Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Men hvordan løser dere regnestykket to hunder og barn i bilen?

Jeg kunne gjerne tenkt meg en hund til, men vi reiser jo mye på tur, og om ikke altfor mange år håper jeg jo at jeg har barn, så hvordan får dere da egentlig alt med dere? Jeg regner med man får det til på et vis, men er det faktisk mulig med en vanlig stasjonsvogn?

Skrevet

Men hvordan løser dere regnestykket to hunder og barn i bilen?

Jeg kunne gjerne tenkt meg en hund til, men vi reiser jo mye på tur, og om ikke altfor mange år håper jeg jo at jeg har barn, så hvordan får dere da egentlig alt med dere? Jeg regner med man får det til på et vis, men er det faktisk mulig med en vanlig stasjonsvogn?

Ja det lurer jeg på og. Har selv en stor Outlander, men allikevel tar det ene hundeburet en god del plass fra bagasjerommet. Men to hunder vil jo bagasjerommet være tatt, ikke plass til barnevogn eller noe.

Skrevet

Vi har to hunder pga at den eldste tispen er 10 år og vi ville ha en valp i hus før hun går bort.

Ulemper:

kan være tungvindt å gå tur med 2.

Dobbel forkostnader

Dobbel forsikring

dobbel løpetid ? to tisper selvfølgelig.

Fordeler:

Dobbel glede

klarer seg bedre hjemme alene.

Blir flinkere på hundespråket.

Skrevet

Men hvordan løser dere regnestykket to hunder og barn i bilen?

Jeg kunne gjerne tenkt meg en hund til, men vi reiser jo mye på tur, og om ikke altfor mange år håper jeg jo at jeg har barn, så hvordan får dere da egentlig alt med dere? Jeg regner med man får det til på et vis, men er det faktisk mulig med en vanlig stasjonsvogn?

Større bil :aww::lol: Vi hadde aldri i verden fått plass i en vanlig stasjonsvogn, men vår hundayH1 så får vi med det meste.

Skrevet

Det er nok avhengig av flere faktorer hva man ser som fordeler / ulemper. Jeg merker det ikke på økonomien om jeg forer på 1, 2, eller 3 dvergschnauzere, men 1 eller 3 grander ville vært en annen sak :P Jeg merker ikke så mye annen forskjell enn at det blir trangere i sofaen liksom - de får like mye tur (sammen), de røyter ikke så det ligger ikke igjen mer pels, og jeg trener ikke noe spesielt så det er ikke relevant.

Skrevet

Men hvordan løser dere regnestykket to hunder og barn i bilen?

Jeg kunne gjerne tenkt meg en hund til, men vi reiser jo mye på tur, og om ikke altfor mange år håper jeg jo at jeg har barn, så hvordan får dere da egentlig alt med dere? Jeg regner med man får det til på et vis, men er det faktisk mulig med en vanlig stasjonsvogn?

Mindre hund :aww::P

Det er plass til 2 pulier, 2 voksne og ett barn i stasjonsvogn. I tilegg til litt pikkpakk..

  • Like 1
Skrevet

Jeg ble faktisk overrasket over hvor stor glede gamlehunden fikk av valpen første gang jeg fikk 2. Jeg trodde de kom til å kose seg sammen, selvfølgelig, men jeg tenkte at de kom til å bli hundevenner. Sånn som de gode hundevennene gamlehunden hadde fra før, altså, hunder han stolte på. Men nei, det ble noe helt annet. Tillitten og det sterke båndet mellom 2 hunder i samme flokk hadde jeg aldri opplevd før. Det unner jeg alle hundemennesker å oppleve med egen hund, for det er rett og slett vakkert.

Ulemper er selvfølgelig kostnader, at problemer blir doblet, plassbehov i hus og bil (avhengig av størrelse). Hvis man er alene med 2 så kan det være vanskelig å ha kontroll i en del situasjoner, som hvis man mister et fat på gulvet og man må holde begge hundene unna og i tillegg vaske og fjerne glasskår, eller at hundene absolutt vil hilse på besøkende i finklær. Sånt handler jo mye om trening, men det kan være lettere sagt enn gjort.

  • Like 1
Skrevet

Jeg måtte pensjonere eldstemann med skader når hun var 6 år faktisk. Jeg savnet miljøet i klubben men eldstemann kunne ikke komme tilbake med forkalkninger og låsninger i kroppen.

Dermed så skaffet jeg meg en hund til når eldstemann ble 8 år.

Det har virkelig gjort godt mer liv i eldstemann, yngste har hatt en eksemplarisk god læremester i eldstemann. De er kjempe gode venner og veldig glad når de ser hverandre igjen etter atskillelser.

Selskap i hverandre når man er på jobb.

Ulempen er jo dobbelt så dyrt da og vanskeligere å få hundepass til 2. Forsikringer og mat er dyrere.

Det som også er litt vemodig når en reiser på trening er at eldstemann står og ser etter oss for det er jo henne som var vant til å få bli med. Blikket på henne i de situasjonene er vanskelig. Men hun har det bedre med pappaen sin og få turer isteden for å ligge i en bil.

Skrevet

Men hvordan løser dere regnestykket to hunder og barn i bilen?

Jeg kunne gjerne tenkt meg en hund til, men vi reiser jo mye på tur, og om ikke altfor mange år håper jeg jo at jeg har barn, så hvordan får dere da egentlig alt med dere? Jeg regner med man får det til på et vis, men er det faktisk mulig med en vanlig stasjonsvogn?

Nå har ikke jeg stasjonsvogn, men en Caddy med 5 seter. Jeg har plass til to hunder og 4 personer, skal vi på langtur blir det klart verre med mye bagasje, men da kan du kjøpe/låne en takboks å få unna mye der. Ellers har jeg bygget opp buret slik at jeg kan stue bagasje e.l under dobbeltburet (det går sikkert ikke i vanlig stasjonsvogn tho).

  • Like 1
Skrevet

Nå har ikke jeg stasjonsvogn, men en Caddy med 5 seter. Jeg har plass til to hunder og 4 personer, skal vi på langtur blir det klart verre med mye bagasje, men da kan du kjøpe/låne en takboks å få unna mye der. Ellers har jeg bygget opp buret slik at jeg kan stue bagasje e.l under dobbeltburet (det går sikkert ikke i vanlig stasjonsvogn tho).

Har du vanlig Caddy eller Maxi? Og hvordan er det å sitte i baksetene?

Vurderer nemlig Maxi om/når det blir to hunder her.

Og da tror jeg vår Octavia vil bli for liten, ihvertfall alene (uten skiboks, evt henger).

Skrevet

Jeg føler ikke at det er noe særlig mer jobb med to hunder enn da vi bare hadde en. Det kan være litt mer klønete på tur, og hadde sikkert oftere vært mer klønete om de var større (mine er rundt 11 kg hver). Jeg har ikke merket noe forskjell i om det er vanskelig å få pass eller ikke til dem, og de funker så bra sammen at det ikke er noe stress :)
Økte fôrkostnader kan jeg ikke si jeg merker noe særlig til, det er jo ikke som om de skal ha kilovis av mat hver hver dag, men forsikringen er selvfølgelig dobbelt så dyr. Og det blir jo flere kurs og aktiviteter når det er to, men det klarer vi fint å tilpasse oss til.

Akkurat nå har vi en tredje på besøk, og hadde jeg fått en tispe som henne i hus fast kunne jeg godt hatt tre :)

Skrevet

To hunder, kjekt at hundene har selskap av hverandre både hjemme og ellers. Kan være mer jobb, dyrere og kan evt problemer blir gjerne 4 ganger større med 2 kontra 1. Utfordringer kan også komme bare fordi man har to hunder som øser opp hverandre. Her kommer det stort sett til å være to hunder i hus hele tiden så lenge jeg har mulighet. Fordi de har selskap i hverandre og enda kulere å snørekjøre :)

Men hvordan løser dere regnestykket to hunder og barn i bilen?

Jeg kunne gjerne tenkt meg en hund til, men vi reiser jo mye på tur, og om ikke altfor mange år håper jeg jo at jeg har barn, så hvordan får dere da egentlig alt med dere? Jeg regner med man får det til på et vis, men er det faktisk mulig med en vanlig stasjonsvogn?

Det går, men litt avhengig av hvor store hunder og hvor mye bagasje man skal drasse med seg. Hos meg så tar buret hele bagasjerommet, men med 3 eller 4 personer så vil det være litt plass inne i bilen og en takboks kan ta unna en god del :)

Ellers så er det større bil eller hundehenger som er alternativer. Finnes jo en del store stasjonsvogner også nå da, både de "vanlige" som bare er veldig lange og får et dypt og godt bagasjerom, eller de som er en del høyere så man kan stable i høyden litt lettere sånn ala touran osv.

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Jeg har to, og det er først og fremst fordi den første hunden ikke kan brukes til noe annet enn å rusle rolige turer i nabolaget, pga helse.

Jeg ønsket også en litt større, og annen rase i hund nummer to.

Mine to er veldig forskjellige på alle måter, og det er litt styr, men det er mest styr med han som kom først pga de hensyn som må tas. Litt styrete å gå tur med dem sammen, siden de er så forskjellige.

Og det er styr ift pass med hun som er større. Mye enklere å få pass til den minste, samtidig som den største tåler mye mer av kulde og vær, og derfor ikke er så avhengig av å være inne om vi er borte hos folk som f.eks har allergi e.l

De har veldig selskap, og glede av hverandre..

Jeg har en tispe, og en hannhund, og hvis ikke hannhunden hadde vært kastrert, så hadde jeg nok ikke skaffet meg tispe som hund nummer to.

Skrevet

Har du vanlig Caddy eller Maxi? Og hvordan er det å sitte i baksetene?

Vurderer nemlig Maxi om/når det blir to hunder her.

Og da tror jeg vår Octavia vil bli for liten, ihvertfall alene (uten skiboks, evt henger).

Vanlig. Caddy Life heter den vel på fint :P

Vi kjørte fra Haugesund til Charlottenberg i sommer med bilen, og setene her helt ok å sitte i. Det er ikke samme komforten som Audien vi har nå eller Mondeoen vi hadde tidligere, men min mor syns det var helt greit å sitte der så lenge :)

Vi kjører til Spania om sommeren, og en slik tur vil ikke være behagelig, men fra Haugesund til Sverige er helt greit :)

Ei venninne har Maxi og det er jo drømmeplass når du har barn og hund. :)

  • Like 1
Skrevet

Vanlig. Caddy Life heter den vel på fint :P

Vi kjørte fra Haugesund til Charlottenberg i sommer med bilen, og setene her helt ok å sitte i. Det er ikke samme komforten som Audien vi har nå eller Mondeoen vi hadde tidligere, men min mor syns det var helt greit å sitte der så lenge :)

Vi kjører til Spania om sommeren, og en slik tur vil ikke være behagelig, men fra Haugesund til Sverige er helt greit :)

Ei venninne har Maxi og det er jo drømmeplass når du har barn og hund. :)

Hørtes veldig bra ut! Da håper jeg vi får råd til å oppgradere en dag :)

Baksetene i Octavia er heller ingen luksus, men det funker ;)

Skrevet

Hørtes veldig bra ut! Da håper jeg vi får råd til å oppgradere en dag :)

Baksetene i Octavia er heller ingen luksus, men det funker ;)

Da blir sikkert ikke overgangen så stor :) Jeg syns for eksempel ikke baksetene i Pajeroen jeg hadde før var bedre enn de jeg har i Caddyen nå. Det jeg liker veldig godt med Caddyen er at det er så høyt under taket, du føler deg ikke inneklemt :)

  • Like 1
Skrevet

Har ei BC tispe på 7 år, nettopp hentet hjem en BC valp, tispe det også. Her er mine + og - med 2 hunder:

+ alltid lekekompis tilgjengelig, hundene mine har masse glede av hverandre og hun eldste har blitt 3 år yngre med en liten en i hus

+ flere hunder å trene, flere hunder å utvikle, man har mer "fasit" i en hund og kan lettere jobbe mot et mål med den andre

+ blanke ark, nye muligheter

+ alltid en utvilt hund man kan trene

+ "feilene" man gjorde med den forrige kan man unngå med den nye

- mer utgifter

- mer styr for å finne pass hvis man skal bort

- litt dårlig samvittighet når den ene er ute å trener mens den andre sitter i bilen (selvom det kanskje ikke er grunn for det)

Jeg kjøpte i hovedsak en hund til for å ha en til å trene og konkurrere med. Gamlemor har sine begrensninger pga kropp, hode og helse og med den nye hunden var jeg veldig bevisst på hva slags type og hvilke linjer jeg ville ha. Veldig artig å trene en som har mye å lære, en "utlært" hund er som regel ganske godt satt i gamle mønstre og utviklingen er ikke like stor.

Skrevet

Jeg har to.

Negativt :
-Dobbelt så dyrt.
-Dobbelt så mye hår inne når de røyter.
-Tar mer plass (ikke et problem hos oss, vi har stor plass)
-Flokkatferd blir sterkere, f.eks om den ene jager eller bjeffer, henger den andre seg på -ergo de blir vanskeligere å roe ned.

Positivt:
+ Jeg ser at de uten tvil har ufattelig stor glede i hverandre. De sover inntil hverandre, leker sammen, snuser sammen, gjør alt sammen egentlig.
+ Begge er veldig treningsvillige, fordi de konkurrer med hverandre om min gunst haha. Spesielt den eldste er blitt mer på mtp trening.
+ Morsommere å gå tur med to enn en.
+ Når den ene ikke vil ha kos, vil den andre det, og motsatt.
+ Er man to om det, f.eks samboere, kan vi gå tur med hver vår hund.
+ Dobbel trekkraft på sykkel/joggetur.

Skrevet

En ulempe er om hundene ikke går overens med hverandre. Da blir det masse ekstraarbeid på alle måter. Vi trodde over lengre tid at en av våre måtte flytte ut, men heldigvis fikk vi kontroll på sakene etter hvert.

Det positive er at hundene har selskap i hverandre. Det er også veldig gøy for meg å se på samspillet dem i mellom, og hvor avhengige de har blitt av hverandre.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...