Gå til innhold
Hundesonen.no

Stille i Danmark med Norsk Champion


SaraSL
 Share

Recommended Posts

Jeg velger konsekvent championklassen i de landene man kan det så snart mine hunder er Norsk champion.

Jeg tenker som så at er dommeren litt usikker på rasen, så er det en fordel å stille i championklassen da det vitner om en viss kvalitet på hunden.

Brant meg litt på det i Italia, da jeg ikke visste at man der ikke får cert i championklassen.

Så det lønner seg å sjekke før man velger...

Men i Norden er det ikke noe problem, der konkurrerer man om cert også i championklassen-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, man kan velge - åpen, champion eller veteran (hvis man har alderen inne) - kanskje unghund også hvis champ.kravet er 15 mndr her i Norge (vet ikke om det er det på noen raser i Norge).

Tja, hva er enklest? Hva er best? Hvor har man størst sjanse? Det vil jeg si kommer an på hvilke andre hunder som stiller, og hvor bra ens egen hund er. Er den litt ung og ikke helt i topp utvikling vil det kanskje være enklere å vinne i åpen klasse fremfor å stille imot 4-5 åringer i topp pels/utvikling i championklassen?

Men til slutt (dvs i beste hann/tispe klasse) så må man uansett slå alle andre hundene i rasen som ikke er champion i det landet man stiller for å få cert'et, da...

:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke opp til dommeren - det er titler som avgjører hvilken hund som får cert'et. Den allerede danske championen kan ikke ta det imot. Om OM så eieren gjør det på utstillingen, så blir det endret på DKK etterpå.

:-)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan være en ulempe å stille i championklassen også, dersom det er mange gode hunder med. En venninne har en hund som er nettopp dansk champion, men ikke norsk champion, og hun stiller da i championklassen i Norge i håp om å få certet hun trenger. På en utstilling kommenterte dommeren "du får ikke CK for hunden er jo uansett champion"... "Ja, dansk champion, ikke norsk champion". Oooops! :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om dommeren tror hunden er dansk champ og gir certet til hunden etter?

Hvis du har en norsk champion har du sikkert stilt nok til å vite at utlevering av sløyfer og noteringer av premieringer ikke gjøres av dommeren ;)

Hvilken klasse er en evig vurdering, noen ganger treffer man, andre ganger ikke...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje litt OT, men et spørsmål jeg føler at jeg aldri får et konkret svar på fordi alle andre som jeg spør svarer vidt forskjellige ting er om en norsk hund kan bli CH i et annet land før den evt skulle bli det i Norge? Og om det da blir for eksempel 3 svenske cert og evt brukskrav - og smack, svensk CH? :) Noen sier at det går, andre sier at det ikke funker sånn...Men så ble jeg usikker når jeg leste Tuvane sitt innlegg :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje litt OT, men et spørsmål jeg føler at jeg aldri får et konkret svar på fordi alle andre som jeg spør svarer vidt forskjellige ting er om en norsk hund kan bli CH i et annet land før den evt skulle bli det i Norge? Og om det da blir for eksempel 3 svenske cert og evt brukskrav - og smack, svensk CH? :) Noen sier at det går, andre sier at det ikke funker sånn...Men så ble jeg usikker når jeg leste Tuvane sitt innlegg :hmm:

Ja, det kan den :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje litt OT, men et spørsmål jeg føler at jeg aldri får et konkret svar på fordi alle andre som jeg spør svarer vidt forskjellige ting er om en norsk hund kan bli CH i et annet land før den evt skulle bli det i Norge? Og om det da blir for eksempel 3 svenske cert og evt brukskrav - og smack, svensk CH? :) Noen sier at det går, andre sier at det ikke funker sånn...Men så ble jeg usikker når jeg leste Tuvane sitt innlegg :hmm:

Jada, hunden kan bli champion i hele verden før den blir champion i Norge. Oppfyller du kravene til championat i et land vil hunden får championat der, uansett om den har championat i hjemlandet eller ikke. :) Venninna mi sin hund er som sagt dansk champion, men ikke norsk champion, og det er en norskregistrert hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har samme dilemma, er ute etter det nordiske championatet og skal til Sverige i sommer med en hund med en stor og tydelig feil...

Jeg har 3 alternativer

1. Åpen klasse - negativt der er at dommer sikkert umiddelbart forstår hvorfor denne ikke er champion :D positivt- han står ikke med championene

2. Bruksklasse - dette føler jeg forsvarer feilen hans (lavstilt og grov) Så lenge brukskravet er LC/racing .

3. Champion klassen - negativt er at han når ikke de andre championene til knærne om det kommer flere :D Positivt om det ikke kommer så mange evt om man er alene i champion klassen og dommer er usikker.

Bruks virker jo safest?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, hunden kan bli champion i hele verden før den blir champion i Norge. Oppfyller du kravene til championat i et land vil hunden får championat der, uansett om den har championat i hjemlandet eller ikke. :) Venninna mi sin hund er som sagt dansk champion, men ikke norsk champion, og det er en norskregistrert hund.

DET kan vi like! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Iben skal til Hillerød utstillinga i Danmark i sept. Hun har to små cert her i norge og er 17 mnd i mårra. Hun vil være 21 mnd på Hillerød utstillinga og vi skal på en Terrierutstilling samme helgen en annen plass. Hva skjer om Iben skulle få ett stort cert i Danmark? Tviler på at det skjer men hvisomatte...? Blir hun Dansk Champion? Må hun ha flere? Er ikke så inne på alt det her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Iben skal til Hillerød utstillinga i Danmark i sept. Hun har to små cert her i norge og er 17 mnd i mårra. Hun vil være 21 mnd på Hillerød utstillinga og vi skal på en Terrierutstilling samme helgen en annen plass. Hva skjer om Iben skulle få ett stort cert i Danmark? Tviler på at det skjer men hvisomatte...? Blir hun Dansk Champion? Må hun ha flere? Er ikke så inne på alt det her :)

Så lenge hun ikke er norsk champion skjer det ikke noe som helst. :) Men du vil få et hvilende cert som vil aktiveres dersom hun blir champion i et annet land. :) Hun er uansett under 24 mnd og kan derfor ikke få noe championat før hun blir to år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har samme dilemma, er ute etter det nordiske championatet og skal til Sverige i sommer med en hund med en stor og tydelig feil...

Jeg har 3 alternativer

1. Åpen klasse - negativt der er at dommer sikkert umiddelbart forstår hvorfor denne ikke er champion :D positivt- han står ikke med championene

2. Bruksklasse - dette føler jeg forsvarer feilen hans (lavstilt og grov) Så lenge brukskravet er LC/racing .

3. Champion klassen - negativt er at han når ikke de andre championene til knærne om det kommer flere :D Positivt om det ikke kommer så mange evt om man er alene i champion klassen og dommer er usikker.

Bruks virker jo safest?

Still i bruks, er jo der han har henta de fleste certa fra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Iben skal til Hillerød utstillinga i Danmark i sept. Hun har to små cert her i norge og er 17 mnd i mårra. Hun vil være 21 mnd på Hillerød utstillinga og vi skal på en Terrierutstilling samme helgen en annen plass. Hva skjer om Iben skulle få ett stort cert i Danmark? Tviler på at det skjer men hvisomatte...? Blir hun Dansk Champion? Må hun ha flere? Er ikke så inne på alt det her :)

Som @Tuvane sier så blir hun ikke CH før etter hun har fylt 24 mnd. Det skiller ikke på store og små cert i Danmark, så samme hvilken utstilling hun får cert på så blir det hvilende (det utløses den dagen hun blir ch i f.eks Norge)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK :) vi skal på NKK Drammen, Trondheim og Hamar iløpet av året, i tilegg til spesialen og muligens EDS.

Det jeg tenkte på var om det er noe vits i å stille på alt dette om hun ikke kan ta imot certet pga lav alder :) Men da får hun bare vente til 24 mnd på å bli Champion ikke at jeg tror hun blir å få storcertet innen 24 mnd da konkurransen er megastor, men er lov å drømme :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...