Gå til innhold
Hundesonen.no

Rar kul har sprukket, what to do?


simira
 Share

Recommended Posts

Odin har hatt en kviselignende kul på det ene låret en stund. Han hadde en lignende på ryggen for et par år siden, som viste seg å være en gedigen kvise når jeg først fikk den ut.

Denne har vært der litt lengre, men jeg tenkte at det ordner seg, og han virker ikke til å ha ubehag. Den siste uken har jeg sett at han har slikket litt på den. I dag er den blitt dobbelt så stor (på størrelse med en tiøring, for de som husker dem?), og har sprukket så den blør. Dermed intens slikking fra Odin.

Den er mørk brun midt oppå, ca 5 mm diameter, og så vanlig hudfarge på resten. Den sitter løst i huden, dvs jeg kan trekke huden ut fra låret og bevege på kulen.

Spørsmål 1: Noen idé om hva det kan være?

Spørsmål 2: Hva skal jeg gjøre for å få hunden til å la være å slikke på såret fram til vi evt kommer oss til dyrlege på mandag? Bandasjere hele låret?

DSC_0460.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest janson

Første jeg tenker er en vorte eller noe i den banen. Ville ikke nødvendigvis bandasjert benet, det er jo greit at det får litt luft, men om du ikke har en krage (eller lignende) som får han til å stoppe slikkinga så ville jeg vurdert det.

Edit: Så nå at du har ringt! Var det dette det gjaldt?

Endret av janson
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det ser ut som en furunkel. Ganske klassisk at den sprekker og at det kommer blod og væske ut.

Om det er en furunkel så går det over av seg selv egentlig. Noen veterinærer kjører på med antibiotika, men personlig synes jeg det er overkill. En sporadisk furunkel her og der er ikke til å forveksle med furunkulose, som gjerne er mer en immunsvikt. Fyda fikk de av og til, var kun plaget om de havnet mellom tærne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg (heldigvis) ikke noe særlig erfaring med furunkler, men ligner ikke på de jeg har sett. Er ikke de harde?

Nå har jeg nettopp tatt av skjermen og hatt på bandasje (kjempepopulært), og når den har fått være i fred i et par timer kom det litt mer guff ut av den. Jeg lurer jamen på om det kan ha vært en kvise som har blitt irritert nok til at han har slikket sår på den. Tiden vil vise. Odin håper at det går fort over, uansett hva det er.

DSC_0463.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ser helt lik ut som en kvise/byll/cyste som hunden til min bror hadde på halen.

Hunden hadde hatt den kulen i flere år, og veterinær hadde konstatert at det var haleknekk. Gikk ikke an å se noe på huden først og klumpen var hard. Men så plutselig endret den utseende, og da så den helt lik ut (bare mye større) som på bildet du postet. Den sprakk en gang i dusjen, men kulen kom tilbake igjen etter en stund. Så veterinær stakk hull på den og fikk fjernet alt i forbindelse med tannrens.

EDIT: Betent talgkjertel eller talgcyste tror jeg veterinæren kalte det (det var altså ikke haleknekk :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo ikke uttale meg om hva det er Odin har. Men Jatzy hadde to veldig like, hvorav den ene sprakk og så lik ut som den Odin har. Klemte jeg litt på den kom det gugge ut. Det var et aterom, altså en talgkjertel som har vært betent og blitt forkapslet. Slike kan vokse, og det gjorde Jatzy sin. Hun ble operert pga det. Men med nærmere ettertanke ville jeg ikke operert om de ikke hadde vokst, fordi infeksjons faren er enormt høy. Og stakkars Jatzy måtte opereres på nytt pga infeksjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo ikke uttale meg om hva det er Odin har. Men Jatzy hadde to veldig like, hvorav den ene sprakk og så lik ut som den Odin har. Klemte jeg litt på den kom det gugge ut. Det var et aterom, altså en talgkjertel som har vært betent og blitt forkapslet. Slike kan vokse, og det gjorde Jatzy sin. Hun ble operert pga det. Men med nærmere ettertanke ville jeg ikke operert om de ikke hadde vokst, fordi infeksjons faren er enormt høy. Og stakkars Jatzy måtte opereres på nytt pga infeksjon.

Akkurat det samme har dyret mitt fått også. Sjekket den ut hos veterinær som tok en prøve av den, og hun kunne da se i mikroskop at det var en talgkjertel, men at det så langt var lite betennelse i den. Jeg synes den er ganske stor allerede (mye større enn en vanlig kvise, men kanskje ikke så stor som en tiøring), men veterinæren sa den kunne bli betent og da vokse, naturligivis. Det var ikke farlig, men ved en betennelse kunne det bli ubehagelig, så da opererte man de gjerne vekk, ble jeg fortalt.

Men Mio sin er ikke mørk brun som Odin sin @simira, den har samme farge som huden hele veien. Ellers virker den lik som det du beskriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den bandasjen hang rundt labben da jeg stod opp. :P Men kulen ser mye bedre ut, blør ikke noe og har "lukket" seg. Det ser veldig pent ut, og han er ikke veldig slikkete, så jeg tror han rett og slett har "poppet" den selv, hva det nå enn er. Ser det an, men satser på at det ordner seg av seg selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi er en familie med to barn (8 og 12  år) som etter flere års betenkningstid har bestemt oss for å få vår første hund. Vi har brukt mye tid på å vurdere hvilken rase som kan passe for oss. Vi ønsker først og fremst en snill og tålmodig familiehund, men som også er litt sprek og som kan være med på turer/en løpetur i ny og ne og ellers det meste som skjer. Helst mellomstor 10 - 20 kg. Moderat røytende en fordel. Kan tåle litt pelsstell, helst ikke for ofte. Vi er en aktiv gjeng, men vi trenger en hund som også kan finne roen hjemme og med trening vil klare å være hjemme alene på dagtid når vi er på jobb og skole. Skrekken er å få en engstelig og utrygg hund, gemyttet er absolutt viktigst. Vi har hatt kontakt med en oppdretter av beagle og har fått veldig godt inntrykk av rasen. Er fullt klar over at de er avlet for jakt og drives av luktesansen sin. Men har også snakket med flere som skryter av dem som rene familiehunder. Så klart med nok mosjon og riktig aktivisering. Alternativet vi har sett på er Welsh/Engelsk Springer spaniel, men er usikker på om de kan trenes til å være hjemme alene (inntil 7 -8 timer), pluss at energinivået kan bli i meste laget? Så vi lener altså mot en beagle. Vil gjerne høre fra erfarne folk om dette er et godt valg? eller er vi helt på bærtur...:) På forhånd takk! 
    • Det @Polfarersier stemmer med det jeg har lest og hørt. Jeg har fått faste anbefalt både av lege og velmenende folk pga. kronisk sykdom, men det er ingenting (altså forskning/studier) som tilsier at det faktisk har noe særlig for seg. Pga. samme sykdom sliter jeg med å lese lengre tekster og sette meg inn i forskning, heldigvis har jeg folk rundt meg som kan det, inkludert en flink og opplyst fastlege.
    • Først og fremst har ikke jeg sagt at jeg er for eller i mot periodisk faste, bare at jeg ikke er enig i konklusjonen din basert på den forskningen som finnes per i dag.  Nå er nettopp den normale hundens energibehov ett av de viktigste argumentene for å kun gi ett måltid; redusert energiinntak. Passasjehastigheten av fôr fra hundens magesekk er dessuten langt lavere enn hos menneske (normalt 5-8 timer på hund, <1 time hos menneske) som igjen er et godt argument for færre måltider hos hund. Når det kommer til ulv vs hund er det først og fremst sammensetning av dietten (og prosessering) som er den viktigste faktoren. En ulv spiser store måltider med mye fett, som igjen har lenger oppholdstid i magesekken. Det er veldig mye her som kan diskuteres og utdypes, men poenget mitt er at det ikke er så lett å sammenlikne hund-menneske/hund-ulv som det ofte virker. Forskjellene er minst like viktige som likhetene. Jeg har ikke veldig god oversikt over studier på menneske, men et kjapt litteratursøk gir meg ikke noen overveldende positive resultater når det kommer til fasting. De siste publiserte artiklene jeg kunne finne påpeker til og med mangel på studier som viser langtidseffekter og at det er store variasjoner i dokumenterte resultater (et flertall av studiene viser ingen signifikante forskjeller i mTOR eller AMPK aktivering heller siden du nevner det). Igjen er det også på menneske vært fokus på overvektige individer eller pre-diabetikere.  Som sagt er jeg verken for eller i mot. Fasting er etter mitt syn ikke skadelig så lenge en er bevisst på å spise riktig når en ikke faster. Men jeg finner heller ingen bevis på at personer (og hunder) med en normal (fleksibel) metabolisme har noen overbevisende positiv helsegevinst av det.    
    • Autofagi er en sultreaksjon, hvilke fordeler har en frisk hund av det?
    • Som nevnt er det ikke bare bare å unngå gi mat, det kan være skadelig dersom en gjør det feil. Et måltid om dagen har gunstig effekt fordi insulin og mTOR er ute av omløp lenge nok til å igangsette autofagi, som er hele hensikten med å faste. Vektkontroll gjøres bedre med å kontrollere kaloriinntaket i daglig kosthold, ikke ved å faste og så fore på igjen.  Ved mer enn 24 timers faste er det viktig å tilføre elektrolytter, ikke bare vann, og en må også være påpasselig med å ikke la det gå så langt at kroppen begynner bryte ned friske komponenter for næring. Det eneste som er gunstig er å faste lenge nok til at dysfunksjonelle mitokondrier, feilfoldede proteiner og andre ødelagte cellekomponenter er ryddet bort. Fjerning av dysfunksjonelle mitokondrier er spesielt viktig for å beskytte DNA. Dette skjer ikke uten aktivering av autofagi reseptorer, som inhiberes av mTOR, som er i omløp i mange timer etter at det har vært aminosyrer eller insulin i omløp. Autofagi øker med tiden mTOR ikke har vært i omløp, og targeter spesielt ødelagte cellekomponenter merket for autofagi, men som aldri blir tatt hånd om dersom det kontinuerlig er mTOR i omløp. Platå av autofagisk aktivitet nås mellom 24-48 timer i både rotter og mennesker.  Selv tenker jeg at å bare gi ett måltid om dagen er vanskelig over tid. Det må være stort for å dekke energibehovet. Derfor ser jeg det som litt hypp som happ om en velger noen dager med ett måltid om dagen, eller to dagers faste med lengre mellomrom mellom.  Ville ulver spiser typisk bare noen få ganger i uka. Feast and fast. Etter å ha felt et bytte går de typisk 1-3 dager etter å ha spist før de jakter igjen.  Hunder har tilpasset seg mennesker mer ved enzymer som kan fordøye stivelse til en viss grad, men ellers er det jo tydelig at de nyter best av et kosthold som likner mest mulig på ulvens. Er du uenig i at kontrollert faste forbedrer helse og forlenger livsløp i mennesker også?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...