Gå til innhold
Hundesonen.no

Norske Redningshunder sender hjelpemannskaper til Nepal


Artemis
 Share

Recommended Posts

Siste oppdatering:

  Sitat

PÅ VEI MOT NEPAL: Klokken 09.39 tok flyet med 34 redningsmannskaper, 5 hunder og 15,3 tonn redningsutstyr av fra Gardermoen. Det skal nå mellomlande i Baku, før det fortsetter videre inn mot Nepal. Hele reisen vil minimum ta ni timer.

Før avreise landet et helikopter fra Luftambulansen med viktige medisiner som vi tar med oss inn i katastrofeområdet.

Vi som er igjen i NORSARs støtteelement i Norge ønsker redningsmannskapene masse lykke til med å redde liv i katastrofeområdet!

Gjengen som har dratt:

11159472_1583485285234721_91756823639972

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener de har fått lov å reise videre nå?

Interessant at de kalles NORSAR, jeg føler det er en viss konflikt med NORSAR: www.norsar.no - men vet ikke helt hvem som kom først.

Er det noen som vet hvordan disse menneskene blir valgt ut?
Hvordan gjør de det med jobb? Hverdagslivet?
Får de kompensasjon fra staten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 4/28/2015 at 10:01 AM, Kangerlussuaq skrev:

Er det noen som vet hvordan disse menneskene blir valgt ut?

Hvordan gjør de det med jobb? Hverdagslivet?

Får de kompensasjon fra staten?

Fra facebook:

Dette er NORSAR:

NORSAR (Norwegian Search and Rescue Team) er et samarbeid mellom Norske Redningshunder(NRH) og Oslo Brann- og Redningsetat(OBRE). I tillegg består teamet som nå er ute av medisinsk personell fra Luftambulansetjenesten ved Oslo Universitetssykehus.

Kort sagt kan man si at NORSAR satt sammen av et søksteam, et redningsteam og et medisinsk team.

Teamet som er på vei Nepal nå, består OBRE-folk som er redningsmenn, hundeførere fra NRH, to leger og to sykepleiere fra Oslo Universitetssykehus og en stab.

For Norske Redningshunders del er ruingodkjenningen en tilleggsutdanning for ekvipasjer som allerede er godkjent enten for ettersøkning eller lavinesøk. Ruinsøksekvipasjene er opplært til å søke i sammenraste bygninger under ekstreme forhold med støy, røyk og andre forstyrrelser. Ruinhundeførerne har også opplæring i henhold til internasjonale regler for hvordan man skal forholde seg under aksjoner i katastrofeområder.

Godkjente ekvipasjer i disiplinen kan søke om deltagelse ved Norske Redningshunders utenlandsberedskap og må da gjennomgå en omfattende vaksinering av seg selv og sin hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 4/28/2015 at 10:01 AM, Kangerlussuaq skrev:

Mener de har fått lov å reise videre nå?

Interessant at de kalles NORSAR, jeg føler det er en viss konflikt med NORSAR: www.norsar.no - men vet ikke helt hvem som kom først.

Er det noen som vet hvordan disse menneskene blir valgt ut?

Hvordan gjør de det med jobb? Hverdagslivet?

Får de kompensasjon fra staten?

De får ihvertfall kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste, litt usikker på hvem som betaler, om det er NRH eller om det er staten. Mtp jobb så er det sikkert en avtale som er ordnet på forhånd mtp at vedkomende får fri til å rykke ut på aksjoner, uten betaling selvsagt, og hverdagslivet må man vell legge til rette for selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et søskenbarn er med som en av de ekstra hundeførerne. Han jobber til daglig i forsvaret, og har vært mangeårig aktiv hundefører i NRH. Hunden hans (som forøvrig er en "fengselshund") er nå pensjonist, men de var blant annet med på å lete etter døde etter Utøya.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
  På 4/28/2015 at 10:01 AM, Kangerlussuaq skrev:

Mener de har fått lov å reise videre nå?

Interessant at de kalles NORSAR, jeg føler det er en viss konflikt med NORSAR: www.norsar.no - men vet ikke helt hvem som kom først.

Er det noen som vet hvordan disse menneskene blir valgt ut?

Hvordan gjør de det med jobb? Hverdagslivet?

Får de kompensasjon fra staten?

  På 4/28/2015 at 10:04 AM, Artemis skrev:

Her står det at de har fått landingstillatelse: http://www.nrk.no/verden/norsk-redningsgruppe-lander-onsdag-1.12333242

  På 4/28/2015 at 10:04 AM, roxie88 skrev:

@Kangerlussuaq : Står på norwegian search and rescue team på facebook nå: "Det er nå gitt melding om landingstillatelse i Kathmandu for NORSAR. Onsdag 29.04.2015 kl 0730 lokal tid." Så da må de vel vente til i morgen ser det ut som.

Noe motstridende meldinger, gjenstår vel bare å se om de får landet. I følge GDACS som koordinerer det hele så er det ikke behov og kapasitet for ytterlige USAR team enn de som allerede er der. Det er jo naturlig at det etterhvert vil gå over til ett prekært behov for humanitær hjelp fremfor akutt søk og redning der de må gjøre sine prioriteringer. En logistikk det er vanskelig å forestille seg.

  På 4/28/2015 at 2:03 PM, Malamuten skrev:

De får ihvertfall kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste, litt usikker på hvem som betaler, om det er NRH eller om det er staten. Mtp jobb så er det sikkert en avtale som er ordnet på forhånd mtp at vedkomende får fri til å rykke ut på aksjoner, uten betaling selvsagt, og hverdagslivet må man vell legge til rette for selv.

Det er statens satser for reise og diett som ligger til grunn for godtgjørelse ved aksjoner. Sånt man ikke snakket om i den (u)nyanserte diskusjonen nylig hvor jeg bare fikk klar beskjed om å ha misforstått alt. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 4/30/2015 at 1:39 PM, Mud skrev:

Blir helt rørt jeg, av at hundene er med og redder liv. :)

De norske redningshundene Gere og Mir markerte på stedet der kvinnen i 20-årene lå levende begravet. Hun ble hentet ut i live klokken 16.30 norsk tid. De norske hundene er ført av Morten Kvammen og Kristin Wear Prestrud. Det norske Norsar-teamets personell, hunder og utstyr hadde avgjørende betydning da tobarnsmoren Krishnadevi Khadka ble funnet i live under et gjestehus i Katmandu. I samarbeid med franske, israelske og meksikanske redningsmannskaper klarte Norsar-teamet å få kvinnen i slutten av 20-årene ut av ruinene i god behold.

Her er VGs artikkel om samme sak: http://www.vg.no/nyheter/utenriks/jordskjelvkatastrofen-i-nepal/her-redder-norske-redningsmannskaper-krishna-24/a/23444410/

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...