Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei sonen! Min venninne har en hund på 5 år som ved to tilfeller har bitt henne. Men det siste sendte hun på sykehus, med dype punkteringssår over nesen og på haka...Og i handa!

Min venninne sier at det var ett smerteangrep fra hunden sin side og at det var hennes feil som tok på beinet til hunden, som han har en kraftig senestrekk i. Greia er at hun hadde ikke begynt å ta på foten hannes enda, men skulle til. Og hunden beit..

Har dere opplevd dette før? Hva ville dere gjort?

Kan nevne at far og søster er begge avlivd pga dårlig mentalitet og biting av mennesker. Og kullbror har grå stær og den arvelige øyesykdommen som kan følge med border collier/collier (husker ikke helt hva den het)

Kan min venninne bortforklare det med dårlig syn, smerter osv?

Skrevet

Så lenge det bare går ut over henne som eier så må hun vel få bestemme selv. Men hva om hun får besøk eller noen andre mennesker er i nærheten av beinet til hunden? Har hun tenkt noe på det?

Jeg ville i hvertfall tatt en grundig sjekk hos veterinær (med munnkurv) for å se om det er noen løsning på smerteproblemet. Hunden skal jo ikke gå rundt å ha det vondt heller..

Skrevet

Det kan jo godt hende at smerte er en del av det hele, og at selv om hun ikke tok i hunden så har den en forventning om at det blir vondt/ubehagelig. Men det er jo alikevell ikke en veldig grei reaksjon og selve reaksjonen kommer jo fra en annen plass så antagelig er den ikke helt rett skrudd sammen. Man skulle ha påført en hund ganske mye smerte og helst da på en truende måte, ikke bare å ta borti et ben, før en slik reaksjon er i nærheten av å være greit, etter min mening. Men det er jo opp til henne hva hun velger å synes er ok/finne seg i. Tror ihvertfall jeg hadde brukt munnkurv ved håndtering.

Guest lijenta
Skrevet

Et bitt kan ikke bortforklares. Vet eier at hunden har smerter så bør jo hunden smerete behandles. Dog så må en samtidig holde hunden i ro.

SIden det er en BC så kan jeg fortelle om BC til sønnen. Hun hadde et godt gemytt, på slutten hadde hun grå stær forvokst hjerte smerter og ja mener det var en ting til vann i kroppen og skra. Hun fikk noe smertestillende men blid som ei sol hele tiden. Ville fortsatt leke med slyngelen min som hun også gjorde men hun måtte ha pauser som vi respekterte. Slyngelen var denne vorsteh som da var blitt ca 5 måneder Dette var på mandag og på fredag orket hun ikke mer.

Skrevet

Hunder kan bite ved store smerter, men i dette tilfellet hørtes det ut som noe mer. En grundig sjekk hos veterinær må nok til ,fremst for å sjekke ut smertene, synet osv så hun kan få behandlet hunden. Men jeg vil si at dette er en risikohund hvis hunden allerede har bitt såpass kraftig, for hunder bør ha veldig stor biteterskel mot eieren selv ved smerter. Hva skjer hvis noen tråkker på foten ved et uhell? Det kan jo også være barn involvert som kan påføre hunden ubehag, og denne hunden har bitt FØR man var borti den. Skummelt egentlig.

Guest Belgerpia
Skrevet

Om hun vil ha en hund som tygger på henne så får hun jo bare ha det. Så lenge det ikke går utover andre og det er fare for at den biter folk i hytt og gevær.

Skrevet

Jeg tenker at hvis hun ønsker å beholde den så bør den kanskje gå med munnkurv ute, sånn i verste fall at noen skumper borti den eller den tror at noen har tenkt til å ta på den.

Syns det høres helt forferdelig ut å bli bitt i ansiktet av sin egen hund..

Skrevet

Jeg hadde avlivet den hunden rett og slett fordi jeg ikke er komfortabel med å ha en hund jeg ikke stoler på. (Og jeg hadde ikke hatt samvittighet til å omplassere den i tilfelle det skjer noe hos ny eier.)

Om hun velger å beholde hunden har hun i alle fall et veldig stort ansvar for å sikre at hunden plutselig ikke biter noen andre.

Skrevet

En hund som har så vondt at den biter sånn i tilfellet noen kommer til å ta på det vonde, har det kanskje best i hundehimmelen!

  • Like 5
Skrevet

Han ble sendt til veterinær og det ble konstatert kraftig senestrekk. Ingen brudd. Om de brukte munnkurv der vet jeg ikke. Han er hjemme nå med eier og går på smertestillende. Også skal han til fysioterapi og adferdspesialist, dog jeg tror det ligger mer bak. Ved 6 mnd alderen glefset han etter hun når hun skulle si nei til han. Greia er at hun er forferdelig glad i hunden sin og vil kanskje ikke innse at det kan ligge mer bak det her.

Skrevet

Greit at hunder biter når de har smerter, men; Jeg har opplevd noen ganger at mine hunder har hatt smerter, akutte og sterke. Og de har ikke vært i nærheten av å ville bite. En gang har en av hundene mine knurra til meg pga smerter, og hunden "feilkobla" og oppfatta meg som "kilde" til smertene. Men roa seg etter kort tid siden hun innså at hun "kobla feil".

Så for meg forteller dette ikke bare at hunden har smerter, men også mye om det underliggende gemyttet til hunden.

Skrevet

Jeg selv har sett og opplevd forskjellige hunder med forskjellige skader inne hos veterinæren som har måtte blitt manipulert litt, og det er kun en som har vist truende adferd. Og den gikk ikke så langt som å bite. Ingen av mine hunder har noensinne gjort det. Lorrie hadde så vondt at hun klarte ikke gå eller bruke nakken og jeg måtte bære hun opp til 2.etg. Hun prøvde seg aldri på noe form for utagering.

Jeg må finne en måte å si det til venninna mi på, at han kan være en tikkende bombe. Det jeg er mest bekymra for er at han skal prøve det samme igjen over en liten ting neste gang. For hun er helt klart en smule redd han, om ikke mer redd nå enn tidligere.

Vanskelig situasjon for alle det her. Jeg vet hva jeg ville gjort :(

Guest Belgerpia
Skrevet

Men det er bare hun som kan ta den avgjørelsen, og hva vi måtte mene om hunder som biter eieren er uvesentlig. Om HUN har lyst til å ha hunden og synes det er ok at han tygger henne i filler så må hun da få lov til det. Så lenge hunden ikke tygger på andre og er en fare for omgivelsene.

Vi kan alle mene at det er ei drittbikkje, og om han forsøkte å bite henne seks måneder gammel fordi hun skulle korrigere den så handler det jo mer om oppdragelse enn noe annet.

Før eller siden så kommer hun til å skjønne at det ikke er liv laga, før hun ser det selv er det lite man kan gjøre.

Skrevet

Det er ikke bare greit å snakke om noen som ikke er her. Syns du skulle invitere henne inn på sonen, så tar vi det derfra. Om ikke venninnen din ønsker råd fra oss, er det ikke vår sak å blande oss.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...