Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Istedenfor påskeutstilling i Leto satset vi alle kluter på "lilla Stockholm", som i år også var svensk vinner, ettersom de har nordisk i desember. Dessverre fikk vi dommerendring, så jeg hadde null forhåpninger ettersom jeg aldri hadde hørt om dommeren før. Det var 36 påmeldte, så det er jo rimelig mange fler enn man ser på normale utstillinger her til lands.

Jeg skulle egentlig reise med en annen sonis, men det kom noe i veien. Jeg tenkte egentlig bare å reise aleine, men med to hunder i samme klasse kunne det bli litt vrient, så jeg fikk med samboeren, og vi stappa bilen full med rubbel og bit av hunder og dro avgårde. Det tok vel litt tid før han skjønte at det faktisk innebar at han måtte inn i ringen med en hund, men med litt tilvenning av tanken skulle det ordne seg. Han er jo IPO-mann, og har aldri vist hund tidligere.

Vel framme fikk jeg kjøpt katalog, og som forventet var det en drøss juniortisper. Jeg tenkte som så at excellent fikk jeg være fornøyd med, for jeg fikk jo uansett et problem hvis alle tre fikk CK. Skulle aldri tenkt det, for lille Moira på 9 mnd. og 2 uker vant hele klassen hun, med CK og tittel og det hele! Jaja, så fant jeg en person jeg er FB-venn med som jeg vet har litt peiling. Hun takket ja til å stille henne dersom jeg fikk CK på de to andre (og i championklasse er det alltid en risk for det), så da var det klart.

Så kom championklassen da. Tonks og jeg gikk foran mannen og Tibra. Han fikk jo selvsagt utdelt den enkleste. Han fikk en fem-minutters på morgenen med do's og dont's, så han fikk stilt opp, jeg stilte Tonks foran dommeren, og så bytta vi så jeg stilte Tibra foran dommeren også. Funka som jeg hadde tenkt, og så bytta vi bare tilbake før vi skulle plasseres. Veldig stolt var mannen da han ble vist til førsteplassen, og jeg ble veldig fornøyd plassert som nr. 2.

Da var det bare å få servert Moira til ny handler (takk og lov at hun er tillitsfull), og inn i beste tispe. Så løp vi litt, og mannen ble igjen vist til førsteplassen og visste ikke helt hva som skjedde (ganske underholdende, dere skulle vært der :P ). Og jeg var superhappy da Tonks ble plassert nr. 2! Ikke nok med det, på tredje kom nemlig lille Moira! Hva er sjansen for det, liksom. 1-2-3 beste tispe (hattrick, som noen så fint kalte det), Cacib og tittel til Tibra, Cert og res.Cacib til Tonks og res.Cert til Moira (pluss tittel). Kunne ikke gått bedre om jeg hadde sendt inn bestilling. Trenger kanskje ikke si at tuten hjem gikk rimelig mye fortere enn turen bort. Ja, Tibra endte forøvrig som BIM. Helt greit faktisk, siden vi hadde så lang vei hjem, og jeg ble ikke sjokkert over å bli slått av akkurat den hannen.

Nå svever vi litt på rosa skyer, og i morgen er hundene ferdige med utstillingslivet for noen måneder (pelsen forsvinner straks), og blir heltids brukshunder til ny pels kommer :)

  • Like 18
Skrevet

Gratulerer så mye :). Ikke "så verst" å dra med seg hat-trick liksom :).

Jeg vurderte å melde på der, jeg også, men jeg var litt usikker på dommeren mht svarte briarder, og det viste seg vel å holde stikk når jeg så resultatene i dag :).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...