Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Odin har hatt en kviselignende kul på det ene låret en stund. Han hadde en lignende på ryggen for et par år siden, som viste seg å være en gedigen kvise når jeg først fikk den ut.

Denne har vært der litt lengre, men jeg tenkte at det ordner seg, og han virker ikke til å ha ubehag. Den siste uken har jeg sett at han har slikket litt på den. I dag er den blitt dobbelt så stor (på størrelse med en tiøring, for de som husker dem?), og har sprukket så den blør. Dermed intens slikking fra Odin.

Den er mørk brun midt oppå, ca 5 mm diameter, og så vanlig hudfarge på resten. Den sitter løst i huden, dvs jeg kan trekke huden ut fra låret og bevege på kulen.

Spørsmål 1: Noen idé om hva det kan være?

Spørsmål 2: Hva skal jeg gjøre for å få hunden til å la være å slikke på såret fram til vi evt kommer oss til dyrlege på mandag? Bandasjere hele låret?

DSC_0460.jpg

Guest janson
Skrevet (endret)

Første jeg tenker er en vorte eller noe i den banen. Ville ikke nødvendigvis bandasjert benet, det er jo greit at det får litt luft, men om du ikke har en krage (eller lignende) som får han til å stoppe slikkinga så ville jeg vurdert det.

Edit: Så nå at du har ringt! Var det dette det gjaldt?

Endret av janson
Skrevet

Jepp. :)

Har en krage på loftet, men tror ikke jeg tvinger ham til å ha den på i natt. Men kan jo ha den på en stund, og bandasjere om natten. Så får jeg ringe sjefen din på mandag. ;)

Skrevet

Jeg synes det ser ut som en furunkel. Ganske klassisk at den sprekker og at det kommer blod og væske ut.

Om det er en furunkel så går det over av seg selv egentlig. Noen veterinærer kjører på med antibiotika, men personlig synes jeg det er overkill. En sporadisk furunkel her og der er ikke til å forveksle med furunkulose, som gjerne er mer en immunsvikt. Fyda fikk de av og til, var kun plaget om de havnet mellom tærne.

Skrevet

Nå har jeg (heldigvis) ikke noe særlig erfaring med furunkler, men ligner ikke på de jeg har sett. Er ikke de harde?

Nå har jeg nettopp tatt av skjermen og hatt på bandasje (kjempepopulært), og når den har fått være i fred i et par timer kom det litt mer guff ut av den. Jeg lurer jamen på om det kan ha vært en kvise som har blitt irritert nok til at han har slikket sår på den. Tiden vil vise. Odin håper at det går fort over, uansett hva det er.

DSC_0463.jpg

Skrevet

Jo, furunkler er gjerne harde. Slik er det jeg er vant med å se dem, men også med blå/brun/sort topp slik som Odins.

tummeltass1.jpg

(google)

Håper det går fort over ja!

Skrevet

Den ser helt lik ut som en kvise/byll/cyste som hunden til min bror hadde på halen.

Hunden hadde hatt den kulen i flere år, og veterinær hadde konstatert at det var haleknekk. Gikk ikke an å se noe på huden først og klumpen var hard. Men så plutselig endret den utseende, og da så den helt lik ut (bare mye større) som på bildet du postet. Den sprakk en gang i dusjen, men kulen kom tilbake igjen etter en stund. Så veterinær stakk hull på den og fikk fjernet alt i forbindelse med tannrens.

EDIT: Betent talgkjertel eller talgcyste tror jeg veterinæren kalte det (det var altså ikke haleknekk :P )

Skrevet

Jeg kan jo ikke uttale meg om hva det er Odin har. Men Jatzy hadde to veldig like, hvorav den ene sprakk og så lik ut som den Odin har. Klemte jeg litt på den kom det gugge ut. Det var et aterom, altså en talgkjertel som har vært betent og blitt forkapslet. Slike kan vokse, og det gjorde Jatzy sin. Hun ble operert pga det. Men med nærmere ettertanke ville jeg ikke operert om de ikke hadde vokst, fordi infeksjons faren er enormt høy. Og stakkars Jatzy måtte opereres på nytt pga infeksjon.

Skrevet

Jeg kan jo ikke uttale meg om hva det er Odin har. Men Jatzy hadde to veldig like, hvorav den ene sprakk og så lik ut som den Odin har. Klemte jeg litt på den kom det gugge ut. Det var et aterom, altså en talgkjertel som har vært betent og blitt forkapslet. Slike kan vokse, og det gjorde Jatzy sin. Hun ble operert pga det. Men med nærmere ettertanke ville jeg ikke operert om de ikke hadde vokst, fordi infeksjons faren er enormt høy. Og stakkars Jatzy måtte opereres på nytt pga infeksjon.

Akkurat det samme har dyret mitt fått også. Sjekket den ut hos veterinær som tok en prøve av den, og hun kunne da se i mikroskop at det var en talgkjertel, men at det så langt var lite betennelse i den. Jeg synes den er ganske stor allerede (mye større enn en vanlig kvise, men kanskje ikke så stor som en tiøring), men veterinæren sa den kunne bli betent og da vokse, naturligivis. Det var ikke farlig, men ved en betennelse kunne det bli ubehagelig, så da opererte man de gjerne vekk, ble jeg fortalt.

Men Mio sin er ikke mørk brun som Odin sin @simira, den har samme farge som huden hele veien. Ellers virker den lik som det du beskriver.

Skrevet

Den bandasjen hang rundt labben da jeg stod opp. :P Men kulen ser mye bedre ut, blør ikke noe og har "lukket" seg. Det ser veldig pent ut, og han er ikke veldig slikkete, så jeg tror han rett og slett har "poppet" den selv, hva det nå enn er. Ser det an, men satser på at det ordner seg av seg selv.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...