Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken hunderase passer meg da?


tigerstripps
 Share

Recommended Posts

Jeg planlegger nå kjøpet av min helt egne første hund. Problem nummer en er alltså hvilken hunderase jeg vil ha og hva som også passer meg. Så da tenkte jeg at dere her inne kanskje hadde noen forslag :)

Jeg er liten så jeg vil gjerne ha en hund som jeg er i fysisk stand til å holde igjen. Likevel så er jeg ikke helt der at jeg vil ha noe bittelite. Jeg tenker at helst ingenting lavere enn rett under kneet. Jeg er en myk person. Jeg liker ikke konflikter eller lignende så jeg vil gjerne ha en hund som også er myk, lett å belønne og lett å føre.

Jeg er aktiv og glad i å være ute så tror jeg kan gjøre de fleste hunder fornøyd med tanke på fysisk aktivitet og variasjon i dette. Har hatt noen jakthunder og nå en boxer i familien så er hundevant. Har også eid flere hester en del år. Jeg er kreativ og glad i utfordringer når det kommer til både innlæring og problemløsning. Har ganske god tålmodighet også. Glad i en god latter så skulle det være en hund kjent for mye klovnestreker slik som boxeren er jeg bare glad. Det finnes ikke noe mer sjarmerende enn en hund som vet hvordan få deg til å le midt i en alvorlig situasjon. Det er noe jeg setter stor pris på i familie hunden vår. Jeg er ikke noe fan av bjeffing og piping, men dette er noe jeg er villig til å stryke av listen om hunden holder de fleste andre kriteriene/ønskene.

Jeg har også en god venn som er hundeinstruktør. Noe jeg har tenkt til å bruke flittig for å få best mulig verktøy for å oppdra, stimulere hunden psykisk og finne akkurat den hundesporten jeg liker best, men også hunden trives med. Forløbig liker jeg veldig godt lydighet og spor. Dette vet jeg ettersom jeg har vært hjelpeinstruktør på mange av min venns varierende kurs. Jeg har også meldt meg inn i den lokale hundeklubben og har tenkt å bruke familiehunden noe fremmover for å komme litt inn i miljøet slik at jeg har ekstra motivasjon til å være aktiv med min egen hund også når min venn ikke er tilstede.

Er det noe mer dere lurer på så bare spør.

Jeg har noen raser jeg har sett på, men vil gjerne se hva dere skriver før jeg avslører noen av de hundene jeg tenker på. Det er nemlig langt fra alle som fyller kriteriene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker som så at har du drevet med hest, er du ganske sterk :) Som du får en hest til å følge deg i leietauet, kan du faktisk lære en hund å gå pent i bånd. Ja, ikke helt på samme måte, da :P De hundene jeg har hatt fra de var valper, har aldri fått trekke i båndet. Når de lærer fra de er små at båndet aldri skal være stramt, er det egentlig ikke så viktig hvor stor hunden er. Vel, så har du selvfølgelig aldri noen garanti for at du ikke innimellom må kunne mestre hunden fysisk, men jeg ser ikke at det er noe i veien for at du skulle kunne ha en golden, BC, eller annen hund av "normal" størrelse. Bjeffing og piping er da også for en stor del et oppdragelsesspørsmål. Hvorfor ikke en boxer?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, nå er jeg jo vant til at vi har familiehund og at det er litt lite kontroll på hvordan man trener hunden, belønner hunden og oppdrar hunden. For det meste er det null fysisk straff. Aldri hørt dem ta i hunden så hun hyler. Vet de en periode når hun var umulig unghund og spinnvil brukte å legge henne på siden for å roe henne. Ellers er det mest kjefting fordi de er veldig dårlige til å være konsekvent, så det er vel fasiten min jeg glemmer at dette blir min hund og etter mine regler.

Er bare så lei av å bli dratt rundt i hytt og pine av denne kjøteren som jeg er så glad i. Det gjør det mindre givende å ta henne med på tur. Ellers har jeg jo hatt mine tre hester med på tur samtidig i bånd, men også løs. God innkalling på to av dem ettersom jeg hadde dem fra de var ung. Jeg vet at jeg kan både trene og håndtere dyr, men vil gjerne legge best mulig til rette for ikke å miste gleden av det. Jeger også i den formening at en hest er stor i kropp, men myk i sinn. Det er lite press som skal til for å få en hest til å dempe eller trekke seg unna. Jeg har selv trent hestene mine uten fysisk avstraffelse og nesten bare positivt (hadde en pøbelponni jeg måtte tå i manken noenganger å snakke til for hun skulle spise opp folk)

En bc er jo stor, men den er jo ikke en muskelbunt som det feks en boxer er. Den er jo også noe lettere å lære fin båndskikk og har jo større sammarbeidsvilje enn en boxer. jeg har tenkt litt på bc'n faktisk, men er noe usikker. De har et høyt stressni har de ikke?

Det er kanskje ikke så kult med en liten ADHD jente som meg som ikke klarer å finne helt ro selv. Kan liksom ikke overføre min "calm" til hunden. Jeg har jo ikke noe. Hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Bc kan jo variere i størrelse fra ca 15 kg til ca 30 kg men den er mye mer førerorientert enn en boxer da. Har du lyst har du lov. Du lærer deg teknikker for å holde kontroll. Er heller ikke så høy men har da hatt to hunder på hver 30 kg oversosiale med mennesker og hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Myk, lett å belønne, lett å føre, førerorientert, lite lyd (min er det ekstremt lite lyd i), aktiv, kan brukes til ulike hundesporter, anvendelig - det som slo meg var engelsk springer spaniel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om jeg uttrykte meg uklart, eller om du bare sa det sånn uten videre, men jeg har aldri noen sinne brukt fysisk avstraffelse på mine hunder, eller lært dem noe som helst ved brukt av makt eller tvang. All innlæring har vært positiv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om jeg uttrykte meg uklart, eller om du bare sa det sånn uten videre, men jeg har aldri noen sinne brukt fysisk avstraffelse på mine hunder, eller lært dem noe som helst ved brukt av makt eller tvang. All innlæring har vært positiv :)

Nei nei nei nei nei! Vet at det er ganske utdatert i hundeverdenen, men det er noe som er ganske vanlig i hesteverdenen derfor ville jeg presisere det ettersom jeg automatisk tror at alle er klar over hvor mye negativ forsterkning og positiv straff det brukes i hestemiljøet. Det var ikke overhode ment mot deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva tenker du om pelsstell?

Jeg har vært i ganske lik situasjon som deg. Familieboxeren var min beste venn, men han hadde sine unoter. Det største problemet var at han trakk i båndet, og det var umulig å få slutt på. Det var kun etter han ble gammel og grå at det var koselig å gå med han i kort bånd. Derfor var jeg også bekymret for dette med størrelse og styrken til hunden da jeg skulle få meg egen.

Det eneste jeg kan si er at det er noe helt annet når man oppdrar en hund alene, og med et klart bilde av hva man ønsker. Min hund fikk ikke gå i flexi før den lærte hva kortbånd betydde, jeg var nøye med å trene på å gå pent fra starten, vi gikk på valpekurs, og jeg hevet ikke stemmen en eneste gang det første året. Det der får du til, enten du velger boxer, BC eller noe helt annet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei nei nei nei nei! Vet at det er ganske utdatert i hundeverdenen, men det er noe som er ganske vanlig i hesteverdenen derfor ville jeg presisere det ettersom jeg automatisk tror at alle er klar over hvor mye negativ forsterkning og positiv straff det brukes i hestemiljøet. Det var ikke overhode ment mot deg.

Å ja. Da jeg var ung for 100 år siden, var vi ganske tøffe og brukte mye pisk og sjenkler. Det var jo slik vi lærte å behandle hesten :( De siste årene har jeg bare vært borti curlyhester som vi red skoløse og bittløse og som fulgte oss som hunder. Men det var jammen meg mye tungt arbeid, likevel :P

Endret av ida
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva tenker du om pelsstell?

Jeg har vært i ganske lik situasjon som deg. Familieboxeren var min beste venn, men han hadde sine unoter. Det største problemet var at han trakk i båndet, og det var umulig å få slutt på. Det var kun etter han ble gammel og grå at det var koselig å gå med han i kort bånd. Derfor var jeg også bekymret for dette med størrelse og styrken til hunden da jeg skulle få meg egen.

Det eneste jeg kan si er at det er noe helt annet når man oppdrar en hund alene, og med et klart bilde av hva man ønsker. Min hund fikk ikke gå i flexi før den lærte hva kortbånd betydde, jeg var nøye med å trene på å gå pent fra starten, vi gikk på valpekurs, og jeg hevet ikke stemmen en eneste gang det første året. Det der får du til, enten du velger boxer, BC eller noe helt annet. :)

Når du som har vært i samme situasjon som meg så blir jeg litt mer positivt innstilt. Kanskje man skal fjerne størrelsen fra kriteriene. Jeg liker jo større hunder. J

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ja. Da jeg var ung for 100 år siden, var vi ganske tøffe og brukte mye pisk og sjenkler. Det var jo slik vi lærte å behandle hesten :( De siste årene har jeg bare vært borti curlyhester som vi red skoløse og bittløse og som fulgte oss som hunder. Men det var jammen meg mye tungt arbeid, likevel :P

Ja de blir enda lært opp sånn, men miljøet er blitt mer splittet. Det er litt ekstremt da begge veier. Så mye krangling mellom de som ikke engang rir hestene fordi de mener det er galt og skadelig og de som da er ganske heftige på å konkurrere og bytte ut hester som sokker. De midt i mellom er mye bedre synes jeg :) men jeg var på den ene ekstremsiden en stund ;)

P.S pelsstell er greit bare jeg slipper å nappe noe som helst!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du som har vært i samme situasjon som meg så blir jeg litt mer positivt innstilt. Kanskje man skal fjerne størrelsen fra kriteriene. Jeg liker jo større hunder. J

Jeg er 160 høy og hadde to malamuter som til sammen veide nesten 90 kg, ganske mye mer enn det jeg veier, men man greier å holde dem når man må. Og sånn med unntak av spesielle situasjoner hvor noen hunder kanskje girer seg opp litt ekstra så takler man det meste med god hverdagslydighet. Kommer man dit hen at man får et problem med str eller styrke så finnes det jo også kjekke hjelpemidler som grime eller gå pent seler slik at man uten problem kan håndtere det og trene på å bli bedre :) Vil du ha større hund så gå for det du har lyst på :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er mine tre damer. Den hvite kan man vel si var en supersmart, mild og godlynt dame, men ikke noe glad i fremmede og veldig vanskelig å motivere, likevel trofast og svært glad i sine aller nærmeste. Hun likte å leke innkallingsleker og drive med litt avansert trening for hodet, slik som farger og former og ord. Hun var en racer på ord.

Flekken var hyper, smart og lettlært. Fantastisk artig hest å jobbe med. Leter etter noe av det samme i en hund egentlig. Masse motor, masse vilje, men lett å motivere og lede. Den hesten der trente meg like mye som jeg trente henne.

Når jeg lærte innkalling på henne så lærte hun seg fort å kjede sammen adferd. Så hun løp bort, ventet til jeg kalte henne inn, kom i full fart for godbit. Gikk litt sammen med meg og pån igjen. Tenkte jeg skulle prøve å se hva som skjedde om jeg ikke kalte henne inn. Da prøvde hun å øke avstanden tee ganger før hun tilslutt sto sånn 100 m borte og vrinsket for at jeg skulle rope henne inn så hun kunne belønnes. Teite ponnien.

Den røde, oi oi sier jeg bare. Skulle hun vært en hunderase ville jeg nok sakt Rottweiler. Hun var tøff. Hun hørte ikke på noen andre og jeg var direkte bekymret for å la andre passe hestene mine, ikke fordi hun skadet noen, men hun tvang dem til å kose med seg eller om hun ikke likte dem jaget de ut av gjerdet. Hun var skikkelig bøllete med mennesker hun ikke hadde respekt for og var kun lydig med meg, men med meg var hun eksemplarisk og et arbeidsjern uten like. Hun ville bare mer heletiden. Hun var helt ekstrem på oppmerksomhet, jaget de andre hestene fra meg og var skikkelig intens på å følge med på hva jeg enn gjorde og ba om. Hun var ikke den raskeste å lære, men hun tok det igjen med viljen til og at hun virkelig ville. Henne trengte og kunne jeg ikke bruke godbiter på. Hun hadde ikke tid til å spise når vi trente. Hun hadde også vokter tendenser x) eller kanskje det var ressursforsvar, men ingen fikk komme inn til dem om ikke jeg hadde tatt de med inn engang først. Hun jaget hunder, katter og rein ut av gjerdet sitt (måser også de syntes dette var kult så de terget henne ofte med å fly opp og lande igjen) hun prøvde seg på en elg engang når den gikk utenfor gjerdet hennes....... Gikk vi på tur kunne hun vise aggressiv adferd mot mennesker og dyr som kom mot oss. Så hun var en heftig sak å holde kontroll på, men sånn sett så var det ingen jeg hadde et så godt vennskap til som min lille røde drage.

Jeg skriver dette også for å gi et bilde av hvilken type dyr jeg har håndtert. Hvordan de var og hva jeg egentlig er i stand til å takle. Jeg bruker å undervurdere meg selv å prøve å velge den lette utveien fordi jeg er redd for å feile, men når jeg først står oppi det så er det liksom ingen ende på motet og tålmodigheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også ca 160 høy, veier 45 kg, og jeg har to hunder som til sammen veier rundt 45-50 kg til sammen. Den yngste er bare valpen, mens eldstemann er en 30kilos labrador. Hun har mye krefter hvis hun først VIL noe. Men det er virkelig bare å lære dem fra de er små (og ikke så sterke :P ) at de ikke får lov til å dra i båndet. Man trenger ikke gjøre det ved å straffe dem, men stopper man opp eller bare klikker inn at de ikke skal trekke så er mye gjort :) Går som regel fint så lenge man bare er konsekvent fra de er små. :)

EDIT: Så vil du ha en stor hund: Kjør på ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo hatt noen raser jeg har vært forelsket i av utseende, men også gemytt, men dette har jo hovedsakelig vært individer. Jeg kjøper jo ikke akkurat den hunder tenker jeg.

Labradoren (fordi det er en safe rase tenker jeg)

Rottweileren (det er litt spesielle omstendigheter for at jeg tar denne)

Pyrineisk gjeterhund FR typen

Border collie (noe engstelig for stressnivået og at jeg er litt avskrekket over alle som mener denne kun er for hardbarka folk som vil helt opp til tops i lydighet eller agility)

Australian cattledog (er råkule å se på, men vet ikke noe særlig om de da og jeg skal ikke velge hund av utseende)

Tolleren (har jeg hørt er dem "lette" border collien, men har fått med meg at de sliter litt med en del helseplager?)

Ellers så er jeg ganske glad i spisshunder, men de er jo så sære og selvstendige. Artige er de jo. Hadde en samojed her oppe som tok med seg et traktordekk og kom hjem med dekket og en rev i kjeften. Så ja. Nå har heldigvis vi bare rein og rev her oppe så mye vilt og husdyr som en hund med mye jakt i kan spise opp eller skremme har vi ikke.

Har sikkert flere på listen, men er klar over at de fleste hundene jeg tenker på ikke akkurat går innenfor mange av kriteriene mine. Det er jo en grunn til at jeg måtte spørre her inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte en del på puddel før, men jeg har helt fjernet den fra listen, jeg nekter å nappe hunden. Springeren høres interessant ut, har møtt en her i nabolaget og han er ganske fin. Gøyal og liker faktisk min hund. Hun skremmer han ikke med sin noe voldsomme væremåte. Men så ga det meg liksom ikke den følelsen. At dette måtte være hunden for meg. Cocker spaniel hadde tanten min, Kaisa het hunden. Snill som dagen var lang. Fin liten dame, men da er kanskje springeren mer aktiv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte en del på puddel før, men jeg har helt fjernet den fra listen, jeg nekter å nappe hunden. Springeren høres interessant ut, har møtt en her i nabolaget og han er ganske fin. Gøyal og liker faktisk min hund. Hun skremmer han ikke med sin noe voldsomme væremåte. Men så ga det meg liksom ikke den følelsen. At dette måtte være hunden for meg. Cocker spaniel hadde tanten min, Kaisa het hunden. Snill som dagen var lang. Fin liten dame, men da er kanskje springeren mer aktiv?

Stakkars puddærn, da. Måkke nappen :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei vet dere jeg har faktisk ikke aning. Jeg kan starte å gråte av hvilken som helst hund/rase som er i sitt ess.

Om det er en greyhound i ekstrem fart, en elghund som loser, en setter som gjør stand, en BC som gjeter eller en polarhund forran slede. Jeg blir aldri helt klar over hva jeg vil ha når jeg ser alt dette flotte man kan gjøre med sine hunder.

En liten potethund er jo flott. De er jo litt enklere å gjøre fornøyd, men hvor deilig må deg ikke være å ha en hund du vet er bygd for noe og bruke den til nettopp det. Nåja det har nok sine ulemper. Og man ser nok like mye vakkert i disse hundene som riktignok ikke er avlet for et bestemt formål. Man blir bare litt rørt og poetisk når man ser langbente mynder bevege seg i slow motion. Må slutte med slikt.

Jeg kommer aldri til å finne hund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...