Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Litt sårt tema, men føler ikke at noen vet hvordan dette er for meg og hvor mye energi og tid som går og hvor alene jeg er rundt dette.

Jeg har en bestefar som er veldig syk. Han bruker sonde for å få mat i seg pga svelgeproblematikk. Han har liggesår på halebein og kroniske smerter etter en stomioperasjon. Han er lei av smerter og har hatt lungebettenelse 3 ganger på rad.

Han er veldig frisk og klar i hodet og en veldig smart mann. Problemet mitt er at jeg er en dumsnill person som bestandig setter andre foran meg selv, og nå begynner det å tære på meg.

Jeg har bestandig vært til stede og hjulpet til. Jeg er her hver dag, hjelper med sonden og holder med selskap. Det er blitt en selvfølge at jeg skal ta vare på min bestefar, da jeg sa opp min jobb for å hjelpe til hjemme.

Jeg er nå på randen til å ikke klare mer. Jeg blir veldig sliten psykisk og er stort sett alene om dette. Å høre på en eldre person klage over livet og smerter gjør noe med en person. Jeg er bare i 20 årene og føler at livet mitt er satt på vent til døden intreffer.

Jeg føler at det barnebarn-bestefar forholdet er endret å jeg er blitt mer en pleier.

Det jeg lurer på er hva kan jeg gjøre/si for at han skal kunne få sykehjemsplass? Eventuelt hvordan jeg kan få dette fram uten at det blir feil?

Håper dere har noen råd/ innspill da jeg kjenner at det trenger jeg.

Skrevet

Har han hjemmesykepleie? Dersom han ikke har det, må han ha det. Dersom han har det, må de komme oftere. Snakk med dem og si det som det er at du ikke lenger kan bistå han med de gjøremålene du har stått for til nå. Kommunen skal gi han et tilbud som gir han den hjelpen han trenger. Det er de som avgjør om det er hjemmesykepleie eller sykehjemsplass.

  • Like 3
Skrevet

Ta kontakt med fastlegen din om ikke annet, den kan hjelpe deg å få ballen til å rulle så han får mer hjelp og du får mer "fri". Det må søkes til kommunen for å få hjemmesykepleie og sykehjemsplass. Men fastlegen din kan hjelpe deg med å få tak i de rette instanser.

Skrevet

Det har selvfølgelig gått for langt når det går ut over din egen helse, trivsel og hverdag! Ikke ha dårlig samvittighet for å prøve å skaffe bestefaren din den hjelpen han trenger.. :)

  • Like 8
Skrevet

Han burde absolutt hatt en sykehjemsplass, ikke minst for å få regelmessig stell av liggesår. Og du skal iallefall ikke ha dårlig samvittighet for å ikke greie mer. Du skulle hatt anledning til å være bare pårørende for lenge siden. Hvis han har tilbud fra kommunen må du forlange at det trappes opp. Få en samtale med leder for hjemmebaserte tjenester så fort som råd er.

Vi hadde det på samme måte for noen år siden. Vi har spart kommunen for mangfoldige tusener av kroner ved å ta den pleien som de skulle hatt ansvaret for. Til slutt satte vi foten ned og forlangte plass på et hjem.

  • Like 1
Skrevet

Du sier det jo selv, du er alt for snill og du strekker deg så langt at det går utover eget liv og egen helse. Ta kontakt med hjemmesykepleien og fastlegen hans, og få i gang en søknadsprosess snarest (det tar tid, vi har akkurat vært gjennom det). Lykke til! :hug:

Skrevet

Ring til kommunens helse-og velferdskontor og si fra om at du ikke lenger kan ta vare på bestefaren din og at han er i akutt behov for omsorgsplass i kommunen. De har da PLIKT til å skaffe han en plas - om nødvendig midlertidig inntil videre. Mange kommuner har slike akuttplasser.

Skrevet

Så heldig han er som har deg! Sannsynligvis betyr du veldig mye for han i hverdagen, selv om han ikke sier det til deg. Du kommer til å være glad for at du har stilt opp - men jeg er helt enig i kommentarene over. Du må også ta vare på deg selv!

Har han ikke hjemmesykepleie, så må han få det. Har han det, så bør han kanskje få mer? Sykehjemsplass kan være vanskelig å få (mye billigere at folk bor hjemme, enn at de bor på sykehjem), men prøv i alle fall. Følg han gjerne til fastlegen, så kan dere sammen forklare situasjonen. Siden han er mentalt oppegående, kan du sikkert få han med på at han trenger mer medisinsk hjelp?

Hjemmehjelp (vaskehjelp) er også lurt ofte, da betaler man etter inntekt, så privat innleie kan vøre billigere, men mer usikkert. Og man må søke kommunens helseavdeling om å få hjemmehjelp..

Er det noen andre i familien som bor i nærheten, som du kan snakke med og be om avlastning? Naboer som kjenner han godt? Sjekk også den lokale frivillighetssentralen og eventuelt Røde Kors som jeg tror kan ha besøksordninger eller bidra med aktiviteter - gå tur eller lignende om han er i form til det.

Jeg beundrer deg for at du stiller opp, flott gjort!

Lykke til, håper dette løser seg for dere begge.

  • Like 2
Skrevet

Har du sagt opp jobben din for å være sykepleier ? Du må få hjemmesykepleien inn i bildet så snart som råd er. Jeg skjønner ikke at ikke sykehuset har sørget for at tjenestebehovet fra det offentlige er dekket når han har vært ferdigbehandlet derfra.

Skrevet

Takk for alle svar og forståelsen! Han har bare hjemmehjelp 2 ganger om dagen, da han mener han ikke trenger mer siden jeg er her, noe jeg er sterkt uenig i , men vil ikke si at jeg ikke vil mer.

Han må ha sonden 5 ganger om dagen pluss noe som heter calogen i sprøyter 3 gang om dagen. Han klarer med maten selv men calogen slurver han med.

Jeg har vært i denne situasjonen siden august i fjor, da var det pga bestemoren min som hadde demens som bodde hjemme. Da hjalp jeg til med avlastning osv. Nå gikk hun bort i desember, men da ble bestefaren min pleietrengende. Men nå er jeg så lei av å gå glipp av livet og ikke kunne være noe sosial eller få trent med hundene at jeg helst vil kunne være ett barnebarn og ikke pleier.

Jeg vet ikke om jeg kan ringe til hjemmehjelpen å bare nevne hvordan ting er? Jeg vil ikke overkjøre min bestefar, men noe må jeg gjøre så jeg kan begynne å jobbe igjen.

Men oppi alt dette så har vi våre stunder der vi er som bestevenner og jeg er veldig glad i bestefaren min, men det tærer selfølgelig på meg at situasjonen er som den er.

Skrevet

Her må du faktisk bare, selv om han kanskje mener akkurat nå at situasjonen er bra. Selvfølgelig syns han det, han får jo henge med deg hver dag! :) MEN, du sier du ikke vil miste det gode forholdet til bestefaren din... jeg tipper at det vil skje hvis du ikke ringer inn mer hjelp og fortsetter å kjøre deg selv mer og mer ned. Når skal du eventuelt sette ned foten, om ikke nå?

Edit: Her er det jo snakk om å skaffe han den hjelpen han trenger, ikke å gjøre noe negativt mot ham. Du kan jo fremdeles komme masse på besøk, men ikke som ansvarsperson!

Guest lijenta
Skrevet

Ut fra det du har skrevet så virker det som ansvaret blir for mye, men at du er utrolig glad i bestefaren din.

Nå kjenner jeg ikke helsetilstanden og hva som er forsvarlig ovenfor dere begge, men kommer med et forslag. Du må få en tid du er der og en tid du kan ta fri. For en eldre er det gjerne på kveld og natt som er vanskeligst og den trenger noen der.

Jeg syntes du skal få inn hjemmesykepleien til sår stell og sjekking av sonde næringen og hvis han trenger det vanlig morgen stell.. Så kan du heller gjøre reint og kanskje handle og være der noe. Men sett opp tider du skal være der som på en jobb og tider du skal gjøre annet. Det er nemlig ikke alltid det er plass på sykehjem med en gang og der må vente om han er kvalifisert til plass også. Så du må tenke begge deler.

Lykke til og håper det kommer til en god løsning for dere begge.

Guest lijenta
Skrevet

Må da være mulig å få hjemmesykepleie oftere?

Mine nærmeste naboer er et ektepar på 90 år. De har hjemmesykepleie 1 gang i timen - hele døgnet.

den gangen jeg jobbet der så var det unntakstilstander som gjorde at dem fikk besøk mer enn fire ganger + natt ved behov

Skrevet

Siden han allerede har hjemmesykepleie, så ser forhåpentligvis de at behovet for mer er der. Derfor må du ta en prat med bestefaren din og hjemmesykepleien for å klargjøre at du ikke ønsker å ta av deg de oppgavene du nå utfører. Vanligvis er maks bistand 4 besøk per dag + evt natt.

Jeg skjønner at det er et vanskelig tema å ta opp, men du vil få det veldig mye bedre når du slipper å bære alt dette ansvaret selv!

Guest Gråtass
Skrevet

Det finnes ikke noe max tak for bistand fra hjemmesykepleien. Man skal få etter behov, om behovet er så stort at man heller trenger døgnkontinuerlig tilsyn eller bistand, så er det ofte andre løsninger som er mer aktuelle. Det mange ikke er klar over er at det vedtaket en har om helsehjelp gjelder også utenfor hjemkommunen eller hjemstedet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...