Gå til innhold
Hundesonen.no

Pelsstell og klipp av katt


Poter
 Share

Recommended Posts

Søsteren min har ei sibirsk skogkatt som plages med pelsen. Hun har veldig lang pels som det fester seg avføring, kattesand etc. i og er i veien når hun skal gjøre seg ren. Hovedproblemet er at hun får ofte hårknuter som de har vanskelig med å få fjernet. Verken daglig børsting eller klipp hjelper. De kan børste så mye de vil vil under armene hennes f.eks, men det kommer likevel.

Nå lurer de på hva de kan gjøre. Jeg har anbefalt schæferkarde og klipp med efflieringssaks, mens veterinæren deres har anbefalt å barbere henne ned. De ønsker ikke å barbere henne ned, helst bare få henne stusset.

Er det noen som har erfaring med det? Hvordan blir pelsen etterpå? Er det kanskje noen i Drammensområdet som er flink med frisering og kan hjelpe dem? Har dere tips om hvilken type utstyr de kan bruke? De vurderer å kjøpe klippemaskin, men lurer på hvilken som er bra.

Hun er hos veterinæren nå og blir barbert på de værste områdene, men på sikt er jo ikke dette en god løsning da hun må legges i narkose. Det greieste er jo å gjøre det selv. Så de trenger tips til gode pelsprodukter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katten hjemme (blanding av perser og huskatt) får en ekstremt flokete pels når han spiser enkelte typer for (verst med eukanuba), har de sett på kostholdet? På Taste of the wild har i alle fall ikke han her særlig problemer med floker.

Å få vekk floker som allerede er har jeg ingen erfaring med, vi har bare klipt dem av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappa har en perser med grusom pels. Uansett fôr og børsting er det så dårlig kvalitet at det floker seg. Så vi begynte å barebere han helt ned 3-4 ganger i året. Etter et par ganger hos veterinær fant vi ut at han er såppass rolig at vi kunne gjøre det selv, og han bare ligger helt rolig og nyter det. Bruker Oster maskin og er fornøyd med den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje en flokekutter kunne være verdt et forsøk? Har aldri forsøkt det selv, men virker genialt. Vil også anbefale de å kjøpe inn Jerob sin Anti-stat og Detangler spray.

De lugger i alle fall så mye at hunden min får mark når jeg bruker dem. Så for en katt tenker jeg at det blir minst like vondt. Jeg ville heller klippet med effileringssaks midt i flokene og gredd med karde. Gjerne opptil flere ganger. Det blir støgt som f, men det er effektivt.

Å barbere ned behøver heller ikke være noe stort nederlag hvis å gre og styre går strekt utover kattens velbefinnende - tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mammas tidligere sibirkatt hadde samme pelsproblem,og eneste som fungerte var total nedbarbering! Han ble vel barbert to ganger i året, til tross for børsting og flokeklipping! Sibirkatten skal jo ha vedlikeholdsfri pels, men er den ikke det, så er den visst grusom:p sibirkatten de har nå er vedlikeholdsfri:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har også et par sånne som floker seg helt sinnsykt. Jeg børster og børster og klipper floker som en gærning, men de er likevel konstant flokete. Spesielt hun ene, som har laaaang, supermyk fluffy pels som er som silke å ta på. Floker seg bare man ser litt hardt på henne. Begge to ble barbert helt ned i fjor våres, og var langhårede og fine til høsten igjen. Lurer på å gå løs på dem igjen nå snart, for nytter ikke å klippe. Har prøvd å klippe litt her og der for å i det minste korte ned lengden på pelsen, men det blir bare kjempestygt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan blir pelsen etter barbering? svigers har to skogkattmixer og spesielt den ene har helt grusom pels. Blir stooore tover. Svigerfar er flink og prøver å løsne og lette på dem og børste han, men det er ikke nok. Så vi snakker litt om å ta katten til vet. og få han klippet helt ned. Men nysgjerrig på om pelsen endrer seg noe etter klipping? Gammel katt, blir 12 i sommer, men har alltid hatt dårlig pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flokekutter ville jeg ikke prøvd, huske at katten sitt skinn er tynt og tåler ikke så mye før det skades. Man skal være forsiktig om man barberer katten ned også, da burde den være som Teserere sin pappas katt at den er rolig og nyter det :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

OM en kattepels floker seg sånn så er nok det mest fordi de ikke grer helt ned til skinnet (lag for lag) med tynntannet kam - det hjelper utrolig lite å bare børste dekkhårene med karde. Å holde langhårspels på enkelte av disse rasene er et svare strev. Jeg har selv hatt persere, en hvit og en beige, den hvite røyta noe ****** men floka aldri, den beige floka verre enn h....... og måtte faktisk klippes ned et par ganger - det var helt håpløst. Med mindre han ble kammet gjennom HVER DAG så fikk han floker.

Så tynntannet metallkam, gre lag for lag, hver dag - og eventuelt gå i hestebutikk å kjøp showshine som er en silikonspray som gjør pelsen glatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan blir pelsen etter barbering? svigers har to skogkattmixer og spesielt den ene har helt grusom pels. Blir stooore tover. Svigerfar er flink og prøver å løsne og lette på dem og børste han, men det er ikke nok. Så vi snakker litt om å ta katten til vet. og få han klippet helt ned. Men nysgjerrig på om pelsen endrer seg noe etter klipping? Gammel katt, blir 12 i sommer, men har alltid hatt dårlig pels.

Pelsen til vår er ihvertfall den samme når den vokser ut, på godt og vondt. Han er ca 15 nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søsteren min har en sibir-mix, og han har en pels som floker/tover noe helt grusomt. Det er stort sett jeg som gjør pelsstell nå (han bor hos foreldrene mine), og til tross for at jeg klipper vekk store tover og ellers er påpasselig med å gre ham helt ned til skinnet tar det ikke mange dager før pelsen er tovet igjen (da får han litt mer overflatisk børsting når jeg ikke er der).

Det er verst på våren (i røyteperioden), så vi barberer ned/gir ham en snasen løveklipp hver vår. Da ser han ut som en kinesisk nakenpus :lol:

Ulempen med denne praksisen er at underulla vokser mye raskere enn dekkhårene, så han får en veldig fluffy og "ullete" pels som tover seg veldig fort når den gror tilbake igjen. Fordelen er at pusen virkelig elsker å være kortklipt på sommeren

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm jeg hadde et håp om at neste katt skulle bli sibirkatt, men om de floker og må barberes er det helt utelukket.

Nei. Vår sibir er ekstra langhåret i forhold til rasestandaren. Rasen er semilanghåret og mange har ikke det problemet.

Takk for alle fine svar. Pus ble barbert under armene, klippet rundt hele manken og stusset rundt endetarmsåpningen. Er ikke fornøyd med jobben de gjorde på dyreklinikken. Så skal kjøpe klippemaskin selv og heller venne pus til å bli klippet av oss. Tror det er blir bedre både for oss og henne. Samt har jeg kjøpt en balsam jeg ble anbefalt på dyreklinikken. I tillegg skal vi skifte ut selen hun bruker ute og lete etter en børste/kam som tar dypere i den lange pelsen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...