Gå til innhold
Hundesonen.no

Biter av glede i møtesituasjoner.


Sofiea
 Share

Recommended Posts

Jeg har en tispe på 2 år som ennå biter når hun skal hilse på andre mennesker både kjente og ukjente. Det foregår i møtesituasjoner fordi hun blir kjempeglad og vill når hun møter mennesker og hopper og danser. Det skjer ikke ellers. Hvordan trene på dette? ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje dere skal legge hilsingen på hylla en stund. Lær hunden å sitte ved din side/ligge på plassen sin når dere møter noen kjente/det kommer noen. Kjefting og styr er i alle fall dødfødt. Men biter hunden, snapper den eller tar den et godt "hilsetak" rundt armen? All biting er jo ikke biting, men en uvane som er en del av hilseritualet til hunden. Jeg kjenner er par labradorer som hilser med munnen og det er i grunnen helt greit. Som @trulte sier, ville de ikke tatt armen om de hadde noe annet i kjeften :)

Hvis folk ute lokker på Tinka med pusepipestemme, kommer hun gjerne i hundre og hopper og danser på dem. Hun er jo liten, så hun velter ikke folk, akkurat. Hun kan jo være møkkete, men skal du på død og liv hilse på henne, får du ta det som det kommer. Jeg gidder ikke kjefte på en glad hund. Hvis folk overser henne, overser hun dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er også en hilsebiter, men bare på folk han kjenner godt. Kommer det noen er det kommandoen " bamse" som gjelder her. Da plukker han opp hva det måtte være, og vrikker rundt i ekstase:) Veldig ofte henter han en leke selv før hilsing. Jeg har portugisisk vannhund, og slik hilsebiting er veldig vanlig på rasen. Er også vanlig på andre apporterende hunder har jeg forstått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en tispe på 2 år som ennå biter når hun skal hilse på andre mennesker både kjente og ukjente. Det foregår i møtesituasjoner fordi hun blir kjempeglad og vill når hun møter mennesker og hopper og danser. Det skjer ikke ellers. Hvordan trene på dette? ?

Som flere andre skriver : la henne ha noe i munnen :) Ball, bamse, pinne - hva som helst.

Jeg kjente en golden retriever som hadde egen hilsehanske :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er det en retriever? :) Jeg har en labrador på 17 måneder selv, har hatt samme problem, og har jobbet mye med det.

Jeg har forsøkt ulike ting, og fått ulike råd. Alt fra det får du aldri bort på en labrador til å bli anbefalt å bruke en grime. (prøvde ikke ut dette rådet)

Kan skrive kort om de ulike tingene jeg har prøvd så kan du se hva du vil prøve ut selv. :)

1. trene på å hilse ved at jeg har ham i bånd, og de som hilser har instruks om å snu seg bort med en gang han biter. når han ble rolig igjen snudde de seg igjen og hilste på. Dette kunne ta en stund. Regner med at du har prøvd det siden hunden din er 2 år nå. Jeg gjorde dette mest mens han var liten.

2. trene på å sitte ved siden av meg og passivt se på andre mennesker/hunder.

3. trene på at de som hilste på oss hadde godbit i hånden, og at han måtte sitte rolig for å få den. og da få klapp.

4. oppdretteren anbefalte at jeg skulle si ifra til ham når han begynte og rett og slett være tydelig på at det ikke var greit. Hun dro han litt i siden eller i øret. Hun møtte ham da han var nesten ett år, og hun gjorde det bare en gang så sluttet han å nappe henne. Så det hadde kanskje noe for seg, selvom jeg ikke prøvde dette selv.

5. Nå går det stort sett greit, om vi får besk av barn passer jeg på at han har en leke i munnen når han skal hilse på dem.

Jeg ville og trent mye på å være rolig med mange forstyrrelser rundt seg, trente på det parallellet og synes jeg begynner å få en veldig rolig og fin hund. Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det biting eller holding? Min retriever vil gjerne holde armen din i munnen når hun blir veldig veldig glad.

Som flere andre her skriver kan det da funke å alltid ha med en ball eller annen leke som du bare stapper inn i munnen i det hunden begynner å gire seg opp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Men er det biting eller holding? Min retriever vil gjerne holde armen din i munnen når hun blir veldig veldig glad.

Som flere andre her skriver kan det da funke å alltid ha med en ball eller annen leke som du bare stapper inn i munnen i det hunden begynner å gire seg opp :)

Hvorfor kan dere ikke bare lære hunden selvbeherskelse. Det er da ingen grunn til at en hund skal få gire seg opp og hverken holde eller bite i folk, uansett om den er en retriever eller ikke?!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor kan dere ikke bare lære hunden selvbeherskelse. Det er da ingen grunn til at en hund skal få gire seg opp og hverken holde eller bite i folk, uansett om den er en retriever eller ikke?!

Fordi jeg er lat? :P

Neida, på min egen hund har jeg ikke gjort noe med det fordi hun bare gjør det på folk hun kjenner godt og da er det ikke noe problem i hverdagen, synes jeg.

Om man synes det er ett problem burde man absolutt lære hunden sin det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor kan dere ikke bare lære hunden selvbeherskelse. Det er da ingen grunn til at en hund skal få gire seg opp og hverken holde eller bite i folk, uansett om den er en retriever eller ikke?!

Selvsagt kan man det, og det har jeg gjort med min hund. Tror trådstarter var ute etter måter å trene det inn på, og jeg skrev derfor ulike ting jeg har gjort for å få slutt på retrievernappingen. Har og trent på generell lydighet, grunnferdigheter, rally og LP som sammen med det andre har hjulpet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Selvsagt kan man det, og det har jeg gjort med min hund. Tror trådstarter var ute etter måter å trene det inn på, og jeg skrev derfor ulike ting jeg har gjort for å få slutt på retrievernappingen. Har og trent på generell lydighet, grunnferdigheter, rally og LP som sammen med det andre har hjulpet.

Så fint for dere at det virker. Det er nemlig ikke bare her inne det er vanlig at retrievere får lov til å oppføre seg slik, ute i rl er det en helt vanlig og akseptert unnskyldning at hunden er lab, flat eller golden derfor kan den ikke oppføre seg. Hadde hundeeiere giddet å lære hunden en god sitt fra den var liten, så hadde ikke dette vært et tema. Hvis hunden sitter kan den ikke gjøre så mye annet.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...