Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Odin har hatt en kviselignende kul på det ene låret en stund. Han hadde en lignende på ryggen for et par år siden, som viste seg å være en gedigen kvise når jeg først fikk den ut.

Denne har vært der litt lengre, men jeg tenkte at det ordner seg, og han virker ikke til å ha ubehag. Den siste uken har jeg sett at han har slikket litt på den. I dag er den blitt dobbelt så stor (på størrelse med en tiøring, for de som husker dem?), og har sprukket så den blør. Dermed intens slikking fra Odin.

Den er mørk brun midt oppå, ca 5 mm diameter, og så vanlig hudfarge på resten. Den sitter løst i huden, dvs jeg kan trekke huden ut fra låret og bevege på kulen.

Spørsmål 1: Noen idé om hva det kan være?

Spørsmål 2: Hva skal jeg gjøre for å få hunden til å la være å slikke på såret fram til vi evt kommer oss til dyrlege på mandag? Bandasjere hele låret?

DSC_0460.jpg

Guest janson
Skrevet (endret)

Første jeg tenker er en vorte eller noe i den banen. Ville ikke nødvendigvis bandasjert benet, det er jo greit at det får litt luft, men om du ikke har en krage (eller lignende) som får han til å stoppe slikkinga så ville jeg vurdert det.

Edit: Så nå at du har ringt! Var det dette det gjaldt?

Endret av janson
Skrevet

Jepp. :)

Har en krage på loftet, men tror ikke jeg tvinger ham til å ha den på i natt. Men kan jo ha den på en stund, og bandasjere om natten. Så får jeg ringe sjefen din på mandag. ;)

Skrevet

Jeg synes det ser ut som en furunkel. Ganske klassisk at den sprekker og at det kommer blod og væske ut.

Om det er en furunkel så går det over av seg selv egentlig. Noen veterinærer kjører på med antibiotika, men personlig synes jeg det er overkill. En sporadisk furunkel her og der er ikke til å forveksle med furunkulose, som gjerne er mer en immunsvikt. Fyda fikk de av og til, var kun plaget om de havnet mellom tærne.

Skrevet

Nå har jeg (heldigvis) ikke noe særlig erfaring med furunkler, men ligner ikke på de jeg har sett. Er ikke de harde?

Nå har jeg nettopp tatt av skjermen og hatt på bandasje (kjempepopulært), og når den har fått være i fred i et par timer kom det litt mer guff ut av den. Jeg lurer jamen på om det kan ha vært en kvise som har blitt irritert nok til at han har slikket sår på den. Tiden vil vise. Odin håper at det går fort over, uansett hva det er.

DSC_0463.jpg

Skrevet

Jo, furunkler er gjerne harde. Slik er det jeg er vant med å se dem, men også med blå/brun/sort topp slik som Odins.

tummeltass1.jpg

(google)

Håper det går fort over ja!

Skrevet

Den ser helt lik ut som en kvise/byll/cyste som hunden til min bror hadde på halen.

Hunden hadde hatt den kulen i flere år, og veterinær hadde konstatert at det var haleknekk. Gikk ikke an å se noe på huden først og klumpen var hard. Men så plutselig endret den utseende, og da så den helt lik ut (bare mye større) som på bildet du postet. Den sprakk en gang i dusjen, men kulen kom tilbake igjen etter en stund. Så veterinær stakk hull på den og fikk fjernet alt i forbindelse med tannrens.

EDIT: Betent talgkjertel eller talgcyste tror jeg veterinæren kalte det (det var altså ikke haleknekk :P )

Skrevet

Jeg kan jo ikke uttale meg om hva det er Odin har. Men Jatzy hadde to veldig like, hvorav den ene sprakk og så lik ut som den Odin har. Klemte jeg litt på den kom det gugge ut. Det var et aterom, altså en talgkjertel som har vært betent og blitt forkapslet. Slike kan vokse, og det gjorde Jatzy sin. Hun ble operert pga det. Men med nærmere ettertanke ville jeg ikke operert om de ikke hadde vokst, fordi infeksjons faren er enormt høy. Og stakkars Jatzy måtte opereres på nytt pga infeksjon.

Skrevet

Jeg kan jo ikke uttale meg om hva det er Odin har. Men Jatzy hadde to veldig like, hvorav den ene sprakk og så lik ut som den Odin har. Klemte jeg litt på den kom det gugge ut. Det var et aterom, altså en talgkjertel som har vært betent og blitt forkapslet. Slike kan vokse, og det gjorde Jatzy sin. Hun ble operert pga det. Men med nærmere ettertanke ville jeg ikke operert om de ikke hadde vokst, fordi infeksjons faren er enormt høy. Og stakkars Jatzy måtte opereres på nytt pga infeksjon.

Akkurat det samme har dyret mitt fått også. Sjekket den ut hos veterinær som tok en prøve av den, og hun kunne da se i mikroskop at det var en talgkjertel, men at det så langt var lite betennelse i den. Jeg synes den er ganske stor allerede (mye større enn en vanlig kvise, men kanskje ikke så stor som en tiøring), men veterinæren sa den kunne bli betent og da vokse, naturligivis. Det var ikke farlig, men ved en betennelse kunne det bli ubehagelig, så da opererte man de gjerne vekk, ble jeg fortalt.

Men Mio sin er ikke mørk brun som Odin sin @simira, den har samme farge som huden hele veien. Ellers virker den lik som det du beskriver.

Skrevet

Den bandasjen hang rundt labben da jeg stod opp. :P Men kulen ser mye bedre ut, blør ikke noe og har "lukket" seg. Det ser veldig pent ut, og han er ikke veldig slikkete, så jeg tror han rett og slett har "poppet" den selv, hva det nå enn er. Ser det an, men satser på at det ordner seg av seg selv.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...