Gå til innhold
Hundesonen.no

Rar kul har sprukket, what to do?


simira
 Share

Recommended Posts

Odin har hatt en kviselignende kul på det ene låret en stund. Han hadde en lignende på ryggen for et par år siden, som viste seg å være en gedigen kvise når jeg først fikk den ut.

Denne har vært der litt lengre, men jeg tenkte at det ordner seg, og han virker ikke til å ha ubehag. Den siste uken har jeg sett at han har slikket litt på den. I dag er den blitt dobbelt så stor (på størrelse med en tiøring, for de som husker dem?), og har sprukket så den blør. Dermed intens slikking fra Odin.

Den er mørk brun midt oppå, ca 5 mm diameter, og så vanlig hudfarge på resten. Den sitter løst i huden, dvs jeg kan trekke huden ut fra låret og bevege på kulen.

Spørsmål 1: Noen idé om hva det kan være?

Spørsmål 2: Hva skal jeg gjøre for å få hunden til å la være å slikke på såret fram til vi evt kommer oss til dyrlege på mandag? Bandasjere hele låret?

DSC_0460.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest janson

Første jeg tenker er en vorte eller noe i den banen. Ville ikke nødvendigvis bandasjert benet, det er jo greit at det får litt luft, men om du ikke har en krage (eller lignende) som får han til å stoppe slikkinga så ville jeg vurdert det.

Edit: Så nå at du har ringt! Var det dette det gjaldt?

Endret av janson
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det ser ut som en furunkel. Ganske klassisk at den sprekker og at det kommer blod og væske ut.

Om det er en furunkel så går det over av seg selv egentlig. Noen veterinærer kjører på med antibiotika, men personlig synes jeg det er overkill. En sporadisk furunkel her og der er ikke til å forveksle med furunkulose, som gjerne er mer en immunsvikt. Fyda fikk de av og til, var kun plaget om de havnet mellom tærne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg (heldigvis) ikke noe særlig erfaring med furunkler, men ligner ikke på de jeg har sett. Er ikke de harde?

Nå har jeg nettopp tatt av skjermen og hatt på bandasje (kjempepopulært), og når den har fått være i fred i et par timer kom det litt mer guff ut av den. Jeg lurer jamen på om det kan ha vært en kvise som har blitt irritert nok til at han har slikket sår på den. Tiden vil vise. Odin håper at det går fort over, uansett hva det er.

DSC_0463.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ser helt lik ut som en kvise/byll/cyste som hunden til min bror hadde på halen.

Hunden hadde hatt den kulen i flere år, og veterinær hadde konstatert at det var haleknekk. Gikk ikke an å se noe på huden først og klumpen var hard. Men så plutselig endret den utseende, og da så den helt lik ut (bare mye større) som på bildet du postet. Den sprakk en gang i dusjen, men kulen kom tilbake igjen etter en stund. Så veterinær stakk hull på den og fikk fjernet alt i forbindelse med tannrens.

EDIT: Betent talgkjertel eller talgcyste tror jeg veterinæren kalte det (det var altså ikke haleknekk :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo ikke uttale meg om hva det er Odin har. Men Jatzy hadde to veldig like, hvorav den ene sprakk og så lik ut som den Odin har. Klemte jeg litt på den kom det gugge ut. Det var et aterom, altså en talgkjertel som har vært betent og blitt forkapslet. Slike kan vokse, og det gjorde Jatzy sin. Hun ble operert pga det. Men med nærmere ettertanke ville jeg ikke operert om de ikke hadde vokst, fordi infeksjons faren er enormt høy. Og stakkars Jatzy måtte opereres på nytt pga infeksjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo ikke uttale meg om hva det er Odin har. Men Jatzy hadde to veldig like, hvorav den ene sprakk og så lik ut som den Odin har. Klemte jeg litt på den kom det gugge ut. Det var et aterom, altså en talgkjertel som har vært betent og blitt forkapslet. Slike kan vokse, og det gjorde Jatzy sin. Hun ble operert pga det. Men med nærmere ettertanke ville jeg ikke operert om de ikke hadde vokst, fordi infeksjons faren er enormt høy. Og stakkars Jatzy måtte opereres på nytt pga infeksjon.

Akkurat det samme har dyret mitt fått også. Sjekket den ut hos veterinær som tok en prøve av den, og hun kunne da se i mikroskop at det var en talgkjertel, men at det så langt var lite betennelse i den. Jeg synes den er ganske stor allerede (mye større enn en vanlig kvise, men kanskje ikke så stor som en tiøring), men veterinæren sa den kunne bli betent og da vokse, naturligivis. Det var ikke farlig, men ved en betennelse kunne det bli ubehagelig, så da opererte man de gjerne vekk, ble jeg fortalt.

Men Mio sin er ikke mørk brun som Odin sin @simira, den har samme farge som huden hele veien. Ellers virker den lik som det du beskriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den bandasjen hang rundt labben da jeg stod opp. :P Men kulen ser mye bedre ut, blør ikke noe og har "lukket" seg. Det ser veldig pent ut, og han er ikke veldig slikkete, så jeg tror han rett og slett har "poppet" den selv, hva det nå enn er. Ser det an, men satser på at det ordner seg av seg selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...