Gå til innhold
Hundesonen.no

Biter av glede i møtesituasjoner.


Sofiea
 Share

Recommended Posts

Jeg har en tispe på 2 år som ennå biter når hun skal hilse på andre mennesker både kjente og ukjente. Det foregår i møtesituasjoner fordi hun blir kjempeglad og vill når hun møter mennesker og hopper og danser. Det skjer ikke ellers. Hvordan trene på dette? ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje dere skal legge hilsingen på hylla en stund. Lær hunden å sitte ved din side/ligge på plassen sin når dere møter noen kjente/det kommer noen. Kjefting og styr er i alle fall dødfødt. Men biter hunden, snapper den eller tar den et godt "hilsetak" rundt armen? All biting er jo ikke biting, men en uvane som er en del av hilseritualet til hunden. Jeg kjenner er par labradorer som hilser med munnen og det er i grunnen helt greit. Som @trulte sier, ville de ikke tatt armen om de hadde noe annet i kjeften :)

Hvis folk ute lokker på Tinka med pusepipestemme, kommer hun gjerne i hundre og hopper og danser på dem. Hun er jo liten, så hun velter ikke folk, akkurat. Hun kan jo være møkkete, men skal du på død og liv hilse på henne, får du ta det som det kommer. Jeg gidder ikke kjefte på en glad hund. Hvis folk overser henne, overser hun dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er også en hilsebiter, men bare på folk han kjenner godt. Kommer det noen er det kommandoen " bamse" som gjelder her. Da plukker han opp hva det måtte være, og vrikker rundt i ekstase:) Veldig ofte henter han en leke selv før hilsing. Jeg har portugisisk vannhund, og slik hilsebiting er veldig vanlig på rasen. Er også vanlig på andre apporterende hunder har jeg forstått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en tispe på 2 år som ennå biter når hun skal hilse på andre mennesker både kjente og ukjente. Det foregår i møtesituasjoner fordi hun blir kjempeglad og vill når hun møter mennesker og hopper og danser. Det skjer ikke ellers. Hvordan trene på dette? ?

Som flere andre skriver : la henne ha noe i munnen :) Ball, bamse, pinne - hva som helst.

Jeg kjente en golden retriever som hadde egen hilsehanske :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er det en retriever? :) Jeg har en labrador på 17 måneder selv, har hatt samme problem, og har jobbet mye med det.

Jeg har forsøkt ulike ting, og fått ulike råd. Alt fra det får du aldri bort på en labrador til å bli anbefalt å bruke en grime. (prøvde ikke ut dette rådet)

Kan skrive kort om de ulike tingene jeg har prøvd så kan du se hva du vil prøve ut selv. :)

1. trene på å hilse ved at jeg har ham i bånd, og de som hilser har instruks om å snu seg bort med en gang han biter. når han ble rolig igjen snudde de seg igjen og hilste på. Dette kunne ta en stund. Regner med at du har prøvd det siden hunden din er 2 år nå. Jeg gjorde dette mest mens han var liten.

2. trene på å sitte ved siden av meg og passivt se på andre mennesker/hunder.

3. trene på at de som hilste på oss hadde godbit i hånden, og at han måtte sitte rolig for å få den. og da få klapp.

4. oppdretteren anbefalte at jeg skulle si ifra til ham når han begynte og rett og slett være tydelig på at det ikke var greit. Hun dro han litt i siden eller i øret. Hun møtte ham da han var nesten ett år, og hun gjorde det bare en gang så sluttet han å nappe henne. Så det hadde kanskje noe for seg, selvom jeg ikke prøvde dette selv.

5. Nå går det stort sett greit, om vi får besk av barn passer jeg på at han har en leke i munnen når han skal hilse på dem.

Jeg ville og trent mye på å være rolig med mange forstyrrelser rundt seg, trente på det parallellet og synes jeg begynner å få en veldig rolig og fin hund. Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det biting eller holding? Min retriever vil gjerne holde armen din i munnen når hun blir veldig veldig glad.

Som flere andre her skriver kan det da funke å alltid ha med en ball eller annen leke som du bare stapper inn i munnen i det hunden begynner å gire seg opp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Men er det biting eller holding? Min retriever vil gjerne holde armen din i munnen når hun blir veldig veldig glad.

Som flere andre her skriver kan det da funke å alltid ha med en ball eller annen leke som du bare stapper inn i munnen i det hunden begynner å gire seg opp :)

Hvorfor kan dere ikke bare lære hunden selvbeherskelse. Det er da ingen grunn til at en hund skal få gire seg opp og hverken holde eller bite i folk, uansett om den er en retriever eller ikke?!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor kan dere ikke bare lære hunden selvbeherskelse. Det er da ingen grunn til at en hund skal få gire seg opp og hverken holde eller bite i folk, uansett om den er en retriever eller ikke?!

Fordi jeg er lat? :P

Neida, på min egen hund har jeg ikke gjort noe med det fordi hun bare gjør det på folk hun kjenner godt og da er det ikke noe problem i hverdagen, synes jeg.

Om man synes det er ett problem burde man absolutt lære hunden sin det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor kan dere ikke bare lære hunden selvbeherskelse. Det er da ingen grunn til at en hund skal få gire seg opp og hverken holde eller bite i folk, uansett om den er en retriever eller ikke?!

Selvsagt kan man det, og det har jeg gjort med min hund. Tror trådstarter var ute etter måter å trene det inn på, og jeg skrev derfor ulike ting jeg har gjort for å få slutt på retrievernappingen. Har og trent på generell lydighet, grunnferdigheter, rally og LP som sammen med det andre har hjulpet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Selvsagt kan man det, og det har jeg gjort med min hund. Tror trådstarter var ute etter måter å trene det inn på, og jeg skrev derfor ulike ting jeg har gjort for å få slutt på retrievernappingen. Har og trent på generell lydighet, grunnferdigheter, rally og LP som sammen med det andre har hjulpet.

Så fint for dere at det virker. Det er nemlig ikke bare her inne det er vanlig at retrievere får lov til å oppføre seg slik, ute i rl er det en helt vanlig og akseptert unnskyldning at hunden er lab, flat eller golden derfor kan den ikke oppføre seg. Hadde hundeeiere giddet å lære hunden en god sitt fra den var liten, så hadde ikke dette vært et tema. Hvis hunden sitter kan den ikke gjøre så mye annet.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...