Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Regelen er vel maks en gang i uka?

Neida, bare tuller, det er vel ikke noe som er mer vanlig enn uvanlig tror jeg - noen prater ikke med oppdretter før de skal hente valpen mens andre får oppdateringer annenhver dag. Lurer du på hvordan det går så bare spør du :) Mener å huske jeg hadde kontakt med oppdretter ca ukentlig før vi skulle hente vår valp.

Skrevet

Hahaha maks en dag i uka ja :D

Jeg har ofte valpekjøpere som spør ofte (hver dag, annenhver dag ca.) og det er ikke noe problem i det hele tatt. Det gleder meg at de gleder seg :) Med det sagt er det svært lite å skrive om helt i starten

Skrevet

Vi har en facebook gruppe kun for valpekjøpere som er lukket/hemmelig. Her la oppdretter ut bilder, vekt på valpene og dagligdagse hendelser. Er som sagt ikke mye som skjer i starten, men vi kunne skrive og mase det vi ville på denne siden, så svarte oppdretter når hun hadde tid :)

Det er ingen regel, det kommer an på individet (oppdretteren), noen syns det er slitsomt med for mye mas, mens andre syns det er helt greit :)

  • Like 3
Skrevet

Jeg har også en lukket fb-gruppe, og la ut bilder, videoer og diverse tips og råd der. I ettertid setter jeg også pris på at valpekjøpere legger inn bilder og videoer der, samt at de der kan spørre om ting som de andre også har nytte av å lese svaret på. Selvfølgelig er / var det helt greit at de tok kontakt utenom, men det lettet trykket ganske betraktelig. De vil jo gjerne ha info og bilder, men det ble litt i overkant når alle tok kontakt "hele tiden" :P

Skrevet

Hahaha maks en dag i uka ja :D

Jeg har ofte valpekjøpere som spør ofte (hver dag, annenhver dag ca.) og det er ikke noe problem i det hele tatt. Det gleder meg at de gleder seg :) Med det sagt er det svært lite å skrive om helt i starten

Etter valp ble født snakket vi vel på facebook 2-3-4-5-6-7 dager i uka :lol:

Så ja :whistle:

Det kommer vel litt an på hvilket forhold man får til oppdretter også, tenker jeg, i tillegg til det som er nevnt. Jeg var helt fersk og kjempenervøs og stressa, og var heldig og hadde oppdretter som stilte opp og svarte meg på alt jeg lurte på, selv om det ikke nødvendigvis var om kun den aktuelle valpen :)

Skrevet

Jeg snakket med oppdretter nesten hver uke fra før parringen skjedde, møtte dem på utstilling og dro på besøk. Har fortsatt god kontakt, snakker flere ganger i måneden og går på tur sammen etc (:

God kontakt med oppdretter er alfa og omega for min del. Hvertfall når jeg var fersk valpekjøper, jeg trengte noen erfarne støttespillere bak meg og det ble oppdretterne våre.

Skrevet

Jeg hadde ikke så mye kontakt med oppdretter egentlig.

Var på besøk før valpen ble født, ved utvelgelse og henting.

Litt chatting på fb kanskje annenhver uke?

Jeg er ikke supersosial og hadde egentlig ikke så mange spørsmål.

Skrevet

Siste besøkte jeg bare valpen 1 gang før jeg hentet den.. Jeg ringte bare og sa ville ha valp :P

Gangen før der var jeg minst 1 gang i uka og besøkte oppdretteren :lol: men nå kjenner jeg han godt da :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Med pi møtte jeg de ikke før jeg stod på flyplassen i Polen. Og nåværende valp har vi kontakt via epost. Tenkte meg over en tur før valpen er 8 uker.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...