Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå blir min HG tispe på 34 kg 6 år i år. Hun begynte med agility for ca 2 år siden. Ikke hard trening.

Hva tid er det vanlig å pensjonere en stor hund fra agility? Hun har aldri hatt problemer med beina eller ryggen, men vil jo heller ikke at hun skal få det på sine eldre dager ;) Kan hun holde på i et par år til?

Skrevet

Ja, er hun frisk og rask så burde hun fint holde i mange år til tenker jeg :) Uten at jeg er noe veterinær eller har noe som helst kunnskap når det kommer til sånt. Men er hun frisk burde hun kunne holde på til hun ikke er det mere tenker jeg, eller til hun ikke gidder mere :) 6 år er ingen alder :D

Skrevet

Mitt inntrykk er at mange agilityhunder pensjoneres tidlig, og da som oftest pga. skade eller andre fysiske begrensninger. Frøkna mi er 4 år, og måtte pensjoneres nå pga. en episode med ryggen. Agility er jo veldig belastende, og mange hunder - sånn som min - skjuler smerte i det uendelige. Jeg kan ikke se på min hund at hun har plager som gjør at hun ikke bør drive med agility lengre, og hadde jeg ikke fått en grundig sjekk på henne både hos veterinær og av massør så hadde jeg ikke ant at hun var klar for å pensjoneres nå.

  • Like 1
Skrevet

Det er ikke uvanlig at hunder i kl stor pensjoneres mellom 8 og 12 år (mitt inntrykk).

Nå er jo disse stort sett noen kg lettere, men uansett tenker jeg at det viktigste man gjør for hunden er forebygging.

Holde hunden slank og i god muskelkondisjon (variert fysisk trening), være flink til oppvarming og nedgåing, massasje og evnt gi kosttilskudd som hjelper til å holde leddene smidige.

I tillegg går jeg med mine til massør/fysioterapi forebyggende ca 1 g pr år for å få sjekket gjennom kroppen av en profesjonell. En investering for fremtiden :)

Labradoren min ble pensjonert fra konk når hun var 9-10 år.

  • Like 1
Skrevet

Mitt inntrykk er at mange agilityhunder pensjoneres tidlig, og da som oftest pga. skade eller andre fysiske begrensninger. Frøkna mi er 4 år, og måtte pensjoneres nå pga. en episode med ryggen. Agility er jo veldig belastende, og mange hunder - sånn som min - skjuler smerte i det uendelige. Jeg kan ikke se på min hund at hun har plager som gjør at hun ikke bør drive med agility lengre, og hadde jeg ikke fått en grundig sjekk på henne både hos veterinær og av massør så hadde jeg ikke ant at hun var klar for å pensjoneres nå.

Det er ikke uvanlig at hunder i kl stor pensjoneres mellom 8 og 12 år (mitt inntrykk).

Nå er jo disse stort sett noen kg lettere, men uansett tenker jeg at det viktigste man gjør for hunden er forebygging.

Holde hunden slank og i god muskelkondisjon (variert fysisk trening), være flink til oppvarming og nedgåing, massasje og evnt gi kosttilskudd som hjelper til å holde leddene smidige.

I tillegg går jeg med mine til massør/fysioterapi forebyggende ca 1 g pr år for å få sjekket gjennom kroppen av en profesjonell. En investering for fremtiden :)

Labradoren min ble pensjonert fra konk når hun var 9-10 år.

Ser dere skriver dette med å sjekke musulaturen, det må vi nok gjøre etterhvert ja :)

I mitt hode er hun rundt 8-9 år når hun ikke får trene mer agility.

Holder henne slank, hun løper mye i ulendt terreng. Likevel, hun er en stor og tung tispe.

Skrevet

Pensjonere fra konkurranse og fra trening er to forskjellige ting :) Jeg kjenner en hund på 12 år, den trener fortsatt litt innimellom. Pinner på bakken og tunneler er agility det også, men man kan jo ikke konkurrere på den måten ;) Viper-dobermann begynte såvidt i januar, 5 år gammel, så hun er vel et stykke i fra å pensjoneres enda. Så lenge hunden er frisk og rask og koser seg jeg ingen problemer med å holde på, heller et kortere lykkelig liv, enn et langt rastløst ett.

  • Like 1
Skrevet

Pensjonere fra konkurranse og fra trening er to forskjellige ting :) Jeg kjenner en hund på 12 år, den trener fortsatt litt innimellom. Pinner på bakken og tunneler er agility det også, men man kan jo ikke konkurrere på den måten ;) Viper-dobermann begynte såvidt i januar, 5 år gammel, så hun er vel et stykke i fra å pensjoneres enda. Så lenge hunden er frisk og rask og koser seg jeg ingen problemer med å holde på, heller et kortere lykkelig liv, enn et langt rastløst ett.

Nå vil ikke min hund få et kjedelig liv om den pensjoneres fra agility, da dette bare er en liten del av det vi holder på med ;) Så da foretrekker jeg at hun får være smertefri og leve litt lenger :D

  • Like 1
Skrevet

Leter vel også etter litt unskyldninger til å anskaffe hund nr to. haha

Sannheten kommer for en dag :aww:

Det er vell veldig individuelt, dette med pensjonsalder, både for hund og ambisjoner. Jeg tenker at jeg vet den dagen hunden min må pensjoneres, om det er av alderdom eller helse, det får tiden vise :)

  • Like 1
Skrevet

Sannheten kommer for en dag :aww:

Det er vell veldig individuelt, dette med pensjonsalder, både for hund og ambisjoner. Jeg tenker at jeg vet den dagen hunden min må pensjoneres, om det er av alderdom eller helse, det får tiden vise :)

Samme tenker jeg :) Man merker det selv når hunden ikke "trenger" å gå mer. Det kan også variere veldig etter rase, ikke nødvendigvis bare på størrelse. Sannsynligheten for at Elvis pensjoneres om noen år er større enn hvis jeg hadde hatt en ivrig rase som elsket å jobbe. Elvis jobber når han vil og jo eldre han blir, jo vanskeligere er det å motivere han...

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Leter vel også etter litt unskyldninger til å anskaffe hund nr to. haha

Det finnes da mange unskyldninger for det

Skrevet

Min er 6 år, 28kg, og synes agility er shitkult! Hun er langt fra ferdig i konkurranseringen, hun skal gå holde på så lenge hun synes det er like gøy- og at kroppen hennes ikke sier nei. :) Men en fin unnskyldning til ny hund er at det tar 2 år og trene opp en ny agilityhund til konkurranse. ;)

  • Like 1
Guest Christine
Skrevet

Min hund i stor fyller 8 år om et par uker, og han er også langt fra ferdig i konkurranseringen. Så lenge helsa er på plass og han holder seg skadefri blir vi å fortsette så lenge vi kan. Han syns agility er utrolig kult, og da vil jeg ikke pensjonere han bare fordi han når et visst tall.

Skrevet

Forebygging er kjempeviktig. Jeg er skikkelig irritert på meg selv nå for at jeg ikke har vært flinkere til å vedlikeholde hunden med f.eks. massasje. Kanskje hadde det ikke vært nødvendig å slutte med agility da, og ikke minst hadde det spart hunden for å gå med plager over tid.

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg måtte pensjonere min da hun var 6 år med forkalkninger og kraftige låsninger fra nakke ned til hoftene. Hun har bestandig synes at trening er gøy og vi har gjort mye forskjellig fra redning, lydighet og agility på slutten. Jeg hadde heller ikke gitt henne noe massasje Desverre. Jeg nektet å innse det selv hvor skadet hun var. Selv om hun gjemte seg under stue bordet og nektet å komme frem når vi skulle dra, hun måtte få hjelp til å komme seg opp i bilen og til slutt fikk jeg trenings nekt av instrøktørene før jeg hadde sjekket henne grundig. For hun har bestandig hatt stor fart i agilitybanen og agility var gøy. Vi kom aldri tilbake igjen fikk dårlige odds første gang når vi var hos kiropraktor men hun svarte godt på behandlingen og lever nå lykkelig med turer og hun har løpt på ski ca.14 mil nå i vinter og det har gått kjempe fint. Jeg går også litt spor med henne for å aktivisere henne litt mentalt og bruker hinder som vi ser ute. Hun er nå en noenlunde frisk hund på 10 år. Jeg har også fått en hund til på 2 år hun blir ikke brukt i agility p.g.a redd for belastning men i lydighet og bruks. Jeg skulle selvfølgelig tatt hinte når eldste mann begynte å gjemme seg når vi skulle dra på trening men man vil så gjerne. Jeg fikk en hund til p.g.a jeg savnet trenings miljøet også og har ikke angret en dag på det

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...