Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen som kjenner rasen?

Skal anskaffe meg hund, og vurderer bichon frise. Men lurer litt på aktivitetsnivå. Jeg går mye i skogen og på fjellet. Klarer denne rasen en liten vandretur, der man gjerne går 5-6 timer om dagen?

  • Like 1
Skrevet

Ja jeg har en bichon havanais som er ganske lik friseen og han elsker lange fjellturer :)

dsc_1763-2.jpg?w=300&h=199

På bildet er han på en av fjelltoppene i fjellkjeden Syv søstre :) Eieren hadde mer problemer med å komme seg opp enn hunden :P Så jeg tror ikke du skal tenke på at den ikke kan være med på langtur. Men som Malamuten sier må man jo selvfølgelig gjøre de vant til mye aktivitet og når de er små valper blir 5-6 timer for langt. Da er det jo veldig praktisk at de passer i sekken :)

Skrevet

De aller fleste hunder (utenom hunder med pusteproblemer eller andre skavanker) kan gå laaaaaaange turer så lenge de har et visst opptreningsgrunnlag. :) Ser ingen grunn til at en godt trent og frisk bichon ikke skal kunne gå 5-6 timer på tur. :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg gikk lange turer uten problem med min tantes frisee :) Han elsket å få gå turer, men var ikke så glad i vann og å bli våt, så han ville helst gå tørt, det var det eneste jeg måtte tenke på liksom. Han ble døds sur om han ble våt på labbene bare :D Herlig hund.

Skrevet

Vår bichon frisé er med timesvis i skogen og han fyller 12 år om få dager :) Eneste hinderet med rasen er pelsen på vinteren. På sommeren holdes han helt kort, så han slipper at alt fester seg når vi er midt inni skogen!

Guest Yellow
Skrevet

Alle raser kan bli med på lange turer så lenge de er trent opp til det og er friske nok, som tidligere nevnt.

Har Havanais som derimot er helt ekstremt frysepinne, så blir ikke mye lange turer på vintertid når det er en del minus pga det (han vil ikke uansett om han kles på godt, fryser som sagt ekstremt lett). Men er jo forskjeller på alle, passet ofte en Frisé tidligere som tålte kulden bedre enn min og.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Har ei bichon frise på 10 år :) hun har ingen problemer med å følge med på tur hvor enn det måtte være. Men hun har blitt dratt med overalt siden hun var liten, og er vant til lange gåturer :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...