Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har to (heldigvis) små hunder som begge blir idioter når de ser en katt. Å lære de å ikke jage syklister, joggere, biler osv har tatt tid, men gått relativt greit. Men så er det disse kattene, da.

Noen som har tips (og teskjemetodeforklaring) til etisk forsvarlig måte å trene en hund til å ikke jage katt?

Skrevet

Hva om du lar de møte en skikkelig mons?

Monsen til naboen jager rever, så småhundene mine vet at han er sjefen over alle sjefer, og holder seg unna.

Om hundene dine får treffe en mons a la dette, lærer de kanskje en lekse som er rask og effektiv?

Skrevet

Hva om du lar de møte en skikkelig mons?

Monsen til naboen jager rever, så småhundene mine vet at han er sjefen over alle sjefer, og holder seg unna.

Om hundene dine får treffe en mons a la dette, lærer de kanskje en lekse som er rask og effektiv?

Det funket ikke på min hund, hun var i utgangspunktet sånn passe gira på katter. Men etter å ha blitt overfalt av ett par har hun blitt helt koko rundt katter.

Så den taktikken kan slå begge veier tror jeg.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har to (heldigvis) små hunder som begge blir idioter når de ser en katt. Å lære de å ikke jage syklister, joggere, biler osv har tatt tid, men gått relativt greit. Men så er det disse kattene, da.

Noen som har tips (og teskjemetodeforklaring) til etisk forsvarlig måte å trene en hund til å ikke jage katt?

Kan du ikke bruke samme metode som du brukte på syklister osv om det gikk greit da?

Guest lijenta
Skrevet

Sitt. Hjernevaske hunden på sitt og provoser den gradvis mer og mer på at den skal sitte. Altså sitt masse skrytt sitt inne masse skryt sitt ute nær deg sitt lengere unna, sitt og du hiver en leke over hode på den og den skal fortsatt sitte også videre Leken går som belønning når du har kommet bort til hunden og løst den ut

Skrevet

Kommer vell litt an på hvilken type hund det er og hvor mye jaktinnstinkt den har og. Noen kommer til å jage uansett hva du gjør. Det er jo litt vanskelig å trene på katter da de beveger seg som de vil, så det er ikke alltid sånn at man kan velge avstand eller ha katten innen en viss radius helt til hunden har roet seg e.l.

Skrevet

Hva om du lar de møte en skikkelig mons?

Monsen til naboen jager rever, så småhundene mine vet at han er sjefen over alle sjefer, og holder seg unna.

Om hundene dine får treffe en mons a la dette, lærer de kanskje en lekse som er rask og effektiv?

Det fungerte her hvertfall - monsen til naboen (grisediger hannkatt) slo han på snuta, Melvin hylte (av redsel tror jeg, katta hadde ikke klørne ute, og ingen synlige skader) og går nå pent og pyntelig forbi de fleste katter. Han er selvfølgelig ekstra interessert i de, men ikke obsessed sånn som han var før mons-møtet ;)

Skrevet

Jeg får ikke til multisitatfunksjonen, så beklager at dette blir litt uryddig!

Først - tusen takk for svar :)

Jeg har terriere, og et visst jaktinstinkt har de jo - jeg har ikke hatt noe problem med mus på hytta etter at eldstemann kom i hus. Og beste lekbelønningen er å jage, så dette blir jo forsterket ganske ofte.

Å få møte en skikkelig mons er jeg usikker på om fungerer, eldstemann er oppvokst med katt og har i følge tidligere eier fått noen "karameller" av den uten å lære. I påska røyk han strikken på et 4 mnd gammelt Non-Stopkobbel da han satte etter en av kattene i nabolaget (det er mye kraft i de 10 kg'ene). Jeg har vel heller ikke helt landet på om jeg synes det er spesielt etisk forsvarlig å arrangere slik "trening" - målet helliger ikke middelet. Katten vil jo ikke ha noe valg, og det er en mulighet for at den blir skadet/skremt.

Katter er ikke spesielt forutsigbare, så jeg sliter med å få trent på samme måte som med biler&joggere, og det blir liksom ikke så mye mengdetrening (på ønsket adferd) selv om det kryr av katter her. Vi trener mye kontakt og selvbeherskelse, også ifht leker i bevegelse, men jeg finner ingen leke som er halvparten så spennende som disse kattene...

Sitt'n til hundene er på ingen måte god nok, og skal jobbes med, men her i nabolaget kan jeg risikere at vi da ikke kommer oss forbi parkeringen (ligger katter på panseret - og de flytter seg ikke nødvendigvis med en gang). Legger det uansett til på lista over hva vi skal jobbe med, for en god sitt er bra uansett :)

Tar gjerne imot flere tips og kommentarer - om jeg bare får hundene ned fra idiotnivået (der de blokkerer og ikke enser meg) til dustenivået (utagering og rykk i båndet) så vil jeg bli kjempehappy :)

Skrevet

Aussien her jager katter som om hun skulle fått betalt for det. Det var ikke så ille før vi flyttet på landet hvor gårdskattene rådet. :P Jeg har ikke tall på hvor mange runder hun fikk tatt på jordene etter gårdskatten Sture.. Nå, flere år etter våre år på landet, så jager hun enda katter som om hun skulle fått betalt. Hun KAN stoppes, men det er nok bare ren skjær lydighet. Lukter hun en katt begynner hun å fnyse, blåse seg opp, få små-stiv holdning og stå-pels på ryggen. :P

Hun har sykt mye jakt den hunden da, heldigvis er hun en gjeterhund som mangler siste leddet i jakta (drapet..) men hun kan jo skremme vannet av katter som ikke er vant til hund, så hun holdes mye i bånd gatelangs osv. selv om hun kan gå uten bånd.

Skrevet

Slippe dem på en "skikkelig mons" er finfin oppskrift på skader både på katt og hund.

Tror jeg og! Det kan også være oppskriften på å sette igang "kamplysten" i hunden, og jekke opp jakta enda et hakk. My var mye roligere rundt katter helt til hun fant ut at de var skumle vesner med klør og tenner som kunne hoppe på henne. DA våknet det noe ordentlig i henne, og slik har det vært siden.

Man ser det jo på hunden når hun går forbi et sted hun vet det har vært en katt uten å se den, hun blir faktisk redd samtidig som hun blir så gira og full av jaktinnstinkt. Noen hunder bare blir MER av seg selv når de blir små-redde.

Skrevet

Jeg hadde jo godt grep (og solid og relativt nytt kobbel) da kobbelet røk i påska - jeg trodde virkelig ikke at 10-11 kg hund kunne klare å ryke uskadet kobbel rett av. Heldigvis sprang katta opp i nærmeste tre (2m unna). De får ikke erfaring i å virkelig jage katt, for jeg holder de i bånd i sentrale strøk, så det blir bare innenfor normal kobbellengde de kan sette etter/være idiot før det er stopp, men jeg vil jo helst ha hunder som er kontaktbare :-( og kontakten blir jo ikke noe bedre med erfaringene deres med å gire seg opp.

Det jeg trenger er vel en veeeeeeeldig lydig katt som kan styres til passe avstand og bevegelser :-D

Skrevet

Slippe dem på en "skikkelig mons" er finfin oppskrift på skader både på katt og hund.

Irias første møte med "slem"katt resulterte i ekspresstur til dyrlegen, siden katteklør+hundeøyne ikke er en spesielt god kombo.

Etter det møte, som må ha vært smertefullt for henne, ble jaginga/besattheten rundt katter tusen ganger værre.

Forøvrig er lukt av katt/ferske kattespor en nesten like stor trigger her som synet av katt. Kanskje TS kan starte med å trene kontakt/lydighet rundt steder hvor katt nylig har vært i starten.

  • Like 1
Skrevet

Man lar den jo selvfølgelig ikke hilse på en tilfeldig mons man ikke kjenner, da aner man ikke utfallet - og det kan bli stygt. I vårt tilfelle var det naboens mons som bor sammen med tre andre hunder og er en meget bedagelig fyr. Mistenker man at bikkja kan finne på å ta en jafs av pus gjør man det selvfølgelig heller ikke.

Skrevet

Kan bruke samme metoder som ved passering osv av andre ting, men vanskelig å trene med katter siden det ikke er så lett å ringe dem og be dem være "statister" for deg :hmm: En sterk sitt/ligg/fot osv gjør det enklere uansett

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...