Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en tispe på 2 år som ennå biter når hun skal hilse på andre mennesker både kjente og ukjente. Det foregår i møtesituasjoner fordi hun blir kjempeglad og vill når hun møter mennesker og hopper og danser. Det skjer ikke ellers. Hvordan trene på dette? ?

Skrevet

Kanskje du kan gi henne noe å bite på/holde i (ball, kong, kosedyr e.l) når hun skal hilse sånn at "munnen er opptatt" med det istede for å bite folkene hun hilser på?

Skrevet

Kanskje dere skal legge hilsingen på hylla en stund. Lær hunden å sitte ved din side/ligge på plassen sin når dere møter noen kjente/det kommer noen. Kjefting og styr er i alle fall dødfødt. Men biter hunden, snapper den eller tar den et godt "hilsetak" rundt armen? All biting er jo ikke biting, men en uvane som er en del av hilseritualet til hunden. Jeg kjenner er par labradorer som hilser med munnen og det er i grunnen helt greit. Som @trulte sier, ville de ikke tatt armen om de hadde noe annet i kjeften :)

Hvis folk ute lokker på Tinka med pusepipestemme, kommer hun gjerne i hundre og hopper og danser på dem. Hun er jo liten, så hun velter ikke folk, akkurat. Hun kan jo være møkkete, men skal du på død og liv hilse på henne, får du ta det som det kommer. Jeg gidder ikke kjefte på en glad hund. Hvis folk overser henne, overser hun dem.

Skrevet

Min er også en hilsebiter, men bare på folk han kjenner godt. Kommer det noen er det kommandoen " bamse" som gjelder her. Da plukker han opp hva det måtte være, og vrikker rundt i ekstase:) Veldig ofte henter han en leke selv før hilsing. Jeg har portugisisk vannhund, og slik hilsebiting er veldig vanlig på rasen. Er også vanlig på andre apporterende hunder har jeg forstått.

Skrevet

Jeg har en tispe på 2 år som ennå biter når hun skal hilse på andre mennesker både kjente og ukjente. Det foregår i møtesituasjoner fordi hun blir kjempeglad og vill når hun møter mennesker og hopper og danser. Det skjer ikke ellers. Hvordan trene på dette? ?

Som flere andre skriver : la henne ha noe i munnen :) Ball, bamse, pinne - hva som helst.

Jeg kjente en golden retriever som hadde egen hilsehanske :lol:

Skrevet

er det en retriever? :) Jeg har en labrador på 17 måneder selv, har hatt samme problem, og har jobbet mye med det.

Jeg har forsøkt ulike ting, og fått ulike råd. Alt fra det får du aldri bort på en labrador til å bli anbefalt å bruke en grime. (prøvde ikke ut dette rådet)

Kan skrive kort om de ulike tingene jeg har prøvd så kan du se hva du vil prøve ut selv. :)

1. trene på å hilse ved at jeg har ham i bånd, og de som hilser har instruks om å snu seg bort med en gang han biter. når han ble rolig igjen snudde de seg igjen og hilste på. Dette kunne ta en stund. Regner med at du har prøvd det siden hunden din er 2 år nå. Jeg gjorde dette mest mens han var liten.

2. trene på å sitte ved siden av meg og passivt se på andre mennesker/hunder.

3. trene på at de som hilste på oss hadde godbit i hånden, og at han måtte sitte rolig for å få den. og da få klapp.

4. oppdretteren anbefalte at jeg skulle si ifra til ham når han begynte og rett og slett være tydelig på at det ikke var greit. Hun dro han litt i siden eller i øret. Hun møtte ham da han var nesten ett år, og hun gjorde det bare en gang så sluttet han å nappe henne. Så det hadde kanskje noe for seg, selvom jeg ikke prøvde dette selv.

5. Nå går det stort sett greit, om vi får besk av barn passer jeg på at han har en leke i munnen når han skal hilse på dem.

Jeg ville og trent mye på å være rolig med mange forstyrrelser rundt seg, trente på det parallellet og synes jeg begynner å få en veldig rolig og fin hund. Lykke til! :)

Skrevet

Men er det biting eller holding? Min retriever vil gjerne holde armen din i munnen når hun blir veldig veldig glad.

Som flere andre her skriver kan det da funke å alltid ha med en ball eller annen leke som du bare stapper inn i munnen i det hunden begynner å gire seg opp :)

Guest Gråtass
Skrevet

Men er det biting eller holding? Min retriever vil gjerne holde armen din i munnen når hun blir veldig veldig glad.

Som flere andre her skriver kan det da funke å alltid ha med en ball eller annen leke som du bare stapper inn i munnen i det hunden begynner å gire seg opp :)

Hvorfor kan dere ikke bare lære hunden selvbeherskelse. Det er da ingen grunn til at en hund skal få gire seg opp og hverken holde eller bite i folk, uansett om den er en retriever eller ikke?!
Skrevet

Hvorfor kan dere ikke bare lære hunden selvbeherskelse. Det er da ingen grunn til at en hund skal få gire seg opp og hverken holde eller bite i folk, uansett om den er en retriever eller ikke?!

Fordi jeg er lat? :P

Neida, på min egen hund har jeg ikke gjort noe med det fordi hun bare gjør det på folk hun kjenner godt og da er det ikke noe problem i hverdagen, synes jeg.

Om man synes det er ett problem burde man absolutt lære hunden sin det.

Skrevet

Hvorfor kan dere ikke bare lære hunden selvbeherskelse. Det er da ingen grunn til at en hund skal få gire seg opp og hverken holde eller bite i folk, uansett om den er en retriever eller ikke?!

Selvsagt kan man det, og det har jeg gjort med min hund. Tror trådstarter var ute etter måter å trene det inn på, og jeg skrev derfor ulike ting jeg har gjort for å få slutt på retrievernappingen. Har og trent på generell lydighet, grunnferdigheter, rally og LP som sammen med det andre har hjulpet.

Guest Gråtass
Skrevet

Selvsagt kan man det, og det har jeg gjort med min hund. Tror trådstarter var ute etter måter å trene det inn på, og jeg skrev derfor ulike ting jeg har gjort for å få slutt på retrievernappingen. Har og trent på generell lydighet, grunnferdigheter, rally og LP som sammen med det andre har hjulpet.

Så fint for dere at det virker. Det er nemlig ikke bare her inne det er vanlig at retrievere får lov til å oppføre seg slik, ute i rl er det en helt vanlig og akseptert unnskyldning at hunden er lab, flat eller golden derfor kan den ikke oppføre seg. Hadde hundeeiere giddet å lære hunden en god sitt fra den var liten, så hadde ikke dette vært et tema. Hvis hunden sitter kan den ikke gjøre så mye annet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...