Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en tispe på 2 år som ennå biter når hun skal hilse på andre mennesker både kjente og ukjente. Det foregår i møtesituasjoner fordi hun blir kjempeglad og vill når hun møter mennesker og hopper og danser. Det skjer ikke ellers. Hvordan trene på dette? ?

Skrevet

Kanskje du kan gi henne noe å bite på/holde i (ball, kong, kosedyr e.l) når hun skal hilse sånn at "munnen er opptatt" med det istede for å bite folkene hun hilser på?

Skrevet

Kanskje dere skal legge hilsingen på hylla en stund. Lær hunden å sitte ved din side/ligge på plassen sin når dere møter noen kjente/det kommer noen. Kjefting og styr er i alle fall dødfødt. Men biter hunden, snapper den eller tar den et godt "hilsetak" rundt armen? All biting er jo ikke biting, men en uvane som er en del av hilseritualet til hunden. Jeg kjenner er par labradorer som hilser med munnen og det er i grunnen helt greit. Som @trulte sier, ville de ikke tatt armen om de hadde noe annet i kjeften :)

Hvis folk ute lokker på Tinka med pusepipestemme, kommer hun gjerne i hundre og hopper og danser på dem. Hun er jo liten, så hun velter ikke folk, akkurat. Hun kan jo være møkkete, men skal du på død og liv hilse på henne, får du ta det som det kommer. Jeg gidder ikke kjefte på en glad hund. Hvis folk overser henne, overser hun dem.

Skrevet

Min er også en hilsebiter, men bare på folk han kjenner godt. Kommer det noen er det kommandoen " bamse" som gjelder her. Da plukker han opp hva det måtte være, og vrikker rundt i ekstase:) Veldig ofte henter han en leke selv før hilsing. Jeg har portugisisk vannhund, og slik hilsebiting er veldig vanlig på rasen. Er også vanlig på andre apporterende hunder har jeg forstått.

Skrevet

Jeg har en tispe på 2 år som ennå biter når hun skal hilse på andre mennesker både kjente og ukjente. Det foregår i møtesituasjoner fordi hun blir kjempeglad og vill når hun møter mennesker og hopper og danser. Det skjer ikke ellers. Hvordan trene på dette? ?

Som flere andre skriver : la henne ha noe i munnen :) Ball, bamse, pinne - hva som helst.

Jeg kjente en golden retriever som hadde egen hilsehanske :lol:

Skrevet

er det en retriever? :) Jeg har en labrador på 17 måneder selv, har hatt samme problem, og har jobbet mye med det.

Jeg har forsøkt ulike ting, og fått ulike råd. Alt fra det får du aldri bort på en labrador til å bli anbefalt å bruke en grime. (prøvde ikke ut dette rådet)

Kan skrive kort om de ulike tingene jeg har prøvd så kan du se hva du vil prøve ut selv. :)

1. trene på å hilse ved at jeg har ham i bånd, og de som hilser har instruks om å snu seg bort med en gang han biter. når han ble rolig igjen snudde de seg igjen og hilste på. Dette kunne ta en stund. Regner med at du har prøvd det siden hunden din er 2 år nå. Jeg gjorde dette mest mens han var liten.

2. trene på å sitte ved siden av meg og passivt se på andre mennesker/hunder.

3. trene på at de som hilste på oss hadde godbit i hånden, og at han måtte sitte rolig for å få den. og da få klapp.

4. oppdretteren anbefalte at jeg skulle si ifra til ham når han begynte og rett og slett være tydelig på at det ikke var greit. Hun dro han litt i siden eller i øret. Hun møtte ham da han var nesten ett år, og hun gjorde det bare en gang så sluttet han å nappe henne. Så det hadde kanskje noe for seg, selvom jeg ikke prøvde dette selv.

5. Nå går det stort sett greit, om vi får besk av barn passer jeg på at han har en leke i munnen når han skal hilse på dem.

Jeg ville og trent mye på å være rolig med mange forstyrrelser rundt seg, trente på det parallellet og synes jeg begynner å få en veldig rolig og fin hund. Lykke til! :)

Skrevet

Men er det biting eller holding? Min retriever vil gjerne holde armen din i munnen når hun blir veldig veldig glad.

Som flere andre her skriver kan det da funke å alltid ha med en ball eller annen leke som du bare stapper inn i munnen i det hunden begynner å gire seg opp :)

Guest Gråtass
Skrevet

Men er det biting eller holding? Min retriever vil gjerne holde armen din i munnen når hun blir veldig veldig glad.

Som flere andre her skriver kan det da funke å alltid ha med en ball eller annen leke som du bare stapper inn i munnen i det hunden begynner å gire seg opp :)

Hvorfor kan dere ikke bare lære hunden selvbeherskelse. Det er da ingen grunn til at en hund skal få gire seg opp og hverken holde eller bite i folk, uansett om den er en retriever eller ikke?!
Skrevet

Hvorfor kan dere ikke bare lære hunden selvbeherskelse. Det er da ingen grunn til at en hund skal få gire seg opp og hverken holde eller bite i folk, uansett om den er en retriever eller ikke?!

Fordi jeg er lat? :P

Neida, på min egen hund har jeg ikke gjort noe med det fordi hun bare gjør det på folk hun kjenner godt og da er det ikke noe problem i hverdagen, synes jeg.

Om man synes det er ett problem burde man absolutt lære hunden sin det.

Skrevet

Hvorfor kan dere ikke bare lære hunden selvbeherskelse. Det er da ingen grunn til at en hund skal få gire seg opp og hverken holde eller bite i folk, uansett om den er en retriever eller ikke?!

Selvsagt kan man det, og det har jeg gjort med min hund. Tror trådstarter var ute etter måter å trene det inn på, og jeg skrev derfor ulike ting jeg har gjort for å få slutt på retrievernappingen. Har og trent på generell lydighet, grunnferdigheter, rally og LP som sammen med det andre har hjulpet.

Guest Gråtass
Skrevet

Selvsagt kan man det, og det har jeg gjort med min hund. Tror trådstarter var ute etter måter å trene det inn på, og jeg skrev derfor ulike ting jeg har gjort for å få slutt på retrievernappingen. Har og trent på generell lydighet, grunnferdigheter, rally og LP som sammen med det andre har hjulpet.

Så fint for dere at det virker. Det er nemlig ikke bare her inne det er vanlig at retrievere får lov til å oppføre seg slik, ute i rl er det en helt vanlig og akseptert unnskyldning at hunden er lab, flat eller golden derfor kan den ikke oppføre seg. Hadde hundeeiere giddet å lære hunden en god sitt fra den var liten, så hadde ikke dette vært et tema. Hvis hunden sitter kan den ikke gjøre så mye annet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...