Gå til innhold
Hundesonen.no

Jaging av katt...


JTT
 Share

Recommended Posts

Jeg har to (heldigvis) små hunder som begge blir idioter når de ser en katt. Å lære de å ikke jage syklister, joggere, biler osv har tatt tid, men gått relativt greit. Men så er det disse kattene, da.

Noen som har tips (og teskjemetodeforklaring) til etisk forsvarlig måte å trene en hund til å ikke jage katt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om du lar de møte en skikkelig mons?

Monsen til naboen jager rever, så småhundene mine vet at han er sjefen over alle sjefer, og holder seg unna.

Om hundene dine får treffe en mons a la dette, lærer de kanskje en lekse som er rask og effektiv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om du lar de møte en skikkelig mons?

Monsen til naboen jager rever, så småhundene mine vet at han er sjefen over alle sjefer, og holder seg unna.

Om hundene dine får treffe en mons a la dette, lærer de kanskje en lekse som er rask og effektiv?

Det funket ikke på min hund, hun var i utgangspunktet sånn passe gira på katter. Men etter å ha blitt overfalt av ett par har hun blitt helt koko rundt katter.

Så den taktikken kan slå begge veier tror jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to (heldigvis) små hunder som begge blir idioter når de ser en katt. Å lære de å ikke jage syklister, joggere, biler osv har tatt tid, men gått relativt greit. Men så er det disse kattene, da.

Noen som har tips (og teskjemetodeforklaring) til etisk forsvarlig måte å trene en hund til å ikke jage katt?

Kan du ikke bruke samme metode som du brukte på syklister osv om det gikk greit da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Sitt. Hjernevaske hunden på sitt og provoser den gradvis mer og mer på at den skal sitte. Altså sitt masse skrytt sitt inne masse skryt sitt ute nær deg sitt lengere unna, sitt og du hiver en leke over hode på den og den skal fortsatt sitte også videre Leken går som belønning når du har kommet bort til hunden og løst den ut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer vell litt an på hvilken type hund det er og hvor mye jaktinnstinkt den har og. Noen kommer til å jage uansett hva du gjør. Det er jo litt vanskelig å trene på katter da de beveger seg som de vil, så det er ikke alltid sånn at man kan velge avstand eller ha katten innen en viss radius helt til hunden har roet seg e.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om du lar de møte en skikkelig mons?

Monsen til naboen jager rever, så småhundene mine vet at han er sjefen over alle sjefer, og holder seg unna.

Om hundene dine får treffe en mons a la dette, lærer de kanskje en lekse som er rask og effektiv?

Det fungerte her hvertfall - monsen til naboen (grisediger hannkatt) slo han på snuta, Melvin hylte (av redsel tror jeg, katta hadde ikke klørne ute, og ingen synlige skader) og går nå pent og pyntelig forbi de fleste katter. Han er selvfølgelig ekstra interessert i de, men ikke obsessed sånn som han var før mons-møtet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får ikke til multisitatfunksjonen, så beklager at dette blir litt uryddig!

Først - tusen takk for svar :)

Jeg har terriere, og et visst jaktinstinkt har de jo - jeg har ikke hatt noe problem med mus på hytta etter at eldstemann kom i hus. Og beste lekbelønningen er å jage, så dette blir jo forsterket ganske ofte.

Å få møte en skikkelig mons er jeg usikker på om fungerer, eldstemann er oppvokst med katt og har i følge tidligere eier fått noen "karameller" av den uten å lære. I påska røyk han strikken på et 4 mnd gammelt Non-Stopkobbel da han satte etter en av kattene i nabolaget (det er mye kraft i de 10 kg'ene). Jeg har vel heller ikke helt landet på om jeg synes det er spesielt etisk forsvarlig å arrangere slik "trening" - målet helliger ikke middelet. Katten vil jo ikke ha noe valg, og det er en mulighet for at den blir skadet/skremt.

Katter er ikke spesielt forutsigbare, så jeg sliter med å få trent på samme måte som med biler&joggere, og det blir liksom ikke så mye mengdetrening (på ønsket adferd) selv om det kryr av katter her. Vi trener mye kontakt og selvbeherskelse, også ifht leker i bevegelse, men jeg finner ingen leke som er halvparten så spennende som disse kattene...

Sitt'n til hundene er på ingen måte god nok, og skal jobbes med, men her i nabolaget kan jeg risikere at vi da ikke kommer oss forbi parkeringen (ligger katter på panseret - og de flytter seg ikke nødvendigvis med en gang). Legger det uansett til på lista over hva vi skal jobbe med, for en god sitt er bra uansett :)

Tar gjerne imot flere tips og kommentarer - om jeg bare får hundene ned fra idiotnivået (der de blokkerer og ikke enser meg) til dustenivået (utagering og rykk i båndet) så vil jeg bli kjempehappy :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussien her jager katter som om hun skulle fått betalt for det. Det var ikke så ille før vi flyttet på landet hvor gårdskattene rådet. :P Jeg har ikke tall på hvor mange runder hun fikk tatt på jordene etter gårdskatten Sture.. Nå, flere år etter våre år på landet, så jager hun enda katter som om hun skulle fått betalt. Hun KAN stoppes, men det er nok bare ren skjær lydighet. Lukter hun en katt begynner hun å fnyse, blåse seg opp, få små-stiv holdning og stå-pels på ryggen. :P

Hun har sykt mye jakt den hunden da, heldigvis er hun en gjeterhund som mangler siste leddet i jakta (drapet..) men hun kan jo skremme vannet av katter som ikke er vant til hund, så hun holdes mye i bånd gatelangs osv. selv om hun kan gå uten bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slippe dem på en "skikkelig mons" er finfin oppskrift på skader både på katt og hund.

Tror jeg og! Det kan også være oppskriften på å sette igang "kamplysten" i hunden, og jekke opp jakta enda et hakk. My var mye roligere rundt katter helt til hun fant ut at de var skumle vesner med klør og tenner som kunne hoppe på henne. DA våknet det noe ordentlig i henne, og slik har det vært siden.

Man ser det jo på hunden når hun går forbi et sted hun vet det har vært en katt uten å se den, hun blir faktisk redd samtidig som hun blir så gira og full av jaktinnstinkt. Noen hunder bare blir MER av seg selv når de blir små-redde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde jo godt grep (og solid og relativt nytt kobbel) da kobbelet røk i påska - jeg trodde virkelig ikke at 10-11 kg hund kunne klare å ryke uskadet kobbel rett av. Heldigvis sprang katta opp i nærmeste tre (2m unna). De får ikke erfaring i å virkelig jage katt, for jeg holder de i bånd i sentrale strøk, så det blir bare innenfor normal kobbellengde de kan sette etter/være idiot før det er stopp, men jeg vil jo helst ha hunder som er kontaktbare :-( og kontakten blir jo ikke noe bedre med erfaringene deres med å gire seg opp.

Det jeg trenger er vel en veeeeeeeldig lydig katt som kan styres til passe avstand og bevegelser :-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slippe dem på en "skikkelig mons" er finfin oppskrift på skader både på katt og hund.

Irias første møte med "slem"katt resulterte i ekspresstur til dyrlegen, siden katteklør+hundeøyne ikke er en spesielt god kombo.

Etter det møte, som må ha vært smertefullt for henne, ble jaginga/besattheten rundt katter tusen ganger værre.

Forøvrig er lukt av katt/ferske kattespor en nesten like stor trigger her som synet av katt. Kanskje TS kan starte med å trene kontakt/lydighet rundt steder hvor katt nylig har vært i starten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man lar den jo selvfølgelig ikke hilse på en tilfeldig mons man ikke kjenner, da aner man ikke utfallet - og det kan bli stygt. I vårt tilfelle var det naboens mons som bor sammen med tre andre hunder og er en meget bedagelig fyr. Mistenker man at bikkja kan finne på å ta en jafs av pus gjør man det selvfølgelig heller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...