Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Lar og lar. Nora blir litt manisk om hun får lov, så det gjør hun egentlig ikke, men hun har en greie med at hun må slikke på hud om vi koser, så det hender hun "får lov" allikevel. Jeg kan ikke alltid avvise henne, liksom.

Det er ikke fordi det er ekkelt at jeg prøver å holde sånt til et minimum da, det er mest fordi at jeg ikke liker å bli sleika i ansiktet :P

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Er det de samme som har funnet ut at de som er vokst opp med kjæledyr har bedre immunsystem?

Ja, litt My slikker på haka og nesa når hun skal være søt og Emma slikker hvor som helst hun finner hud når hun vil ha kos... Om andre spør om å få drikke av vannflaska mi derimot, så merker jeg at

Lar og lar. It's a kelpie.... Tungen går konstant,spesielt på den ene.

Skrevet

Jeg har aldri hatt en slikker egentlig. Når Nico slikker er det mest et kort nuss.

Faktisk foretrekker hun å slikke på klærne våre :|

Loke fikk forøvrig IKKE lov til å slikke overhodet, men det var fordi han siklet noe ekstremt.

Skrevet

Khal er en slikker, men han får ikke lov å gjøre det på meg for lyden er helt grusom..

Han slikker gjerne på mannen da, men jeg avbryter er jeg i nærheten, den lyden er så grusomt ekkel..

Skrevet

Nei og ja.

Jeg liker i utgangspunktet ikke å bli slikket i ansiktet, men noen hunder er det liksom "greit" med. Jeg lar ikke mine egne hunder ligge å slikke på meg, gjester eller gjenstander, men om de slenger tunga ut en gang når de hilser er helt greit, så lenge det holdes på et minimum.

Hunder som slikker manisk på alt og alle er bare ekle syns jeg..

Så ja til hilsing og kos, men ikke rundt munnen. At Action legger forlabbene på skuldrene mine og slikker meg på halsen og haken for å si hei er jo bare koselig. Fineste kosegrisen :wub:

  • Like 1
Skrevet

Et lite nuss på nesen er greit. Rundslikking i ansiktet derimot, nei :P Og det vrenger seg litt inni meg når jeg ser andre la Dixie slikke i vei uten stopp, for jeg pleier ikke la henne få lov. Dixie er noe manisk når det kommer til slikking :P Men jeg pleier ikke å tillate at hun slikker andre folk, ting og gulv. (sofaslikking er ganske irriterende) :P

Skrevet

Khal er en slikker, men han får ikke lov å gjøre det på meg for lyden er helt grusom..

Han slikker gjerne på mannen da, men jeg avbryter er jeg i nærheten, den lyden er så grusomt ekkel..

Åh, så enig! Den lyden... blir tullete. Mannfolket synes det er helt greit å bli sleiket på, han merker det knapt, så om kveldene hører vi slurp, slurp, slurp, slurp av at Meesha ligger og sleiker han på leggen. Han legger ikke merke til det, jeg blir GAL!

Skrevet

Ja, men jeg orker ikke sånn rundsleiking. Blir så stiv i trynet :P Ellers synes jeg faktisk det er litt ubehagelig om fremmede hunder skal slikke meg i ansiktet. Blir liksom fremmede bakterier.

Skrevet

 

Åh, så enig! Den lyden... blir tullete. Mannfolket synes det er helt greit å bli sleiket på, han merker det knapt, så om kveldene hører vi slurp, slurp, slurp, slurp av at Meesha ligger og sleiker han på leggen. Han legger ikke merke til det, jeg blir GAL!

Mannen her og, han bryr seg ikke litt en gang!
Skrevet

Ugh, nei. Har heldigvis ikke noen slikkete hunder. Bryr meg ikke om et kjapt slikk på kinnet, men liker ikke slike rundslikke-rundt-munnen-hunder. :aww:

Guest Gråtass
Skrevet

Ekkelt, ekkel lyd og ikke minst særdeles urenslig... Står over hundetunger i ansiktet og på hender.

Skrevet

Tja, det er liksom en del av å ha hund synes jeg. :) Nå har jeg en intens øye og øresnuser som også gir en nuss midt på munnen mens han tar en gjennomgang av ansiktet mitt. Han må bare sjekke veldig nøye at at jeg er fremdels meg når jeg kommer hjem etter en tur ut av huset, men sånne ting gjør han bare på mennesker han ikke har sett på en stund og meg da. Synes han er søt jeg. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...