Gå til innhold
Hundesonen.no

Urinveisinfeksjon som ikke går over


Tonje
 Share

Recommended Posts

Blaze er halvveis på antibiotika-kur nr to mot en infeksjon, men foreløpig viser han ingen bedring. Neste steg vil isåfall bli røntgen og ultralyd av urinblæra.

Noen erfaringer med det samme? Hva var det og hva slags behandling måtte til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Enten fikk han feil type antibiotika i første kur (ulike bakterier krever ulike typer antibiotika, det er derfor vi tar prøver av urin mm som sendes til dyrkning og resistensbestemmelse - det siste betyr at man finner ut hvilke typer antibiotika som virker på den bakterien man får oppvekst av)
  • eller så har han en eller annen predisponerende faktor for infeksjon, slik at ny infeksjon oppstår raskt etter at en tidligere er behandlet. Slike faktorer kan enten være hormonelle/biokjemiske - som feks sukkersyke, eller stress (høyt kortisol) av en eller annen grunn, medisiner man bruker som demper immunforsvaret, eller annen sykdom som demper immunforsvaret. Eller man kan ha anatomiske predisponerende faktorer, som feks misdannelser i indre urinveger (som lager lommer og reservoiar for bakterier).
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke tatt bakterieprøve, så da håper jeg svaret ligger der og at atibiotikaen bare ikke har rukket å fungere ennå.

Han tisser normalt bortsett fra et par timer etter hovedturen. Da må han tisse mye, og har ikke full kontroll på stoppkrana heller. Merkelige greier altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke tatt bakterieprøve, så da håper jeg svaret ligger der og at atibiotikaen bare ikke har rukket å fungere ennå.

Han tisser normalt bortsett fra et par timer etter hovedturen. Da må han tisse mye, og har ikke full kontroll på stoppkrana heller. Merkelige greier altså.

Hvor gammel er han?

Eldre hunder kan få besvær med prostata. Og da får de vannlatingsproblemer. I tillegg kan eldre individer sannsynligvis (siden dette skjer hos mennesker også) få problemer med hormonproduksjon av et hormon som sørger for at urinen oppkonsentreres. (ADH - anti-diuretisk-hormon), men da vil man helst merke problemene på nattestid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er jo ikke gamle karen, han fyller fire om en måneds tid.

Han maser ikke om natta og tisser som sagt helt vanlig resten av døgnet. Det ser heldigvis ikke ut til at det gjør vondt, men jeg kan jo ikke være sikker..

Jeg synes også at han har mistet vekt de siste par ukene, men det kan jo ha andre årsaker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke tatt bakterieprøve, så da håper jeg svaret ligger der og at atibiotikaen bare ikke har rukket å fungere ennå.

Han tisser normalt bortsett fra et par timer etter hovedturen. Da må han tisse mye, og har ikke full kontroll på stoppkrana heller. Merkelige greier altså.

Riktig antibiotikum fungerer vel stort sett veldig fort når det gis, så om det ikke har virket til nå, ville jeg trodd det enten er feil type eller noe annet som er galt.

Kan det være urinstein, prostataproblemer, andre ting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Riktig antibiotikum fungerer vel stort sett veldig fort når det gis, så om det ikke har virket til nå, ville jeg trodd det enten er feil type eller noe annet som er galt.

Kan det være urinstein, prostataproblemer, andre ting?

Det samme har jeg erfart, så jeg tror ikke det blir å fungere nå heller selv om jeg håper.

Det kan sikkert være noe annet enn uvi (det tror jeg hvertfall, han har liksom ikke de klassiske symptomene), får undersøke det nærmere når vi skal tilbake til vet over påska. Rart han ikke tok bakterieprøve med en gang eller?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme har jeg erfart, så jeg tror ikke det blir å fungere nå heller selv om jeg håper.

Det kan sikkert være noe annet enn uvi (det tror jeg hvertfall, han har liksom ikke de klassiske symptomene), får undersøke det nærmere når vi skal tilbake til vet over påska. Rart han ikke tok bakterieprøve med en gang eller?

Skulle til å si det samme, det høres jo egentlig ikke ut som urinveisinfeksjon i det hele tatt. Da tisser man jo oftest lite og ofte. Drikker han mer også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et tips til infeksjon i urinveiene. Det er mye mer effektivt enn tranebær. Det er melbærblader. De fins rundt omkring i landet vårt. Ligner litt på tyttebærlyng.
Bladene tørkes og så lager jeg et uttrekk av bladene. Hunden drikker dette i stedet for vann et par ukers tid. Det har en helt utrolig antiseptisk effekt.
Også mulig å få kjøpt tørkede blader på eBay.

http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/arct_uva.htm

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle til å si det samme, det høres jo egentlig ikke ut som urinveisinfeksjon i det hele tatt. Da tisser man jo oftest lite og ofte. Drikker han mer også?

Ikke sånn veldig merkbart, men det er litt mindre vann i skåla når jeg skifter nå enn til vanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakket med veterinæren på tlf i ettermiddag og han mener fremdeles at det er en urinveisinfeksjon og at det ikke var noen krise å vente med videre utredning til over påske. Så da blir det røntgen av blæra. Glemte å spørre han om bakterieprøve, men skal gjøre det når vi tar kontakt igjen.

Jeg nevnte igjen dette at han ikke tisser lite og ofte, men en gang og mye, i tillegg til at han har gått ned 400 gram på knappe to uker. Magefølelsen min stemmer ikke med uvi, men nå er ikke jeg veterinær heller, så får følge rådene hans den neste uka og se hva som skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke etter frokosten, men det går ikke mange timene etter middag før han vil ut.

Vekttap og tissing betyr ofte, men ikke alltid - sukkersyke. (hos mennesker i hvert fall, og tror ikke hunder er så veldig ulike oss...). Mange blir også mer tørste, men det kan variere, og jeg har bla en kollega som fikk sukkersyke som godt voksen - etter å ha vært lege i mange år - og fordi hun kun hadde vekttap uten tørste - tok det litt tid før hun innså hva som feilte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vekttap og tissing betyr ofte, men ikke alltid - sukkersyke. (hos mennesker i hvert fall, og tror ikke hunder er så veldig ulike oss...). Mange blir også mer tørste, men det kan variere, og jeg har bla en kollega som fikk sukkersyke som godt voksen - etter å ha vært lege i mange år - og fordi hun kun hadde vekttap uten tørste - tok det litt tid før hun innså hva som feilte.

Veterinæren mente ut i fra urinprøven at det ikke var det, men vi får forhåpentligvis funnet ut av det på neste besøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg leverte inn en urinprøve igjen i dag for å kontrollere om tablettkuren har virket, og joda, den var helt fin den. 'Supert!' tenkte jeg, men måtte svelge i meg den da han i ettermiddag har drukket en del og nettopp maste om å få ut å tisse, mye... Hva fanden er dette da?

Jeg tenker jo at det er normalt at når man drikker mye, så tisser man mye, og kanskje er det ikke noe å stresse med, men siden han aldri har gjort sånn såpass jevnlig før så tror jeg det er en grunn til det.

I påska merka jeg ikke noe til det, for da gikk han ut og inn som han ville og det ble vanskelig å følge med. Jeg skal i hvert fall begynne å ha et ekstra øye på den vannskåla. Neste steg blir da antageligvis røntgen av blæra. Æsj altså :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...