Gå til innhold
Hundesonen.no

Når har det gått for langt? sykehjemsplass.


Hundebasillen
 Share

Recommended Posts

Hei! Litt sårt tema, men føler ikke at noen vet hvordan dette er for meg og hvor mye energi og tid som går og hvor alene jeg er rundt dette.

Jeg har en bestefar som er veldig syk. Han bruker sonde for å få mat i seg pga svelgeproblematikk. Han har liggesår på halebein og kroniske smerter etter en stomioperasjon. Han er lei av smerter og har hatt lungebettenelse 3 ganger på rad.

Han er veldig frisk og klar i hodet og en veldig smart mann. Problemet mitt er at jeg er en dumsnill person som bestandig setter andre foran meg selv, og nå begynner det å tære på meg.

Jeg har bestandig vært til stede og hjulpet til. Jeg er her hver dag, hjelper med sonden og holder med selskap. Det er blitt en selvfølge at jeg skal ta vare på min bestefar, da jeg sa opp min jobb for å hjelpe til hjemme.

Jeg er nå på randen til å ikke klare mer. Jeg blir veldig sliten psykisk og er stort sett alene om dette. Å høre på en eldre person klage over livet og smerter gjør noe med en person. Jeg er bare i 20 årene og føler at livet mitt er satt på vent til døden intreffer.

Jeg føler at det barnebarn-bestefar forholdet er endret å jeg er blitt mer en pleier.

Det jeg lurer på er hva kan jeg gjøre/si for at han skal kunne få sykehjemsplass? Eventuelt hvordan jeg kan få dette fram uten at det blir feil?

Håper dere har noen råd/ innspill da jeg kjenner at det trenger jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har han hjemmesykepleie? Dersom han ikke har det, må han ha det. Dersom han har det, må de komme oftere. Snakk med dem og si det som det er at du ikke lenger kan bistå han med de gjøremålene du har stått for til nå. Kommunen skal gi han et tilbud som gir han den hjelpen han trenger. Det er de som avgjør om det er hjemmesykepleie eller sykehjemsplass.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta kontakt med fastlegen din om ikke annet, den kan hjelpe deg å få ballen til å rulle så han får mer hjelp og du får mer "fri". Det må søkes til kommunen for å få hjemmesykepleie og sykehjemsplass. Men fastlegen din kan hjelpe deg med å få tak i de rette instanser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han burde absolutt hatt en sykehjemsplass, ikke minst for å få regelmessig stell av liggesår. Og du skal iallefall ikke ha dårlig samvittighet for å ikke greie mer. Du skulle hatt anledning til å være bare pårørende for lenge siden. Hvis han har tilbud fra kommunen må du forlange at det trappes opp. Få en samtale med leder for hjemmebaserte tjenester så fort som råd er.

Vi hadde det på samme måte for noen år siden. Vi har spart kommunen for mangfoldige tusener av kroner ved å ta den pleien som de skulle hatt ansvaret for. Til slutt satte vi foten ned og forlangte plass på et hjem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier det jo selv, du er alt for snill og du strekker deg så langt at det går utover eget liv og egen helse. Ta kontakt med hjemmesykepleien og fastlegen hans, og få i gang en søknadsprosess snarest (det tar tid, vi har akkurat vært gjennom det). Lykke til! :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ring til kommunens helse-og velferdskontor og si fra om at du ikke lenger kan ta vare på bestefaren din og at han er i akutt behov for omsorgsplass i kommunen. De har da PLIKT til å skaffe han en plas - om nødvendig midlertidig inntil videre. Mange kommuner har slike akuttplasser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så heldig han er som har deg! Sannsynligvis betyr du veldig mye for han i hverdagen, selv om han ikke sier det til deg. Du kommer til å være glad for at du har stilt opp - men jeg er helt enig i kommentarene over. Du må også ta vare på deg selv!

Har han ikke hjemmesykepleie, så må han få det. Har han det, så bør han kanskje få mer? Sykehjemsplass kan være vanskelig å få (mye billigere at folk bor hjemme, enn at de bor på sykehjem), men prøv i alle fall. Følg han gjerne til fastlegen, så kan dere sammen forklare situasjonen. Siden han er mentalt oppegående, kan du sikkert få han med på at han trenger mer medisinsk hjelp?

Hjemmehjelp (vaskehjelp) er også lurt ofte, da betaler man etter inntekt, så privat innleie kan vøre billigere, men mer usikkert. Og man må søke kommunens helseavdeling om å få hjemmehjelp..

Er det noen andre i familien som bor i nærheten, som du kan snakke med og be om avlastning? Naboer som kjenner han godt? Sjekk også den lokale frivillighetssentralen og eventuelt Røde Kors som jeg tror kan ha besøksordninger eller bidra med aktiviteter - gå tur eller lignende om han er i form til det.

Jeg beundrer deg for at du stiller opp, flott gjort!

Lykke til, håper dette løser seg for dere begge.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du sagt opp jobben din for å være sykepleier ? Du må få hjemmesykepleien inn i bildet så snart som råd er. Jeg skjønner ikke at ikke sykehuset har sørget for at tjenestebehovet fra det offentlige er dekket når han har vært ferdigbehandlet derfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar og forståelsen! Han har bare hjemmehjelp 2 ganger om dagen, da han mener han ikke trenger mer siden jeg er her, noe jeg er sterkt uenig i , men vil ikke si at jeg ikke vil mer.

Han må ha sonden 5 ganger om dagen pluss noe som heter calogen i sprøyter 3 gang om dagen. Han klarer med maten selv men calogen slurver han med.

Jeg har vært i denne situasjonen siden august i fjor, da var det pga bestemoren min som hadde demens som bodde hjemme. Da hjalp jeg til med avlastning osv. Nå gikk hun bort i desember, men da ble bestefaren min pleietrengende. Men nå er jeg så lei av å gå glipp av livet og ikke kunne være noe sosial eller få trent med hundene at jeg helst vil kunne være ett barnebarn og ikke pleier.

Jeg vet ikke om jeg kan ringe til hjemmehjelpen å bare nevne hvordan ting er? Jeg vil ikke overkjøre min bestefar, men noe må jeg gjøre så jeg kan begynne å jobbe igjen.

Men oppi alt dette så har vi våre stunder der vi er som bestevenner og jeg er veldig glad i bestefaren min, men det tærer selfølgelig på meg at situasjonen er som den er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må du faktisk bare, selv om han kanskje mener akkurat nå at situasjonen er bra. Selvfølgelig syns han det, han får jo henge med deg hver dag! :) MEN, du sier du ikke vil miste det gode forholdet til bestefaren din... jeg tipper at det vil skje hvis du ikke ringer inn mer hjelp og fortsetter å kjøre deg selv mer og mer ned. Når skal du eventuelt sette ned foten, om ikke nå?

Edit: Her er det jo snakk om å skaffe han den hjelpen han trenger, ikke å gjøre noe negativt mot ham. Du kan jo fremdeles komme masse på besøk, men ikke som ansvarsperson!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Ut fra det du har skrevet så virker det som ansvaret blir for mye, men at du er utrolig glad i bestefaren din.

Nå kjenner jeg ikke helsetilstanden og hva som er forsvarlig ovenfor dere begge, men kommer med et forslag. Du må få en tid du er der og en tid du kan ta fri. For en eldre er det gjerne på kveld og natt som er vanskeligst og den trenger noen der.

Jeg syntes du skal få inn hjemmesykepleien til sår stell og sjekking av sonde næringen og hvis han trenger det vanlig morgen stell.. Så kan du heller gjøre reint og kanskje handle og være der noe. Men sett opp tider du skal være der som på en jobb og tider du skal gjøre annet. Det er nemlig ikke alltid det er plass på sykehjem med en gang og der må vente om han er kvalifisert til plass også. Så du må tenke begge deler.

Lykke til og håper det kommer til en god løsning for dere begge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Må da være mulig å få hjemmesykepleie oftere?

Mine nærmeste naboer er et ektepar på 90 år. De har hjemmesykepleie 1 gang i timen - hele døgnet.

den gangen jeg jobbet der så var det unntakstilstander som gjorde at dem fikk besøk mer enn fire ganger + natt ved behov

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden han allerede har hjemmesykepleie, så ser forhåpentligvis de at behovet for mer er der. Derfor må du ta en prat med bestefaren din og hjemmesykepleien for å klargjøre at du ikke ønsker å ta av deg de oppgavene du nå utfører. Vanligvis er maks bistand 4 besøk per dag + evt natt.

Jeg skjønner at det er et vanskelig tema å ta opp, men du vil få det veldig mye bedre når du slipper å bære alt dette ansvaret selv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det finnes ikke noe max tak for bistand fra hjemmesykepleien. Man skal få etter behov, om behovet er så stort at man heller trenger døgnkontinuerlig tilsyn eller bistand, så er det ofte andre løsninger som er mer aktuelle. Det mange ikke er klar over er at det vedtaket en har om helsehjelp gjelder også utenfor hjemkommunen eller hjemstedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
    • Jeg er ganske forelska om dagen 😂❤️    Vi har jo 3 tisper også - Utrolig morsomme og herlige vesen! Men hannhund er virkelig noe for seg selv! ❤️   Nils hadde en strålende valpekarriere, til helga skal han til Nkk Sandefjord og prøve seg som junior - Vi er forberedt på at alt kan skje 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...