Gå til innhold
Hundesonen.no

Kanarifuglen Peggy


MaritaS
 Share

Recommended Posts

Da har altså hu der som synes burdyr er helt forferdelig fått seg en fugl.

Hvordan gikk det til?

Joda.

Vi var innom en dyrebutikk for å kjøpe litt mat til de firbeinte og tok som alltid en "svingom" innom dyrerommet. Der så dyrlegespiren en fugl som så ut som den ikke hadde det så godt, så jeg tok en til "svingom" innom kassa og sa ifra. Der kunne de fortelle meg at den hadde vært hos dyrlegen og bortsett fra en medfødt feil på høyrefoten helt frisk, men pga. skaden så kunne de ikke selge den. Så den var "free to a good home".

Vi gav nummeret vårt og sa at om den enda ikke hadde et hjem innen "da og da", så kunne vi ta henne.

Vi fant et fint, ubrukt bur på finn.no og en liten uke etterpå hadde vi kanarifugl i hus.

Hun heter altså Peggy Pegleg og har fått plass ved siden av meg ved skrivebordet mitt, så her sitter vi å kvitrer dagen lang.

Har begynt å se hvor tam jeg kan få henne, jeg tør ikke slippe henne ut av buret før hun er tam nok til å enten sette seg på fingeren min eller på en pinne jeg holder. Vi nærmer oss, hun har sluttet å få angst når jeg stikker handa inn i buret.

I går fikk vi et badekar i posten og det var stor stas, det så ut som det hadde regnet på dataskjermen min etterpå.

På det andre bildet kan dere se den misforma foten: den kloa som skal peke bakover har vokst forover.

20150331_171339_zpsbqwtouge.jpg

2015-03-24%2015.33.24_zpsu9e94c99.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint hun har fått seg et godt hjem! Men ja, løs, redd fugl er ikke så morsomt :lol:

Hva sier gutta om henne i hus?

Vi trenger flere bilder, for fin var hun :ahappy:

Gutta bryr seg fint lite, de er vant til at jeg er drar inn så mye rart av ymse dyr. Men jeg tenker som så at de skal få være i et annet rom/ute på tur når hun er ute og flyr.

Pusekatten var litt mer interessert - hun har tilfeldigvis samme fargene som Sylvester, så vi har hatt et par "I think I saw a puddy cat" øyeblikk her, men hun er så redd av seg så hun har skjønt at man ikke nærmer seg buret når menneskene er i rommet - og når vi ikke er i rommet så får ikke hun være det heller.

Kommer nok flere bilder etterhvert, akkurat nå blir det jo bare av en stakkar fugl på en pinne og det er ikke så fryktelig spennende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint at du tok henne til deg. :) Du burde kjøpe en til, fugler skal aldri være alene.

Av det lesestoffet jeg finner om kanarifuglen så er den primært en "solitary" art som finner sammen med partneren sin i parrings-sesongen, at de er territorielle (samme kjønn antar jeg de mener). Men læringskurven min går enda eksponensielt oppover, så om du kan vise meg noe spesifikt som sier noe annet så suger jeg til meg det jeg kan. Jeg sliter litt med at det meste man finner er om finkefugler generelt, ikke om kanarien spesielt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I veiledningen fra mattilsynet hvor kanarifugl er nevnt står det at de ikke skal bo alene, men i par eller flokker. Jeg er enig at det ikke er så mye spesifikt på kanarien, men det går jo ann å høre på et forum? Fugledamer pleier å være veldig engasjert! :)

Beinet fungerer fint i det daglige? Hadde ikke sett at det ikke var normalt om jeg ikke viste det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I veiledningen fra mattilsynet hvor kanarifugl er nevnt står det at de ikke skal bo alene, men i par eller flokker. Jeg er enig at det ikke er så mye spesifikt på kanarien, men det går jo ann å høre på et forum? Fugledamer pleier å være veldig engasjert! :)

Beinet fungerer fint i det daglige? Hadde ikke sett at det ikke var normalt om jeg ikke viste det!

Den ene kloen får hun ikke brukt i det hele tatt, men merker ikke noe på henne egentlig. Veldig aktiv og har fått dreisen på huskene også selv om hun ikke klarer å gripe med ene foten. Av og til så sklir hu av, men klarer det som oftest på andre forsøk ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag trakk jeg for alle gardinene i stua og åpna burdøra. Først klatra ho ut på kanten og satt der litt før hu fant ut at det var litt ekkelt, så hoppa hu rundt i buret i ett kvarters tid før ho plutselig satt på toppen av buret. Etter en liten runde i stua havna ho på kattestativet. Nå sitter hun på ei puta i sofaen (håper ikke ho bæsjer). Spent på om hun finner veien inn i buret igjen.

DSC_0009_zpskf5lbpql.jpg

Hva er det du holder på med da, Store Rovdyr?

DSC_0011_zpsngebip25.jpg

Her bor jeg!

DSC_0019_zpsyihsc1z5.jpg

Nå sitter hun som en kjempestor ball på den tykke pinnen sin. Ble nok litt sliten av lufteturen.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så søt :D Høres ut som hun kommer til å få det fint hos deg, der hun får luftet vingene sine :-) Kan kanarifugler bli tamme egentlig? Slik som undulater?

Det er et godt spørsmål! Ut ifra hva jeg leser - så nei. Men jeg synes jeg har sett stor endring på henne bare den lille uka hun har vært her. Hun er ikke redd meg og landet like ved siden av meg når hun var ute å fløy nå selv om hun hadde mange plasser å velge i mellom. Så jeg ser ikke bort ifra at hun kan bli veldig fortrolig etterhvert.

Men jeg sitter jo ti cm. fra henne hele dagen bortsett fra når jeg sover eller holder på med hundene, så jeg er kanskje en del av inventaret for henne ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så nydelig hun er!

Etter min erfaring så kan kanarifugler bli veldig tamme de og. Ikke like tamme som undulater, som ruller rundt og sover med deg, men sånn sitte på hånden og være med i hverdagen hjemme :)

I går så landet hun på hodet mitt og spiste frokost sammen med meg (dvs. hun satt på stolen å så på) :D Virker som hun foretrekker å lande i nærheten av oss når hun flyr rundt, det er veldig koselig!

20150403_094325_zpstxfzopmt.jpg

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååhhhh så koselig tråd :) Jeg hadde en skikkelig tam undulat i maaaaaange mange år. Han var frittflyvende og ble bare stengt inne i buret når vi skulle åpne vinduer etc.... fugler er skikkelig koselig, bare å høre på alle lydene de lager er jo herlig. Lykke til med kanarien, dere blir nok godt venner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Siden sist har vi skaffa litt større bur.

Men det er noe vi sliter litt med: Når vi har burdøra oppe så er det sjeldent hun vil ut og fly og når hun først kommer seg ut så finner hun ikke veien inn igjen (åpner alle dørene på buret og har pinner utenfor døråpningene), så vi får henne ikke inn igjen før hun er for sliten til å gjøre mer motstand og hopper opp på en pinne/lander i en plante - det er jo ikke akkurat sunt for en liten fuglekropp som skal ha mat nesten hele tiden. 

Ellers går det bare bra. Hun så veldig pjusk ut over sommeren, men det var visst bare fjærene som sku byttes ut etter eggleggingen (la totalt rundt 5 egg), så det var ikke noe å bekymre seg over. 

Har også bytta ut kalksteinen fra en sånn firkanta kloss som hu ikke skjønte at man kunne spise på med en sånn skjell-sak som hun nå knasker på flere ganger om dagen. Suksess! 

 

20151031_145516_zpso6ackbko.jpg

Ellers er bading det beste i hele verden! Om morgenen så piper hun helt til jeg får bytta vann på badestampen, da er det rett uti for en liten dukkert. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
    • Ingen fremgang på utgangsstilling. Han setter seg konsekvent ned i 90 graders vinkel mot meg om venstre hånd er tom. På den lyse siden er direkte levering av apportbukken konsekvent nå. ..for tiden. Kan belønnes med kampeleke eller et nytt kast. Gir håp om å få utgangsstilling på tom hånd en dag.  Den største utfordringen vi har er manglende IVER på tom hånd. Den viser seg i sitt og dekk, spin og twirl, hvor han er uengasjert og treg uten godisen i hånden. Trenger ikke være foran nesen hans, jeg kan stå på litt avstand med hendene i ro, men det MÅ være godis i dem - ikke i lommene, ikke på hylla, men i hånden - for å få IVER og fart i bevegelsene. Han er SÅ flink når jeg har godisen i hendene. Lineføring/fvf har vi mer fremgang med på tur. Her tilbyr han bedre og bedre posisjoner over lengre tid, med iver, fordi han har skjønt at godisen BLIR plukket opp fra lomma, eventually.  Det hele handler vel om å ha tillit til prosessen. Rome wasn't built in a day.  Han er forøvrig vokterhund med stor V. Ansvarsbevisst som få. Ble irritert av at jeg nettopp flyttet meg fra skrivebord til sofa i samme rom, for da "måtte" han også reise seg fra det harde gulvet han foretrekker ligge på, og flytte seg de to metrene etter meg. Han så hvor jeg satte meg, lenger inn i rommet uten mulighet for å stikke av uten å måtte passere ham, men avstanden.. Han sukket tungt og irritert over the inconvenience jeg påførte ham, før han motvillig - på eget initiativ - fulgte etter og la seg ned igjen. Max en meters avstand for god sikkerhet ser ut til å være regelen han har lagd for seg selv. 
    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...