelse, var et hormonhelvete i forbindelse med løpetid. I tillegg til betennelse, viste det seg at livmoren var full av cyster. Klart det var en sammenheng der.... (forøvrig en hund som aldri ble avlet på)

Eneste hunden jeg noengang har hatt jursvulst på, ble sprøytet mot uønsket drektighet et par år før. Neppe tilfeldig...

Jeg sier jo ikke at det ikke skjer, men hvor vanlig er det at de blir så dårlige at de dør/må avlives? Det tror jeg er ytterst få. Og hvis det først blir så ille som at de får en helvetesbetennelse, eller får det kronisk, så kan man jo kastrere. Resten er jeg enig i :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes heller ikke kreft i en alder av 10 år er avskrekkende på noe som helst vis. Men jeg operer jo heller ikke 6åringen min, hun er ikke 100% frisk ellers, så legger ikke henne i narkose med mindre jeg virkelig må. Hun klarte kastreringen fint, ikke dermed sagt at neste omgang går like bra.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men livmorbetennelse behandles stort sett med antibiotika.

Vel, ikke i følge denne:

Milde tilfeller av livmorbetennelse kan behandles med antibiotika om det oppdages i et tidlig stadium. Det er da viktig at man følger opp behandlingen med ultralyd til alle tegn på sykdom har blitt borte. Pyometra kan behandles på flere ulike måter. Den mest vanlige og effektive (fordi den hindrer tilbakefall) er sterilisering, dvs at man opererer tispa og tar bort livmor og eggstokker.

Ja. Luna fikk nettopp det, ikke så lenge etter eierbytte, og de tok det med antibiotika. Det er vel ikke vanlig at hunder dør av livmorsbetennelse? Får de det igjen og igjen så er det jo bare å kastrere, men å kastrere fordi man -kanskje- kan få det..? Er ikke helt med på den, kjenner jeg.

Og så er det jo igjen dette med avl da. Hvis man rutinemessig kastrerer hunder, hvordan vet man hva man faktisk har mellom hendene? Man kan ikke kun se på foreldredyrene, men helheten på hele slekta, og hvis alle da er kastrert så vet man ikke om eventuelle sykdommer knyttet til livmor, hormonforstyrrelser osv osv.

Og hvis de fleste kastreres som 6 mnd, hvilke avlsdyr kan man velge i? Svært få.

@Lene_S Hva er galt med innbilt svangerskap? Man vet ikke om det er et problem før man faktisk har prøvd. Min Labrador hadde det. Hun hadde litt melk i pattene. Nothing more. Selvfølgelig kan det være et problem også, men det er svært få som faktisk merker noe til det.

Igjen, og jeg kan nesten ikke tro at jeg må poengtere det enda en gang: Det var ikke faren for livmorbetennelse alene som gjorde at jeg tok dette valget, men en samlet vurdering av alle fordeler og bakdeler. Skriver jeg virkelig så uforståelig at dette poenget ramler så til de grader ut?

Og jeg har heller ikke sagt et pip om rutinemessig kastrering. Jeg har kun uttalt meg om mitt eget valg, og argumentert for hvorfor jeg tok det valget. Spørsmålet om hvilke avlsdyr man kan velge i hvis de fleste blir kastrerte blir for fjernt. Uansett hvor intakt Ayla hadde vært, og uansett hvor egnet hun måtte ha vært, så ville hun aldri blitt avlet på. Akkurat som at jeg kastrerte den av mine katter som er rasekatt. Samme hvor fin han er, og han er et prakteksemplar i følge oppdretter, så skulle han aldri brukes i valg. Mitt dyr, mitt valg. All den tid man ikke kan tvinge folk til å bruke dyrene sine i avl, intakte eller "perfekte", så er spørsmålet ditt irrelevant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare hatt en hund som ble mer enn 10 år jeg, og det var en hannhund (som ble kastrert pga prostataproblemer btw), og tenker at jeg er fornøyd om mine hunder blir såpass som 10 år.

Å kastrere fordi de kanskje kan få kreft, blir for meg som å kupere hale for å unngå haleknekk, eller kupere ører for å unngå øreproblemer. Å fjerne friske kroppsdeler for å forebygge noe som kanskje aldri blir et problem, er ikke helt min greie.

Katter og hunder har ikke løpetid på samme måte, de lever ikke samme liv, og den dagen vi oversvømmes av valper hver eneste sommer som druknes, slås ihjel eller blir avlevert på veterinærklinikk fordi folk ikke gidder å finne hjem til de, da skal jeg vurdere om jeg ikke skal skifte standpunkt ang kastrering av hund. Inntil da, så fortsetter jeg å sammenligne kastrering og kupering - moralsk forkastelig så sant det ikke gjøres av medisinske grunner.

Nå har jeg en rase som kan bli dobbelt så gammel da, men det er vel heller ikke av betydning?

Hvis ikke du klarer å se en forskjell på å forebygge sykdommer med høy forekomst og som er potensielt dødelige, og å bruke "smårusk" som knekt hale som unnskyld for at man vil at bikkja skal se tøff ut, da har ikke vi noe å diskutere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, ikke i følge denne:

 

 

Igjen, og jeg kan nesten ikke tro at jeg må poengtere det enda en gang: Det var ikke faren for livmorbetennelse alene som gjorde at jeg tok dette valget, men en samlet vurdering av alle fordeler og bakdeler. Skriver jeg virkelig så uforståelig at dette poenget ramler så til de grader ut?

 

Og jeg har heller ikke sagt et pip om rutinemessig kastrering. Jeg har kun uttalt meg om mitt eget valg, og argumentert for hvorfor jeg tok det valget. Spørsmålet om hvilke avlsdyr man kan velge i hvis de fleste blir kastrerte blir for fjernt. Uansett hvor intakt Ayla hadde vært, og uansett hvor egnet hun måtte ha vært, så ville hun aldri blitt avlet på. Akkurat som at jeg kastrerte den av mine katter som er rasekatt. Samme hvor fin han er, og han er et prakteksemplar i følge oppdretter, så skulle han aldri brukes i valg. Mitt dyr, mitt valg. All den tid man ikke kan tvinge folk til å bruke dyrene sine i avl, intakte eller "perfekte", så er spørsmålet ditt irrelevant. 

Det folk gjør her er å trekke frem potensielle konsekvenser om "alle" hadde valgt som deg. Mangelen på genetisk variasjon innad i raser er et problem allerede, og vil bli langt verre om det blir normen å kastrere. På sikt kan det påføre veldig mange hunder mye lidelse.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg en rase som kan bli dobbelt så gammel da, men det er vel heller ikke av betydning?

Hvis ikke du klarer å se en forskjell på å forebygge sykdommer med høy forekomst og som er potensielt dødelige, og å bruke "smårusk" som knekt hale som unnskyld for at man vil at bikkja skal se tøff ut, da har ikke vi noe å diskutere.

Det har jeg og. Det er allikevel ikke hormonrelaterte sykdommer som har gjort at de har dødd tidlig.

Hva som er høy forekomst av dødelig sykdom er tydeligvis et definisjonsspørsmål. At det er en viss risiko for jursvulster eller kreft når hunden er mellom 7-10 år gamle, er likegyldig om bikkja ikke blir 7-10 år gammel, ikke sant? At det er en viss risiko for jursvulster, kreft eller livmorbetennelse, betyr ikke at det er dødelig heller.

Jeg har forøvrig stelt en hund med "smårusk" som haleknekk, det grodde aldri ordentlig det, fordi bikkja gikk og slo det opp igjen hele tiden. Noe av det samme med en hund som fikk blodøre, som ble behandlet om igjen og om igjen og om igjen. Ingen av de ville hatt de problemene de hadde om de var kupert. Halekupering er knapt nok et inngrep, med fint liten sjanse for komplikasjoner med dødelig utfall (som det er med større operasjoner). Så fortsatt. Kastrering som forebyggende er for meg moralsk forkastelig. Du må gjerne være uenig, du må gjerne mene du har tatt et velutdannet og vel gjennomtenkt valg, det forandrer ikke mitt standpunkt noe større.

Det folk gjør her er å trekke frem potensielle konsekvenser om "alle" hadde valgt som deg. Mangelen på genetisk variasjon innad i raser er et problem allerede, og vil bli langt verre om det blir normen å kastrere. På sikt kan det påføre veldig mange hunder mye lidelse.

Jeg fant en lovende potensiell hanne i dag, som både så skapelig ut, var helsetestet, hadde gått en fin MH og konkurrerte aktivt i agility. Han var selvsagt kastrert. Det er nesten til å grine av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det folk gjør her er å trekke frem potensielle konsekvenser om "alle" hadde valgt som deg. Mangelen på genetisk variasjon innad i raser er et problem allerede, og vil bli langt verre om det blir normen å kastrere. På sikt kan det påføre veldig mange hunder mye lidelse.

Ja, jeg skjønner hva folk prøver på. Det jeg ikke skjønner er hvordan det kan påvirke den genetiske variasjonen. For jeg vil jo tippe at de som tar det samme valget som meg, også gjør det med samme utgangspunkt som meg, nemlig at de ikke vil/skal/kan avle på bikkja. Den vil ikke bli avlet på uansett hvor intakt den måtte være. Ergo, genetikken taper ingenting. At genpoolen er alt for liten innenfor alt for mange raser, er et helt annet spørsmål, og et som skal tas på alvor, men jeg tror faktisk ikke det faktum at bikkjer som ikke skal avles på uansett blir kastrerte påvirker dette i særlig stor grad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg skjønner hva folk prøver på. Det jeg ikke skjønner er hvordan det kan påvirke den genetiske variasjonen. For jeg vil jo tippe at de som tar det samme valget som meg, også gjør det med samme utgangspunkt som meg, nemlig at de ikke vil/skal/kan avle på bikkja. Den vil ikke bli avlet på uansett hvor intakt den måtte være. Ergo, genetikken taper ingenting. At genpoolen er alt for liten innenfor alt for mange raser, er et helt annet spørsmål, og et som skal tas på alvor, men jeg tror faktisk ikke det faktum at bikkjer som ikke skal avles på uansett blir kastrerte påvirker dette i særlig stor grad.

Men du må se litt lenger enn kun foreldredyra. Genetikk er mer enn bare mor + far. Man må se på hele slekta, alle søsknene til mor + far, alle forfedre og deres søsken, ikke bare mor + far. Hvordan vet man hvordan alle disse hundene egentlig er når det kun er avlsdyrene som er intakte? Hvis alle kastrerer før første løpetid så har man jo ikke oversikt over om slekta sliter med hormonforstyrrelser, og da går det ikke an å avle seg vekk fra det. Man vet heller ikke hvordan gemytt de egentlig har heller, for en tidlig kastrering kan endre så utrolig mye fordi de ikke får gå gjennom den naturlige utviklingen.

Og ja, genpoolen blir liten hvis for mange hadde tenkt som deg. Hvordan vet man at bikkja ikke burde gå i avl når den ikke har blitt året en gang..?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ergo, genetikken taper ingenting. At genpoolen er alt for liten innenfor alt for mange raser, er et helt annet spørsmål, og et som skal tas på alvor, men jeg tror faktisk ikke det faktum at bikkjer som ikke skal avles på uansett blir kastrerte påvirker dette i særlig stor grad.

Genpoolen blir så liten fordi at altfor få individer i hver rase går videre i avl. Løsninga på det er at flere individer går i avl, ikke at flere kastrerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du må se litt lenger enn kun foreldredyra. Genetikk er mer enn bare mor + far. Man må se på hele slekta, alle søsknene til mor + far, alle forfedre og deres søsken, ikke bare mor + far. Hvordan vet man hvordan alle disse hundene egentlig er når det kun er avlsdyrene som er intakte? Hvis alle kastrerer før første løpetid så har man jo ikke oversikt over om slekta sliter med hormonforstyrrelser, og da går det ikke an å avle seg vekk fra det. Man vet heller ikke hvordan gemytt de egentlig har heller, for en tidlig kastrering kan endre så utrolig mye fordi de ikke får gå gjennom den naturlige utviklingen.

Og ja, genpoolen blir liten hvis for mange hadde tenkt som deg. Hvordan vet man at bikkja ikke burde gå i avl når den ikke har blitt året en gang..?

Selvfølgelig ser man lenger enn foreldredyra, og poengene dine ang tapt informasjon om ulike problemer hos kastrerte dyr er legitime, for all del. Men det påvirker ikke genpoolen, fordi de som blir kastrerte uansett ikke ville bli brukt i avl.. De klarer jo på et vis å opprettholde avl i USA, selv om 90% av hundene er kastrerte.

Jeg snakker ikke om hvorvidt man vet ditt eller datt om bikkja, for det er uinteressant i denne sammenhengen. Det spiller ingen trille om man vet om bikkja hadde egna seg i avl eller ei, for guess what, det er lov å ikke avle på egna bikkjer. Spesielt når det gjelder tisper er det et stort spørsmål om man vil la bikkja gå i avl eller ei. Det er et stort ansvar å ha valper, et ansvar jeg ikke føler meg klar for, om jeg noen gang føler det, eller får lyst. Ergo, Ayla ville ALDRI bli brukt i avl, samme hvor "perfekt" hun måtte ha vist seg å være. Og jeg er nok ikke alene om å bestemme meg for å ikke avle på bikkja åkke som. Hvilken rolle spiller det da for deg om min hund, som aldri, aldri, aldri skal få valper, blir kastrert? Det påvirker ikke genpoolen en tøddel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg skjønner hva folk prøver på. Det jeg ikke skjønner er hvordan det kan påvirke den genetiske variasjonen. For jeg vil jo tippe at de som tar det samme valget som meg, også gjør det med samme utgangspunkt som meg, nemlig at de ikke vil/skal/kan avle på bikkja. Den vil ikke bli avlet på uansett hvor intakt den måtte være. Ergo, genetikken taper ingenting. At genpoolen er alt for liten innenfor alt for mange raser, er et helt annet spørsmål, og et som skal tas på alvor, men jeg tror faktisk ikke det faktum at bikkjer som ikke skal avles på uansett blir kastrerte påvirker dette i særlig stor grad.

Dette blir litt både og i mitt hode. Om man kastrerer en hund fordi den har hormonelle issues, så taper rasen selvsagt ingenting på at individet utgår fra avl. Tvert i mot. Men om man kastrerer før man vet noe særlig om hunden (som valp/tidlig unghund) som en forbyggende greie, så kan det selvsagt påvirke det tilgjengelige avlsmaterialet, om det blir en vanlig praksis.

En annen ting; om mange rutinemessig kastrerer, så vil man jo etterhvert vite svært lite om evt. hormonelle problemer på linjer/raser? (Jupp, alle søsknene til avlshund x er såå velfungerende. At de er kastrerte er ikke så nøye....)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

@Lene_s

Denne diskusjonen er like gammel og lang som diskusjonen om burbruk og flexiline. Den har omtrent samme Svart/hvit tenkning og argumentasjon. Uansett hvor mange gode argumenter du måtte ha for din sak, så vil det alltid være noen som er uenige og ikke ser det på samme måten. Da har man to valg: 1. Man forsetter å diskutere uten å få andre resultater enn frustrasjon og høyt blodtrykk eller 2. Gå ut og tren hunden din. Mye mer fruktbart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir litt både og i mitt hode. Om man kastrerer en hund fordi den har hormonelle issues, så taper rasen selvsagt ingenting på at individet utgår fra avl. Tvert i mot. Men om man kastrerer før man vet noe særlig om hunden (som valp/tidlig unghund) som en forbyggende greie, så kan det selvsagt påvirke det tilgjengelige avlsmaterialet, om det blir en vanlig praksis.

En annen ting; om mange rutinemessig kastrerer, så vil man jo etterhvert vite svært lite om evt. hormonelle problemer på linjer/raser? (Jupp, alle søsknene til avlshund x er såå velfungerende. At de er kastrerte er ikke så nøye....)

Men, som jeg har prøvd å påpeke flere ganger, så betyr ikke en intakt hund at den automatisk er tilgjengelig for avl. Hvis "alle" intakte tisper som egnet seg skulle gå inn i avl, ville det medføre andre problemer. Langt fra alle hundeeiere egner seg for å ta vare på hele kull med valper. Den gjennomsnittlige hundeeieren har ikke kunnskaper, erfaring eller interesse av den store jobben som følger med et valpekull, og man ville da fått en en haug med usosialiserte, dårlig miljøtrente valper i hendene på nye middelmådig interesserte hundeeiere. Det er jo ikke noen ønskesituasjon. Da vil jeg si det er bedre at folk som ikke er interesserte i å avle kastrerer. Og siden rasesnobberiet regjerer her på Sonen (ikke myntet på noen spesifikke personer), vil jeg jo tro at dersom flere av de gjennomsnittlige hundeeierene kastrerte, ville det føre til langt mindre uhellskull, som ofte er blanding med den kjekke unge herren av en annen rase oppi veien --> stormende jubel på Sonen ;)

@Lene_s

Denne diskusjonen er like gammel og lang som diskusjonen om burbruk og flexiline. Den har omtrent samme Svart/hvit tenkning og argumentasjon. Uansett hvor mange gode argumenter du måtte ha for din sak, så vil det alltid være noen som er uenige og ikke ser det på samme måten. Da har man to valg: 1. Man forsetter å diskutere uten å få andre resultater enn frustrasjon og høyt blodtrykk eller 2. Gå ut og tren hunden din. Mye mer fruktbart.

Hehe, jeg begynner å skjønne dette. Er nå moro å diskutere læll ;) Og Ayla har fått sin del i dag, hun, nå sover hun søtt <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...