Gå til innhold
Hundesonen.no

Rar kul har sprukket, what to do?


simira
 Share

Recommended Posts

Odin har hatt en kviselignende kul på det ene låret en stund. Han hadde en lignende på ryggen for et par år siden, som viste seg å være en gedigen kvise når jeg først fikk den ut.

Denne har vært der litt lengre, men jeg tenkte at det ordner seg, og han virker ikke til å ha ubehag. Den siste uken har jeg sett at han har slikket litt på den. I dag er den blitt dobbelt så stor (på størrelse med en tiøring, for de som husker dem?), og har sprukket så den blør. Dermed intens slikking fra Odin.

Den er mørk brun midt oppå, ca 5 mm diameter, og så vanlig hudfarge på resten. Den sitter løst i huden, dvs jeg kan trekke huden ut fra låret og bevege på kulen.

Spørsmål 1: Noen idé om hva det kan være?

Spørsmål 2: Hva skal jeg gjøre for å få hunden til å la være å slikke på såret fram til vi evt kommer oss til dyrlege på mandag? Bandasjere hele låret?

DSC_0460.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest janson

Første jeg tenker er en vorte eller noe i den banen. Ville ikke nødvendigvis bandasjert benet, det er jo greit at det får litt luft, men om du ikke har en krage (eller lignende) som får han til å stoppe slikkinga så ville jeg vurdert det.

Edit: Så nå at du har ringt! Var det dette det gjaldt?

Endret av janson
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det ser ut som en furunkel. Ganske klassisk at den sprekker og at det kommer blod og væske ut.

Om det er en furunkel så går det over av seg selv egentlig. Noen veterinærer kjører på med antibiotika, men personlig synes jeg det er overkill. En sporadisk furunkel her og der er ikke til å forveksle med furunkulose, som gjerne er mer en immunsvikt. Fyda fikk de av og til, var kun plaget om de havnet mellom tærne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg (heldigvis) ikke noe særlig erfaring med furunkler, men ligner ikke på de jeg har sett. Er ikke de harde?

Nå har jeg nettopp tatt av skjermen og hatt på bandasje (kjempepopulært), og når den har fått være i fred i et par timer kom det litt mer guff ut av den. Jeg lurer jamen på om det kan ha vært en kvise som har blitt irritert nok til at han har slikket sår på den. Tiden vil vise. Odin håper at det går fort over, uansett hva det er.

DSC_0463.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ser helt lik ut som en kvise/byll/cyste som hunden til min bror hadde på halen.

Hunden hadde hatt den kulen i flere år, og veterinær hadde konstatert at det var haleknekk. Gikk ikke an å se noe på huden først og klumpen var hard. Men så plutselig endret den utseende, og da så den helt lik ut (bare mye større) som på bildet du postet. Den sprakk en gang i dusjen, men kulen kom tilbake igjen etter en stund. Så veterinær stakk hull på den og fikk fjernet alt i forbindelse med tannrens.

EDIT: Betent talgkjertel eller talgcyste tror jeg veterinæren kalte det (det var altså ikke haleknekk :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo ikke uttale meg om hva det er Odin har. Men Jatzy hadde to veldig like, hvorav den ene sprakk og så lik ut som den Odin har. Klemte jeg litt på den kom det gugge ut. Det var et aterom, altså en talgkjertel som har vært betent og blitt forkapslet. Slike kan vokse, og det gjorde Jatzy sin. Hun ble operert pga det. Men med nærmere ettertanke ville jeg ikke operert om de ikke hadde vokst, fordi infeksjons faren er enormt høy. Og stakkars Jatzy måtte opereres på nytt pga infeksjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo ikke uttale meg om hva det er Odin har. Men Jatzy hadde to veldig like, hvorav den ene sprakk og så lik ut som den Odin har. Klemte jeg litt på den kom det gugge ut. Det var et aterom, altså en talgkjertel som har vært betent og blitt forkapslet. Slike kan vokse, og det gjorde Jatzy sin. Hun ble operert pga det. Men med nærmere ettertanke ville jeg ikke operert om de ikke hadde vokst, fordi infeksjons faren er enormt høy. Og stakkars Jatzy måtte opereres på nytt pga infeksjon.

Akkurat det samme har dyret mitt fått også. Sjekket den ut hos veterinær som tok en prøve av den, og hun kunne da se i mikroskop at det var en talgkjertel, men at det så langt var lite betennelse i den. Jeg synes den er ganske stor allerede (mye større enn en vanlig kvise, men kanskje ikke så stor som en tiøring), men veterinæren sa den kunne bli betent og da vokse, naturligivis. Det var ikke farlig, men ved en betennelse kunne det bli ubehagelig, så da opererte man de gjerne vekk, ble jeg fortalt.

Men Mio sin er ikke mørk brun som Odin sin @simira, den har samme farge som huden hele veien. Ellers virker den lik som det du beskriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den bandasjen hang rundt labben da jeg stod opp. :P Men kulen ser mye bedre ut, blør ikke noe og har "lukket" seg. Det ser veldig pent ut, og han er ikke veldig slikkete, så jeg tror han rett og slett har "poppet" den selv, hva det nå enn er. Ser det an, men satser på at det ordner seg av seg selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...