Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi er så heldige å har to løpetisper i hus for øyeblikket :P (Er egentlig fint å få det gjort da)

Begge to er ståklare og jokker veldig mye på hverandre. Er det greit å bare la de styre på? De jokker aldri på hverandre ellers,så det er trigget av løpetiden. De blir stresset etter en stund og da bryter vi det selvfølgelig av. Men før de blir det er det egentlig ganske morsomt å se på,men usikker på om jeg egentlig bør la de få lov.

Jeg har forresten lært ut i fra dette at Frost er en "fort gjort"-jente,og Zara en "gentle lover" :P

Skrevet

Litt moro må de jo få lov å ha :P Nei, altså... Her er det rene horehuset i løpetidene. Og hannbikkja er ikke innvollvert. Jeg stopper dem om jeg irriterer meg over dem (som er ganske ofte - det er et problem for de tobeinte, ikke de firbeinte.... ) Forøvrig får de gjøre som de vil. De har da sine behov ;)

  • Like 1
Skrevet

Litt moro må de jo få lov å ha :P Nei, altså... Her er det rene horehuset i løpetidene. Og hannbikkja er ikke innvollvert. Jeg stopper dem om jeg irriterer meg over dem (som er ganske ofte - det er et problem for de tobeinte, ikke de firbeinte.... ) Forøvrig får de gjøre som de vil. De har da sine behov ;)

Dachs-greie??

Her i huset er det dachsen som jokker om hun får lov. Hvilket hun ikke får..

Skrevet

Dachs-greie??

Her i huset er det dachsen som jokker om hun får lov. Hvilket hun ikke får...

Neppe, det værste horedyret jeg har hatt var canarioen. Dog ikke til å ri, men til å voldta alle andre :P Støveren er ikke helt borte heller...

Skrevet

Neppe, det værste horedyret jeg har hatt var canarioen. Dog ikke til å ri, men til å voldta alle andre :P Støveren er ikke helt borte heller...

:D:D:D:P

Skrevet

Den eldste sheltien til svigermora mi er jokkete av seg, spesielt i forbindelse med løpetid. Ser dødsteit ut med en knøttliten (voksen) dritsøt sak som jokker i vei på den andre blÅnde blue merlen som er mye større og ikke skjønner et pøkk :lol: . Håper jeg ikke får samme atferden på Mirai, hehe (holdt på å skrive "på meg selv", ups).

Skrevet

Tispene mine har alltid jokket på hverandre i forbindelse med løpetid.

Man ser stor forsjell på det og stress jokking. Noe jeg ofte syns bare foregår de første hormonelle fasene på egen rase, mest på valper faktisk.

Eldste tispen bruker det også for å jekke ned jypplinger hun mener gjør for mye ut av seg. (og det funker :P )

Skrevet

Dachs-greie??

Her i huset er det dachsen som jokker om hun får lov. Hvilket hun ikke får...

Etter at jeg har hatt/har nå 6-7-8-9 dachser omkring i slekten vil jeg nesten bekrefte det :P To brødrepar som jokket på hverandre, og en et tredje hjul på vogna som mistrivdes som plastikkdukke.. :aww: Ellers ei tispe som er rolig og "normal" (sikkert fordi hun er langt i fra normal :lol: ) og ei tispe som fortsatt er valp.

Skrevet

Etter at jeg har hatt/har nå 6-7-8-9 dachser omkring i slekten vil jeg nesten bekrefte det :P To brødrepar som jokket på hverandre, og en et tredje hjul på vogna som mistrivdes som plastikkdukke.. :aww: Ellers ei tispe som er rolig og "normal" (sikkert fordi hun er langt i fra normal :lol: ) og ei tispe som fortsatt er valp.

Har aldri hørt eller opplevd at dette er noe som er typisk for rasen :)

  • Like 1
Skrevet

Har aldri hørt eller opplevd at dette er noe som er typisk for rasen :)

Knis.. Tror ikke det er noe de skryter av da (hvis det skulle være litt typisk) :teehe:

Skrevet

Har aldri hørt eller opplevd at dette er noe som er typisk for rasen :)

Hos langhårs og dverghanner er det vel en del sånn adferd, men det er vel mer en miniatyrhundgreie enn dachsgreie :P

Skrevet

Knis.. Tror ikke det er noe de skryter av da (hvis det skulle være litt typisk) :teehe:

Neida,men man hadde nok kommet over en del spørsmål om saken på div. dachsesider om det var noe mange har problemer med :)

Skrevet

Hos langhårs og dverghanner er det vel en del sånn adferd, men det er vel mer en miniatyrhundgreie enn dachsgreie :P

Har ikke fått inntrykk av det heller jeg da,men :P Mulig det er jeg som er distré og bare ser forbi sånt da jeg ikke sliter med det selv :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...