Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei !

Nå har jeg lest overalt, sett tv programmer og forhørt meg med ''alle'' jeg både kjenner og ikke kjenner, men sitter fortsatt her som et spørsmålstegn.

Etter en tid med planlegging og sparing ble jeg enig med meg selv om å anskaffe meg en hund. Jeg var like åpen for både valp og voksen hund da jeg var veldig innstilt på at en del jobb ble det uansett. I Januar i år hentet jeg min lille Papillon tispe som netopp hadde bekket to år. Hun som overleverte kunne ikke si så mye sikkert om hva hun hadde opplevd tidligere, men nevnte noe om muligheter for mild mishandlig i den form at at datteren i familien muligens hadde vært litt for hardhendt. Likevel fikk jeg ikke høre om noen problemer og alt skulle visstnok være helt fint med hunden.

I begynnelsen var det litt knurring og bjeffing på både mennesker og hunder vi møtte ute på tur. Men ettersom hun så og si sluttet å gi fra seg lyd på mennesker rimelig raskt tenkte jeg automatisk at dette var en overgangsfase som kom til å komme seg etter hvert. Vel... jeg hadde helt feil!

Hver gang hun får øye på en annen hund i bånd (stor eller liten) får hun seg et helt vanvittig anfall. Hun hyler, bjeffer og skriker om hverandre mens hun løper i alle retninger på en gang. Det er helt umulig å få kontakt med hun fra første sekund hun ser dem og helt til dem er ute av synet igjen. Dette er ikke minst vanskelig om det er flere hunder på samme buss, t-bane etc.

Dette er utrolig vanskelig og jeg tenker flere tenker litt stygge tanker om meg som kommer gående med en hylende liten sak på slep (da det bokstavelig talt høres ut som jeg står å sparker henne alt jeg kan).

Av ting jeg har forsøkt kan jeg nevne navnerop, godbiter, distrahering, løfting, stoppet for å hilse, trukket meg unna, oversett hun..jah omtrent alle tips jeg har funnet er brukt.

Må også nevne at jeg bor i samme hus som en oppdretter med 12 hunder og ingen av disse gir noen reaksjon fra min så mitt ønske om å låne dem for å trene gikk i vasken da det var lek fra første stund. Vi bor litt utenfor byen med fine forholder for hund, så det er nermest umulig å ikke møte på noen ute på en tur.

Hun er ellers en helt perfekt hund å ha med å gjøre. Hjelp meg med forslag før jeg går på veggen her : ((

Skrevet

Jeg anbefaler deg å kontakte en hundeskole eller adferdsspesialist for å få hjelp til å trene på dette. Sånn umiddelbart tenker jeg at hun er redd for andre hunder, men det kan være andre ting også, vanskelig å si når man ikke ser situasjonen.

Ellers nevner du at du har prøvd mye. Hvis du fikk henne i januar så har hun opplevd en ganske stor omveltning i livet i tillegg til alle dine utprøvinger på ganske kort tid, for at noe skal ha effekt så må du gjøre det samme over lengre tid. En del av dette må også læres inn (har hun et positivt forhold til navnet sitt, f.eks.?).

Du finner adferdseksperter på www.nafs.no, selv kan jeg anbefale Hund i Harmoni (hundiharmoni.no), eventuelt Lundqvist hundeskole. Jar hundeskole er også flink på adferd.

Ellers har Hund i Fokus i Hokksund passeringskurs nå snart, det er det beste passeringskurset jeg har gått, og gir flere verktøy for å håndtere hunder med passeringsproblemer. Det er inkludert to timers privatkonsultasjon på forhånd, før man trener på ulike teknikker sammen med andre, tilpasset din hund og de problemene du har. Hvis du har mulighet til å dra dit på kurs et par helger så er det definitvt verdt det.

Skrevet

Det må da være kjempefin trening for henne å ha 12 andre hunder å leke med. Forstår ikke helt at det er dumt, jeg. Det viser vel heller at hennes oppførsel ikke nødvendigvis betyr at hun er så redd for andre hunder, men at det er noe annet som foregår oppi topplokket hennes. Vil dere trene passering, er det bare å si fra. Vi kan være figuranter vi :)

Skrevet

Hvor lenge har du hatt henne? Siden du sier du har prøvd alt så tenker jeg at du kanskje har prøvd litt for mye/ikke holdt deg lenge nok til en metode slik at du får effekt. Å prøve alt har ofte ikke positiv effekt. Ellers tenker jeg at det som skjer er at hunden blir veldig stresset/oppjaget når den ser andre hunder, hvorfor er jo vanskelig å si, det kan jo være alt fra redsel til forventninger om lek e.l., det kan komme til å kreve tid, tålmodighet og innsats, men det er sikkert mulig og fikse på. :)

En fin plass å starte tenker jeg er å møte å gå tur med mange forskjellige hunder og eiere. Gjerne i bånd og uten at de fysisk får hilse på hverandre, bare for å trene på å gå rolig sammen uten at det skjer noe skummelt eller at det er lek og herjing. Det er ikke sikkert at dette i seg selv vil fikse problemet, men det vil være et godt virkemiddel og hjelp på veien. Har hun lett for å stresse eller bli usikker så tren på dette i alle mulige situasjoner der hun viser tendenser til dette, store som små, at hun lærer seg å håndtere stresset/bygger selvtillit og trygghet det hun var usikker vil hjelpe, også i andre situasjoner enn de du har trent på. Og tren mye kontakt, god kontakt er alltid en fordel. Så bør du velge en metode som du synes høres grei ut og passer til deg og din hund og hold deg til denne så kommer nok resultatene etterhvert, men med en hund som blokkerer såpass som din gjør så må du bare forvente at det kan gå en stund før du ser noen resultater over hodet.

Å melde seg på kurs og/eller være med på fellestreninger i hundeklubben er også en super måte å både få hjelp på og å få trent med hunden rundt andre hunder i kontrollerte omgivelser.

  • Like 1
Skrevet

Her var det mange kloke ord, takk for det!

Jeg er rimelig sikker på at hun ikke er redd for hun verken angriper eller trekker seg unna. De gangene jeg har mulighet spør jeg gjerne om å komme å hilse på hunden(e) som passerer. Da kan hun sitte rett ved siden av meg sammen med de andre hundene, men slutter likevel ikke å bjeffe uansett hvor hun snur hodet. Jo lengre vi blir stående, jo mer går det fra hyling og bjeffing til mere markante ''boff'' i løse luften. Kan trekke frem en episode hvor vi møtte en annen Papillon som holder til i området hvor vi sto lenge å snakket. Etter 10 minutters tid bjeffet hun fortsatt (dette etter å ha hilst på hverandre uten extra problemer), men hadde små pauser innimellom. Da Tanja (min lille prinsesse) snuset på ansiktet fikk hun et lite slikk tilbake og ble helt forferdelig hysterisk og alt begynte om igjen.

Og jeg ser jeg kanskje formulerte meg litt dårlig med tanke på de andre hundene som er her i huset. Hver gang vi skal gå litt lengre turer tar jeg med meg èn eller to av dem (bytter på hvilke) og dette stortrives Tanja med! Var bare mere trist for min del at jeg ikke kunne bruke dem som en utfordring å lære fra..
Vi har trent kontakt helt siden jeg fikk hun. Dette gjør vi innendørs flere ganger om dagen og når vi er ute på tur stopper jeg opp en gang innimellom for å be hun sitte (og oppmuntrer med godbiter såklart). Dette har faktisk fungert èn gang da vi møtte to hunder i samme slengen; hun hørte på meg og satt seg ned for å vente på godbit og etter det så det ut til at hundene var glemt helt av. Er kanskje ikke mye å kryte av, men den ène gangen gjorde meg virkelig stolt over hun.


Siden jeg ''bare'' har hatt henne i underkant av 4 måneder hadde jeg ikke helt lyst til å ''gi opp'' å kontakte en spesialist, men heller lyst å prøve litt mere selv ;) Vi har prøvd ut de ulike teknikkene i et par uker i slengen, vet ikke om det kanskje var litt for kort? Fikk også høre i begynnelsen jeg var litt for snill med henne, og det fikk meg til å tenke over handlingene mine mer. Så nå er jeg ikke nødvendigvis blitt strengere, men definitivt mere bestemt og gir meg ikke før det går min vei.
Må også nevne at jeg byttet navnet hennes da hun kom til meg, så regner med det ikke skal være noen negativ tilknytning til navnet.

Skrevet

Det må da være kjempefin trening for henne å ha 12 andre hunder å leke med. Forstår ikke helt at det er dumt, jeg. Det viser vel heller at hennes oppførsel ikke nødvendigvis betyr at hun er så redd for andre hunder, men at det er noe annet som foregår oppi topplokket hennes. Vil dere trene passering, er det bare å si fra. Vi kan være figuranter vi :)

Tusen takk for tilbudet!

Hørtes ikke ut som en alt for dum idè. Har ikke så mange bekjente med hund, så har vært vanskelig å få trent skikkelig. kanskje jeg til og med er så heldig at du holder til ikke så langt unna?

Skrevet

@EmilieN Et par uker er for lite, til sammenligning så har jeg brukt to år for å få min hund til å slutte å utagere osv pga at hun blir oppkavet/stresset i visse situasjoner. Det første året var det ting som skjedde, men mest små ting, og nesten 2 år før problemet var betydelig bedre. På slutten når vi kom over den verste kneika så begynte fremskrittene og komme raskt frem til problemet var så å si ikke eksisterende lengre.

Når du står å snakker med noen å hunden blir stille litt, får du da til å få oppmerksomheten dens å gi den en godbit? Det er jo isåfall en plass å begynne. Ellers om det er noen som det går an med så kan du heller enn å stoppe å snakke bli med å gå sammen med dem, helst uten at hundene hilser. Du vil jo ikke belønne/forsterke adferden hennes. Å gå tur sammen med fremmede går antagelig bra og uten veldig mye lyd, men det vil fortsatt være god trening, da hun lærer å forholde seg til fremmede hunder på en rolig og fin måte. Jo flere forskjellige hunder dere gjør dette med jo bedre virkning vil det ha.

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville ikke sett på å kontakte en spesialist som å "gi opp". Det kan være en fin måte å få en fagperson til å se situasjonen og få konkrete råd på hva som kan fungere for din hund. På sikt kan du spare deg en del prøving og feiling. :)

Det tar tid å trene hund, jeg bruke 3 år på å trene min hund da hun hadde seperasjonsangst. Han jeg har nå har jeg jobbet mye med passering av andre hunder (han blir veldig, veldig glad) og vi kan nå møte hunder i byen uten større problem. I skogen er det likevel litt for spennende enda på smale stier.

Lykke til!

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville ikke sett på å kontakte en spesialist som å "gi opp". Det kan være en fin måte å få en fagperson til å se situasjonen og få konkrete råd på hva som kan fungere for din hund. På sikt kan du spare deg en del prøving og feiling. :)

Det tar tid å trene hund, jeg bruke 3 år på å trene min hund da hun hadde seperasjonsangst. Han jeg har nå har jeg jobbet mye med passering av andre hunder (han blir veldig, veldig glad) og vi kan nå møte hunder i byen uten større problem. I skogen er det likevel litt for spennende enda på smale stier.

Lykke til!

Enig.

Det spørs jo litt hvordan kompetanse og forutsetninger du har får å trene på egen hånd @EmilieN , men det som er greit å huske er at noen problemer er vanskelige å fikse og krever potensielt mye erfaring og at ting blir gjort korrekt for å få det til. Det er ikke plassen for prøving og feiling. Det kan lage forferdelig mye ekstraarbeid for deg. Det andre er jo at jo lengre hunden har problemet/uvanen, jo mer setter den seg og vanskeligere blir det å bli kvitt det.

  • Like 1
Skrevet

Sikker på at hun ikke bare har for høye forventninger og det "koker over " ?

Jeg ville uansett sluttet tvert å la henne hilse på passerende hunder og begynt å ta henne med på fellestreninger.

Lære henne at andre hunder enn de hun kjenner ikke medfører noe.

Skrevet

Om det er til noen trøst, så har jeg møtt mang en papillon som oppfører seg på lignende vis. Det høres for meg ut som stress, at hun rett og slett koker over som Mud sier. Om hun har bodd i barnefamilie før er det ikke vanskelig å se for seg at det fort kunne blitt for mye der. Papillons er så alt for enkle å gire opp, og det er ikke alltid barebare å finne av-knappen igjen for alle. Hun har nok skyhøye forventninger, ligger på "pinne" klar til å sprette i taket og derav bjeffingen som er såå typisk for en stressa papillon.

Kanskje litt lengre turer og litt trening kan gi gode utslag samtidig som man trener mye? Jeg ville forsøkt kinderegg-metoden (google så burde det stå en del) og belønne henne når hun ser andre hunder. Komme henne i forkjøpet. Bruke avstand, jobbe systematisk og på hver eneste tur.

For å slite henne ut kan legge ut korte spor, trene triks etc, og la de lete etter godbiter i terreng for eksempel. Jeg syns denne boka her er kjempe koselig og fin for å lære begynnelsen på spor/lukt treningsbaserte ting :)http://www.adlibris.com/no/bok/nesearbeid-for-hund-9788252929966

Skrevet

Mente gi opp på den måte at jeg selv gir opp å prøve selv og bare legger problemet fremfor nesen på noen andre til å løse for meg. Jeg har all tid og tålmodighet i verden til å prøve å feile.

Sikker på at hun ikke bare har for høye forventninger og det "koker over " ?
Jeg ville uansett sluttet tvert å la henne hilse på passerende hunder og begynt å ta henne med på fellestreninger.
Lære henne at andre hunder enn de hun kjenner ikke medfører noe.

Jeg er ikke sikker på hva det kommer av så klart det kan være forventningene hennes. Jeg pleier heller ikke la hun hilse uten at jeg selv stopper for å snakke med eieren. Reaksjonen hennes er til stedet allerede når hunden kommer til syne, det kan være rett rundt hjørnet eller det kan være med 100 meters avstand. Er flere som har snudd når hun setter i gang og både barn og voksne med utenlandsk bakgrunn spretter fort unna, noe jeg bare synes er litt ubehagelig.
Har på en måte heller ikke lyst å møte opp sammen med mange andre hunder da jeg er redd andre skal irritere seg over bråket.

Om det er til noen trøst, så har jeg møtt mang en papillon som oppfører seg på lignende vis. Det høres for meg ut som stress, at hun rett og slett koker over som Mud sier. Om hun har bodd i barnefamilie før er det ikke vanskelig å se for seg at det fort kunne blitt for mye der. Papillons er så alt for enkle å gire opp, og det er ikke alltid barebare å finne av-knappen igjen for alle. Hun har nok skyhøye forventninger, ligger på "pinne" klar til å sprette i taket og derav bjeffingen som er såå typisk for en stressa papillon.

Kanskje litt lengre turer og litt trening kan gi gode utslag samtidig som man trener mye? Jeg ville forsøkt kinderegg-metoden (google så burde det stå en del) og belønne henne når hun ser andre hunder. Komme henne i forkjøpet. Bruke avstand, jobbe systematisk og på hver eneste tur.

Vi er på timeslange fjell- og skogsturer flere ganger i uken, tar ofte turen ned på fotballbanen sammen med Mynden hun liker å løpe med og har ellers mange mindre turer ila dagen, så tror hun skal ha en grei mengde med mosjon. Vi trener også kontakt, lydighet og triks både inne og ute jevnlig.

Skal sette meg ned nå å lese på kindereggmetoden (takk for tips) og håpe på at jeg blir hakket klokere på hva jeg kan gjøre :))

Skrevet

Mente gi opp på den måte at jeg selv gir opp å prøve selv og bare legger problemet fremfor nesen på noen andre til å løse for meg. Jeg har all tid og tålmodighet i verden til å prøve å feile.

Om du får hjelp av en fagperson er det fortsatt du som må gjøre jobben, men du får veiledning fra noen som har erfaring med lignende saker. :)

  • Like 2
Skrevet

Tusen takk for tilbudet!

Hørtes ikke ut som en alt for dum idè. Har ikke så mange bekjente med hund, så har vært vanskelig å få trent skikkelig. kanskje jeg til og med er så heldig at du holder til ikke så langt unna?

Jeg bor på Romsås, men er innmari god på offentlig kommunikasjon :)

Skrevet

Jeg hadde en omplasseringspapillon med lignende problemer. Han var i tillegg ikke trygg på folk, og etter å ha bitt to ganger turte jeg ikke ha han lenger, og han ble avlivet.

Når han så en annen hund, (eller det han trodde var en hund, bærepose feks) så bjeffet han ikke, han hylte i panikk. Det skjedde flere ganger at folk kom løpende for de trodde det var en hund som var blitt påkjørt/ alvorlig skadet. Og han var umulig å få kontakt med.

Han gikk fra å ikke takle å se en hund på 100 meters avstand til å kunne delta som vanlig på fellestreninger, og til å passere andre hunder ok. Han taklet aldri å passere de rett på, men om jeg fikk han litt til siden så han fikk noen meters avstand gikk det fint. Jeg kontaktet adferdsspesialist og fikk veldig god hjelp og et fint treningsopplegg ut av det. Vi begynte å delta på hundeklubbens fellestreninger. På 50 meters avstand. Og med beskjed til de andre at de ikke skulle komme bort til oss. På den avstanden greide han etterhvert å være stille, jeg tror det hjalp at han så at de andre hundene var under trening, og vi trente med å belønne at han så på de uten å bjeffe, gå ett steg nærmere, belønne, og så trekke oss lenger tilbake. Sånn at han parallelt med belønning fikk avstand igjen til det han var redd for. I tillegg lot jeg han aldri hilse på andre hunder på tur, og det tror jeg hjalp veldig, han visste at han ikke trengte forholde seg til de. Men han var en av de som ikke ville hilse, han ville vekk/ evt skremme den andre hunden vekk.

Ang dette med å være for snill; jeg fikk konstant høre at jeg bare måtte være strengere med hunden, og at det bare var å si ifra tydelig, og at det bare var å ta han ordentlig så kom han til å slutte å utagere. De fleste rådene kom fra folk som aldri hadde hatt hund, og som ihvertfall ikke hadde hatt hund med adferdsproblemer. For det er ikke alltid så enkelt. Jeg husker jeg syns det var ekkelt å på en måte ikke reagere og gjøre noe når han satte i gang med hylinga si. Folk forventet at man skulle gjøre noe, og ikke bare late som ingenting. (Om vi kom for nærme en annen hund og jeg ikke rakk å avlede, så var det best å bare gå rett forbi og late som ingenting, hunden var det for sent å få kontakt med uansett).

Ellers anbefaler jeg denne artikkelen http://www.sivsvendsen.no/2014/08/passering-av-andre-hunder/, ønsker dere masse lykke til :)

Og så må jeg si til slutt at han er en av fire papilloner jeg har/har hatt og han er den eneste som har vært sånn :)

Skrevet

@EmilieN

Du skal ikke være redd for å møte opp på fellestrening med hunden, det er mange som har vært igjennom noe av det samme :)

Jeg tok over en belgisk fårehund som rablet totalt hver gang han så noe som så ut som en hund og vi var på fellestreninger hele tiden til jeg fikk bukt med det.

Dra "omplasseringshund-kortet" hver gang noen kikker rart, det er gull verdt :lol:

Men jeg ville altså uansett aldri latt henne hilse på tur. Aldri.

For hver hund hun hilser på jo høyere forventinger - positive eller negative - får hun.

  • Like 1
Skrevet

Selv om hunden ikke er redd kan en hundetrener/adferdsekspert og evt. et passeringskurs hjelpe. Vi gikk på passeringskurs på Hund i fokus med en hund som bare var ekstremt sosial, fantes ikke aggresjon eller redsel. Det du får er hjelp og kunnskap om språket til hunden din, hvorfor den gjør som den gjør, og flere mulige måter å håndtere situasjonen på der og da, og jobbe med det så du blir kvitt problemet på sikt.

Det er absolutt ikke å gi opp, og jeg skal love deg at ingen gjør jobben for deg...

  • Like 1
Skrevet

Jeg bor på Romsås, men er innmari god på offentlig kommunikasjon :)

Hehe da bor vi på hver sin side av linje 5 på t-banen og tar rundt en time mellom åss, så tenker kanskje det beste er å møtes en plass på veien? Er ikke noe problem for meg heller å reise offentlig, om man da ser bort ifra at andre også reiser med hund. Har vært noen ganger det har kommet flere hunder i samme vogn som meg, og Guuuuud den festen det ble. Ikke kom jeg meg bort fra dem (helt full bane) og ikke ville hun gi seg..

Og som dere andre sier ser det ut som jeg ''må'' komme meg på fellestreninger eller noe i den duren. Jeg forstår hva dere mener med tanke på å gi opp, men kan ikke si jeg får en så utrolig god følelse heller når jeg ikke klarer å mestre det alene..

Men utrolig mye nyttig info og hjelpende tips så må få takket dere alle sammen ! :)

Skrevet

Hehe da bor vi på hver sin side av linje 5 på t-banen og tar rundt en time mellom åss, så tenker kanskje det beste er å møtes en plass på veien? Er ikke noe problem for meg heller å reise offentlig, om man da ser bort ifra at andre også reiser med hund. Har vært noen ganger det har kommet flere hunder i samme vogn som meg, og Guuuuud den festen det ble. Ikke kom jeg meg bort fra dem (helt full bane) og ikke ville hun gi seg..

Og som dere andre sier ser det ut som jeg ''må'' komme meg på fellestreninger eller noe i den duren. Jeg forstår hva dere mener med tanke på å gi opp, men kan ikke si jeg får en så utrolig god følelse heller når jeg ikke klarer å mestre det alene..

Men utrolig mye nyttig info og hjelpende tips så må få takket dere alle sammen ! :)

Er det noe jeg kan si etter en del år sammen med mange flinke folk så er det at hund kan være ganske komplekst, og selv flinke instruktører som har holdt på en mannsalder og har masse erfaring trenger noen ganger innput fra andre, og mange av dem bruker mye tid på å se hva andre har å by på for å tilføre sin egen trening noe nytt :) Og problemadferd er ofte noe av det vanskeligste, så nederlag vil jeg absolutt ikke si det er. Det er jo ikke konstruktivt over hodet, hverken for deg eller hunden, å være for "stolt" til å ta imot hjelp, og jeg tipper du føler akkurat like mye mestring når ting begynner å gå bedre om du har fått noen tips på veien eller ikke :) Det skumle med å la det gå for langt er jo helt motsatt, man kan snakke seg selv ned fordi man blir frustrert og føler man ikke får det til.

Skrevet

Hehe da bor vi på hver sin side av linje 5 på t-banen og tar rundt en time mellom åss, så tenker kanskje det beste er å møtes en plass på veien? Er ikke noe problem for meg heller å reise offentlig, om man da ser bort ifra at andre også reiser med hund. Har vært noen ganger det har kommet flere hunder i samme vogn som meg, og Guuuuud den festen det ble. Ikke kom jeg meg bort fra dem (helt full bane) og ikke ville hun gi seg..

Og som dere andre sier ser det ut som jeg ''må'' komme meg på fellestreninger eller noe i den duren. Jeg forstår hva dere mener med tanke på å gi opp, men kan ikke si jeg får en så utrolig god følelse heller når jeg ikke klarer å mestre det alene..

Men utrolig mye nyttig info og hjelpende tips så må få takket dere alle sammen ! :)

Ok :)

Søsteren min bor på Eiksmarka og vi kan kombinere litt trening med at jeg besøker henne. Så kan vi ta t-banen til byen etterpå ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...