Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Jeg har en tre år gammel blandingshund. Han kom til oss november i fjord. En omplasserings hund. Tidligere eier hadde ikke nok tid til han.

Han er rn flott hund med mye sjarm. Tillisfull og har ett fantastisk gemytt.

Flott familiehund rett og slett.

Men

Den senere tiden har han begynt å bæsje inne da han er hjemme alene.

Jeg trodde først det var pga at jeg ikke luftet han bra nok.

Noe jeg har fått bekreftet i dag at ikke stemmer.

Jeg har vært ute to turer i dag. Vært borte maks tre timer første turen og ett par timer andre gangen. Maks to timers mellomrom mellom turene.

Begge gangene jeg kom hjem hadde han lagt ifra seg en "gave" på gulvet til meg.

Han ble luftet begge gangene jeg kom hjem også. Virker som han gjør det på trass, siden han er hjemme alene.

Han vet også godt at han har gjort noe galt. For han møter meg ikke i døren som han alltid gjør da jeg kommer hjem. Og han har ett veldig skyldig ansiktsutrykk. Hele han utstråler at han har gjort noe galt.

Er det noen som har erfaring med slik oppførsel? Noen som har noen tips eller råd på hvordan jeg får avvent han med den oppførselen?

Jeg har også prøvd å sette han på ett egen rom da vi er borte. Der han har alle tingene sine og god plass til å være. Med grind foran døråpningen. Slik at det ikke skal bli en innesperret følelse for han. At han fortsatt har god oversikt, men begrenset adgang til huset. Men da ble det bare værre, da tisset han inne også.

Kan noen hjelpe meg? Er veldig frustrerende og irriterende å komme hjem til slike "gaver" på gulvet.

Skrevet

Hunder med separasjonsangst kan ha en tendens til å gjøre fra seg inne. Er den tilvendt å være hjemme alene? Har du overvåket/filmet den for å se hvordan den oppfører seg?

  • Like 3
Skrevet

Stress, også psykisk, sette igang tarm-og blæretømming. Jeg ville feks ha latt han ligge på et rolig sted med et godt kjøttbein el å gnage på (tygging reduserer stress). Og så ville jeg ha gått rolig ut døren uten å lage noe rituale knyttet til at man går ut. Vær ute kort stund, gå inn igjen. Vent en stund, gjenta, og øk tiden du er ute gradvis.

Skrevet

Hunder gjør ikke slike ting på trass og grunnen til at de ser "skyldige" ut er stort sett fordi de demper oss når de ser at vi er irriterte/sinte. Det kan selvsagt også hende at han selv synes det er ekkelt at han har gått på do inne, om han var husren i utgangspunktet og derfor"skjemmes" litt, men det betyr fortsatt ikke at det er på trass eller med vilje. Og etter som han blir verre når du gjør om på rutiner så tipper jeg at hunden din blir engstelig av å være alene og derfor blir urolig i magen av stress og ikke greier å holde seg. Det eller det er noe fysisk som feiler han, men det burde kanskje ha vistes også når dere er hjemme.

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...